Arkitektutdanning

Master i arkitekturvern er et nytenkende utdanningsprogram ved AHO som tar for seg bevaring, forvaltning og fornying av eksisterende bygninger.   Utdanningen er et deltidsstudium over tre år og omfatter 90 studiepoeng som tilsvarer ett og et halvt års fulltidsstudier. Målgruppe for utdanningen er sivilarkitekter, kunsthistorikere, etnologer, sivilingeniører med behov for formell videreutdanning innen bygningsvern. Programmet er delt inn i 8 seminarmoduler basert på intensiv undervisning og selvstudium.     Enkelte seminarmoduler vil også være åpne for håndverkere, konsulenter, produsenter, utdanningsinstitusjoner og eiere av fredede bygninger med spesialkompetanse eller spesiell interesse for bygningsvern.     Faglig innfallsvinkelBetegnelsen "arkitekturvern" omfatter bevaring, fornying og forvaltning av de bygde omgivelser. Bygninger forstås her ikke kun som tekniske eller estetiske objekt, men som brikker i et stort kulturhistorisk puslespill, med mange lag av mening. Ulike fagtradisjoner har befattet seg med ulike biter av dette puslespillet.   Målet med AHOs satsing på arkitekturvern er å samle disse innfallsvinklene til et bredt og tverrfaglig forum som søker en helhetlig forståelse av de bygde omgivelser.   Den nye mastergraden i arkitekturvern reflekterer denne brede og tverrfaglige holdningen til bygningsarven. Studiet er basert på teoretisk så vel som praktisk arbeid, og etablerer en felles faglig plattform for de mange ulike faggruppene som arbeider innenfor bygningsvernfeltet. Studiet favner både arkitekturhistorie, verneideologi, teknisk konservering, håndverkskunnskap og forvaltningsrett, og utgjør et bredt anlagt spesialiseringstilbud til alle som arbeider med vern, forvaltning eller fornying av eksisterende bebyggelse.   I undervisningen vektlegges kunnskap i fagets historie, teknisk kunnskap, analytiske evner, evne til teoretisk forståelse og evne til faglig kritikk. Undervisningen skjer med bevissthet om bygninger og bygningsmiljøer både som historiske og sosiokulturelle produkter og som resultat av arkitektoniske og håndverksmessige intensjoner.   Studiet vil ta opp og drøfte problemstillinger arkitekter og andre både i forvaltning og egen praksis møter. Det er også en god forberedelse til et evt. senere doktorgradsarbeid, der tema i masteroppgaven kan videreføres i et mer omfattende doktorarbeid.   FinansieringI følge Kunnskapsdepartementets retningslinjer skal all videreutdanning eksternfinansieres og ikke dekkes over universitetenes ordinære budsjetter. Hvert studium medfører et totalbeløp pr. student kr. 90.000. Innbetaling av kursavgift skjer i rater på 15.000,- pr. semester. I tillegg kommer semesteravgift på kr. 627,50 (pr. 2007). Studiet gir full studentstatus, med tilgang til skolens dataressurser, bibliotektjenester osv. Andre interesserte som tar enkle kurs, betaler egen pris pr. kurs avhengig av kursets omfang. [-]

Master i landskapsarkitektur ved AHO møter kravene til en samtid i stadig utvikling ved å fokusere på utforming, planlegging, og forvaltning av urbane landskap, og ved å sette disse temaene i historisk, geografisk og teoretisk sammenheng. I en kombinasjon av praktisk og teoretisk tilnærming til fagområdet urban landskapsarkitektur, tilbyr MLA-studiet ved AHO fremtidens landskapsarkitekter en fagforståelse innen design, og da med relasjon til samfunn, kultur, historie og teori. AHO utdanner landskapsarkitekter som kan møte komplekse designoppgaver i urban kontekst med omfattende fagforståelse der landskapet er premiss for byen. Studieprogrammet Master i landskapsarkitektur er et fulltidsstudium som går over 4 semestre/2 år og gir 120 studiepoeng. Studiet er tilknyttet Institutt for urbanisme og landskap.   Studentene får undervisning i konseptutvikling og prosjektering der landskapsarkitekturens problemstillinger blir løst innenfor studiobaserte programmer, organisert etter AHOs mønster med ett studiokurs og ett fordypningskurs per semester. Med vekt på design og konseptutvikling vil studiet gi mulighet til å se både landskap og urbanisme i nytt lys gjennom utvikling av analysemetoder og prosjekteringsprinsipper fra begge fagområder. Målet er å skape faglige dialoger og holdninger som igjen danner nye tenkemåter og handlinger. Slik bidrar landskapsarkitekturstudiet til å utvikle arkitektur, urbanisme og landskapsarkitektur.   Hvert semester arrangeres ett studiokurs og ett fordypningskurs innenfor feltet landskapsarkitektur. Fra 2. semester kan studenter også søke seg over på øvrige kurs innen urbanisme eller arkitektur.   Etter endt utdanning finnes det mulighet for å søke seg videre for å oppnå Ph.D-graden.   ArbeidsmuligheterMed en master i landskapsarkitektur har man spesiell kompetanse i å arbeide med byens offentlige rom, landskap og økologiske system, samt byens infrastruktur. Men en master i landskapsarkitektur fra AHO har man dessuten den nødvendige kunnskap og arbeidsmetode for å kunne arbeide med prosjektledelse av store byutviklingsprosjekter. [-]

Arkitekturen omfatter alle de små og store inngrepene vi gjør for å endre og ordne omgivelsene våre, slik at de bedre svarer til behovene vi har. Å studere arkitektur handler derfor om å lære å se såvel som å skape; det er et krevende, omfattende og ikke minst morsomt studium, der man jobber med å forbedre kvaliteten på omgivelsene våre, i stort og smått. Master i arkitektur er et gjennomgående profesjonsstudium som tar opp i seg alle de fagkomponenter og områder du må kjenne til for å kunne praktisere som arkitekt. Studiet går over 11 semestre, sammensatt av grunnundervisning på 6 semestre, studioundervisning på 4 semestre samt et avsluttende diplomsemester.   Grunnundervisningen gir en grundig introduksjon introduksjon til de nødvendige basiskunnskaper og til de ulike retningene innenfor arkitekturfaget; arkitekturens og byenes teori og historie, materialteknologi, modellbygging, grunnleggende prosjektering og praktisk byggearbeid.   Fra og med 6. semester kan studentene søke seg til ulike kurs innen klassisk og eksperimentell arkitekturprosjektering, konstruksjon, arkitekturvern, urbanisme eller mer formorienterte studier. Mange av kursene er knyttet opp mot pågående forskningsprosjekter og bedriftssamarbeid. Parallelt gis det undervisning i teknikk, bruk av relevante dataprogrammer og andre støttefag.   I tillegg til solide kvalifikasjoner innenfor formgiving og teknikk, gir studieprogrammet også en grundig innføring i arbeidsprosesser og arbeidsmetoder som rekker ut over byggebransjen. Det er i utdannelsen stor kontakt med arkitektkontorer og bransjen for øvrig, hvor mulighetene for å knytte kontakter er store. Studentene lærer å kommunisere sine tanker og ideer, og å samarbeide med arkitekter og andre faggrupper. Med en master i arkitektur er man derfor godt forberedt på arbeidslivet.   Faget er internasjonalt orientert, med mange internasjonale forelesere, ekskursjoner til fjern og nær og med en stor prosent internasjonale studenter. Fra og med fjerde studieår har studentene mulighet til å reise på utveksling i inntil to semestre til en av AHOs rundt 40 avtaleinstitusjoner. Etter endt utdanning finnes det mulighet for å søke seg videre for å oppnå Ph.D-graden.   Hva gjør en arkitekt?Men en master i arkitektur arbeider man vanligvis på et arkitektkontor, men mange arkitekter har også karrierer innenfor offentlig forvaltning, produksjonsvirksomhet knyttet til byggebransjen osv. I tillegg til tradisjonelle arbeidsoppgaver som prosjektering av bygninger og planlegging, beskjeftiger arkitekter seg bl.a. med spørsmål som miljøriktige bygninger, inneklima og bevaring av historiske bygninger. Med en spesialisering innenfor urbanisme arbeider man med byer, landskap og regioner. Fokuset ligger på forholdet mellom den fysiske form og sosiale, økonomiske og andre samfunnsmessige spørsmål. Dette kan være nye byområder som Bjørvika og Fjordbyen i Oslo, men også utforming og planlegging av nye bebyggelser, institusjoner og infrastruktur.   Nyutdannede arkitekter får ofte jobb på norske arkitektkontorer, men mange velger også å arbeide i utlandet. Studiene ved AHO gir stor kontakt med både det norske og internasjonale fagmiljøet. Andre velger å starte et eget arkitektkontor. Etter fullførte studier er det mulig å søke om bistand til å starte egen praksis gjennom IKADA (Inkubator for kunst, arkitektur, design og akademiske fag).   Får jeg jobb?Arkitektyrket er som mange andre avhengige av konjunkturene i bransjen. De siste årene har arbeidsmarkedet vært svært godt, og foreløpig er det ikke noe som tyder på noen nedgang. I en undersøkelse gjort blant uteksaminerte kandidater fra AHO i perioden 2000-2006 fremkom det at 87,8 prosent av studentene var i jobb 6 måneder etter endt utdanning, mange på bakgrunn av ekstrajobber eller bekjentskaper fra studietiden. 88 prosent oppgir at arbeidet er relevant til utdanningens fagområder. Gjennomsnittsinntekt for nyutdannede studenter lå mellom 360000-420000, mens for studenter som har vært i arbeid opp til 5 år oppgir å tjene mellom 420000-480000. [-]