Humanistiske fag

I faget Historie lærer du om verdens- og norgeshistorien, og får innsikt i sammenhenger og konsekvenser av historiske hendelser. Historie er et av fagene du må ha for å oppnå generell studiekompetanse (23/5 regelen) eller som påbygg til fagbrev. Du kan også ta faget for å forbedre karakteren din.  Innhold/temaer Kurset gir deg innsikt i viktige historiske temaer og perioder i norsk og internasjonal historie. Gjennom arbeidet med historiefaget er målet at du skal forstå deg selv og samfunnet bedre. Du vil også kunne orientere deg, ta stilling til og se nåtidige utfordringer i en historisk sammenheng. Gjennom varierte leksjoner utforsker vi mennesker og samfunn i fortid, nåtid og fremtid. Hva mente Maria Antoinette da hun uttalte «La dem spise kake»? Hvorfor ble Julius Cæsar knivstukket 23 ganger på senatgulvet?Kurset er delt opp i følgende temaer:- Historie innledning- Verden blir til: 1500 F.Kr. til 1500- Verden blir mindre: 1500-1800- Verden forandres: 1800-1914- Verden i ubalanse: 1914-1945- Verden i endring: 1945- nå- AvslutningNivået og kurset tilsvarer antall årstimer man har undervisning i historie på vgs. Dette passer for deg som Skal studere på høyskole eller universitet og- trenger studiekompetanse og er 23 år eller eldre, se her for info om 23/5 regelen (6-fagspakken)- har fagbrev (vg1 + vg2) og trenger påbygg for å oppnå studiekompetanse (4-fagspakken)- ønsker å forbedre karakterer fra videregående skole Gjennomføring NettstudierDu bestemmer hva, hvor og når du vil lære. Her får du varierte leksjoner i form av tekster, video, quiz, podcast, veiledning og oppgaver. Du har alltid kontakt med din personlige lærer hos K2. Målet er å gjøre deg best mulig forberedt til eksamen. Din digitale læringsplattform Den nettbaserte læringsportalen til K2 er tilpasset både mobil, nettbrett og pc. Det gir deg enkelt tilgang til å studere faget på en engasjerende og spennende måte, uansett hvor du er. Her kan du prøve historiekurset (gratis) Eksamen Som deltaker ved K2 er du privatist og må ta eksamen i fagene for å få karakter. Historie har muntlig eksamen. Oppmeldingsfristene er normalt 15. september og 1.februar. Plattform for oppmelding til eksamen kan variere fra fylke til fylke. Se fylkesoversikt her. Husk at betaling av eksamensavgiften skjer ved oppmelding.  Veien videre Med generell studiekompetanse (23/5-regelen og de 6 fagene du kan ta hos oss) eller vitnemål fra studieforberedende program (4 fagene) kan du søke opptakt til høgskoler og universitet. Se praktisk info for frister og opptak til universitet og høyskole. Gratis veiledning Er du usikker på hva som skal til for å få studiekompetanse, ta gjerne kontakt med oss for gratis veiledning. Vi har veiledere med mange års erfaring som står klare til å hjelpe deg!Ønsker du mer informasjon om kurset velg "Send meg info"-knappen under. Vil du chatte med oss, klikk på ikonet nederst i høyre hjørne. For all kontakt info se her Lånekassestøtte Utdanningen er godkjent i lånekassen. Søk direkte via lanekassen.no. For mer informasjon se nettsiden vår under Praktisk info. Støtteordninger Er du organisert i en fagforening, kan du i de fleste fagforeningene søke støtte til utdanning. Dersom du er organisert bør du sjekke med din fagforening om muligheter for støtte, frister og hvordan du søker. Forkunnskaper Du må ha fullført grunnskole eller tilsvarende opplæring. Minoritetsspråklige bør ha minimum B1-nivå i norsk muntlig og skriftlig. Dersom du har behov for å lære mer norsk før du starter på utdanning har vi norskkurs på forskjellig nivå (A1-B2). Språkkursene er digitale med personlig oppfølging fra lærer. Se alle kurs her Krav til utstyr Som deltaker på K2 Nettstudier kan du bruke både mobil, nettbrett og PC når du tar kurset.Til eksamen må du ha tilgang til PC. I tillegg trenger du PC-versjonen av Office eller tilsvarende programmer. Se her hva du har tilgang til av nettbaserte ressurser på eksamen. Praktisk info Du finner svar på ofte stilte spørsmål på nettsiden vår under praktisk info.   [-]

Dette er et kurs for deg som vil delta i tenkningens store temaer med din egen stemme. Bidrag fra filosofiens klassikere danner rammen, men det er deltakernes egne refleksjoner som er i sentrum. De erfaringene og de tankene du selv har er bærebjelken for dette opplegget. Kurset ledes av to erfarne Filosofiske Praktikere. En Filosofisk Praktiker er utdannet i filosofi (minimum mastergrad) med et to-årig tillegg for å lede samtaler. Praktikerne ved dette kurset har i tillegg mange års erfaring.  Kursopplegget er holdt flere ganger og erfaringene er gode. Et grunntema er mennesket og samfunnet. Vi beveger oss fra antikken til vår egen tid og velger ut temaer. Pris: 2000-,  Hypatia er en av våre inspirasjonskilder. Hun var en modig kvinne av sin tid. En fri tenker med bidrag til filosofien og vitenskapen. Hun arbeidet i Alexandria, et senter for det religiøse og politiske livet på slutten av det vest-romerske riket. En trubulent tid. Hypatia ble offer for intriger og måtte selv bøte med livet da en mobb drepte henne i år 415. Hun gjorde et stort inntrykk i sin samtid og ettertid. Hennes bestrebelser på å holde den frie tankens lys fra det gamle Hellas inspirerer også oss. Vi gir et annerledes kurs for de som er interessert i livets store temaer.  Program høsten 2024:  Denne gangen ser vi på forholdet mellom oss selv og de andre; Vi utfordres hver dag på hvem vi er og hvordan vi fremstår. Hva vil vi, hvilke valg tar vi, og hvordan forholder vi oss til andre?  26/9: Vi ser på Hypatia og Sokrates sitt liv og virke og spør "Hva er integritet"? 10/10: Vi tar for oss filosofien til Harriet Taylor og John Stuart Mill og spør "Hva er ytringsfrihet?" 22/10: Martin Buber, Tove Pettersen og Jean-Paul Sartre belyser vårt forhold til menneskene rundt oss. Vi spør "Hva betyr de andre for oss"  7/11: Vi ser på hva filosofer har skrevet om frihet og skjebne, vi spør "Har vi fri vilje"?  Se også www.diotima.no          [-]

Historie Vg2-Vg3 Generell studiekompetanse Dette kurset gir deg kunnskap innen historie på videregående skole. Det inngår i generell studiekompetanse og er fellesfag  i studieforberedende utdanningsprogram. Kurset er basert på læreplanen i historie, og tar for seg emnene: Historieforståelse og metoder og Samfunn og mennesker i tid. Varighet: Du får tilgang til kurset i 365 dager fra den dagen du melder deg på. Studiebelastning: 6 uketimer som tilsvarer 169 årstimer Finansiering: NooA Videregående er godkjent for lån i Lånekassen. De gir støtte til utdanninger som omfatter minst 50 % av et fulltidsstudium, dvs. at du må ha minst 420 årstimer i skoleåret for å få støtte. Læremidler som inngår i kursprisen: Historie Vg2-Vg3 studieforberedende utdanningsprogram for NooA Videregående: Nettsider med oppgaver: Åse Thomassen, 2013. Læremidler som ikke inngår i kursprisen: Vi anbefaler lærebøkene: Abrahamsen, Dyrvik, Ohman Nielsen og Aase: Portal. Nyere historie. ISBN 978-82-521-6782-5 Dyrvik og Aase: Portal. Eldre historie. ISBN 978-82-521-6780-1 Målgruppe: Kurset er utviklet for deg som vil ha generell studiekompetanse, eller ønsker å gå opp til eksamen på nytt for å få en bedre karakter. Krav til forkunnskaper: Ingen spesielle. Karakterer og kursbevis: Innsendingene og kurset bedømmes med karakterer fra 1 til 6. Når alle innsendingene er bestått, vil du automatisk få tilgang til et kursbevis på nettet som viser din sluttkarakter. For å oppnå studiekompetanse, må du melde deg opp og bestå privatisteksamen. Eksamen: Du må selv melde deg opp til eksamen ved Privatistkontoret i hjemfylket ditt, eller via www.privatistweb.no . Privatisteksamen arrangeres normalt to ganger i året ved videregående skoler. Frister for oppmelding er vanligvis 5. -15. januar for eksamen til sommeren og 5. - 15. september for eksamen til jul. Eksakt dato får du ved å kontakte fylkeskommunen. Pris per eksamen er ca. kr. 300, men kan variere fra fylke til fylke. Kursbeskrivelse: Kurset er basert på læreplanen i historie, www.udir.no/kl06/HIS1-02/ Faget er delt opp i følgende åtte emner/studieenheter: En innføring i historie, de første samfunn, antikkens Hellas og antikkens Romerrike Vikingtid, middelalderen, samfunns- og statsutvikling i Norge fra ca. 700 til ca. 1500 Imperialisme, politiske revolusjoner og industriell revolusjon Norge fra 1750 til nyere tid Kriger, politikk, ideologier, land og stormakter fra 1914-1945 Etterkrigstid En global tidsalder Eksamensforberedende modul Hver studieenhet består av: kompetansemål for studieenheten Tekst om emnet Bloggoppgaver Tankedelingsoppgaver der du kan dele dine tanker med andre studenter Innsendingsoppgave som karaktersettes og kommenteres av lærer [-]

Historie Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse Dette kurset gir deg kunnskap innen Historie Vg3 – påbygging til generell studiekompetanse på videregående skole. Kurset er basert på læreplanen i historie, og tar for seg emnene: Historieforståelse og metoder og Samfunn og mennesker i tid. Varighet: Du får tilgang til kurset i 365 dager fra den dagen du melder deg på. Studiebelastning: 5 uketimer som tilsvarer 140 årstimer Finansiering: NooA Videregående er godkjent for lån i Lånekassen. De gir støtte til utdanninger som omfatter minst 50 % av et fulltidsstudium, dvs. at du må ha minst 420 årstimer i skoleåret for å få støtte. Læremidler som inngår i kursprisen: Historie Vg3 studieforberedende utdanningsprogram for NooA Videregående: Nettsider med oppgaver: Åse Thomassen, 2013. Læremidler som ikke inngår i kursprisen: Vi anbefaler læreboken: Ellen Arnesen (red.): Portal påbygging. Verdenshistorie og norgeshistorie Vg3, Fagbokforlaget. Målgruppe: Kurset er utviklet for deg som har påbegynt eller fullført yrkesfaglig utdannelse og ønsker generell studiekompetanse. Krav til forkunnskaper: Ingen spesielle. Karakterer og kursbevis: Innsendingene og kurset bedømmes med karakterer fra 1 til 6. Når alle innsendingene er bestått, vil du automatisk få tilgang til et kursbevis på nettet som viser din sluttkarakter. For å oppnå studiekompetanse, må du melde deg opp og bestå privatisteksamen. Eksamen: Du må selv melde deg opp til eksamen ved Privatistkontoret i hjemfylket ditt, eller via www.privatistweb.no . Privatisteksamen arrangeres normalt to ganger i året ved videregående skoler. Frister for oppmelding er vanligvis 5. -15. januar for eksamen til sommeren og 5. - 15. september for eksamen til jul. Eksakt dato får du ved å kontakte fylkeskommunen. Pris per eksamen er ca. kr. 300, men kan variere fra fylke til fylke. Kursbeskrivelse: Kurset er basert på læreplanen i historie, www.udir.no/kl06/HIS1003   Faget er delt opp i følgende seks emner/studieenheter: Fra antikken til middelalderen Fra vikingtid til feiring av 17. mai Fra den industrielle revolusjon til 1900 Stormakter, verdenskriger og kald krig Etterkrigstiden, minoriteter i Norge, Kina og konfliktene i Midtøsten Eksamensforberedende modul Hver studieenhet består av: kompetansemål for studieenheten Tekst om emnet Bloggoppgaver Tankedelingsoppgaver der du kan dele dine tanker med andre studenter Innsendingsoppgave som karaktersettes og kommenteres av lærer [-]

Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpEX102 er relevant for alle som ønsker dypere forståelse av vitenskapens historie og tenkning og gir et nødvendig grunnlag for videre høyere studier innen en rekke disipliner.   EX102 inngår som obligatorisk emne i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i tredje semester. Emnet vil slik være en nyttig ressurs for arbeid med apologetisk metode i KL211-1 og 212-3. Emnet kan også tas som enkeltemne i forbindelse med andre studieløp ved MhG.   Studenter som ønsker å få innpasset dette emnet i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universitet og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette. MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om grunnleggende temaer innen vitenskapsfilosofien og de humanistiske fagenes egenart og grunnproblemer forskjellige teoretiske vinklinger og arbeidsmåter. grunnproblemer i etikk og menneskesyn ferdigheter til å kunne anvende vitenskapelig metode drøfte menneskesynets betydning i etisk tenkning holdninger som fremmer kritisk refleksjon i møte med vitenskapelig tenkning og anvendelse etisk bevissthet møte med vitenskapelig tenkning og anvendelse   Innhold EX102-1 Vitenskapsfilosofi og hermeneutikkDette delemnet gir innføring i hovedproblem og skoleretninger i moderne vitenskapsfilosofi. Videre rettes fokus mot fremvekst og arbeidsmåter innen de historisk-filosofiske fagene. Pensum (300 s.) EX102-2 Etikk og menneskesynDette delemnet gir innføring i etikkens historie og grunnproblemer, samt i menneskesynets betydning for etisk tenking. Videre rettes fokus mot naturalistisk etikk som utfordring. Pensum (400 s.)   Organisering og arbeidsmåterEX102 tilbys som lokalstudium. Undervisningen består av forelesninger, seminarer, og prosjektarbeid med veiledning. Forelesningene tar opp de store linjene i pensum og gir en grunnleggende historisk og systematisk innføring i begreper og skoleretninger.   Seminarene foregår i mindre grupper og fokuserer på arbeid med – og drøfting av – obligatoriske øvingsoppgaver. Gjennom oppgaveskriving, presentasjoner og diskusjoner øves studentene i vitenskapelig og filosofisk argumentasjon, både skriftlig og muntlig form.   Det skrives to øvingsoppgaver à 1000 ord fra EX102-1 og to fra EX102-2, etter de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manualer.   ArbeidskravDet kreves deltakelse på 75% av seminarene. Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at studenten skal kunne gå opp til skriftlig dagseksamen: a) Alle øvingsoppgavene skal være levert innen fastlagte fristera) Alle øvingsoppgavene skal være godkjent. b) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er).   Vurdering og vurderingsuttrykk Vurderingen av EX102 består av skriftlig dagseksamen. Dagseksamenen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen Gimlekollen. [-]

  Basisåret er felles for alle de påfølgende fordypningsområdene i påbyggingsåret. Faglig bredde og individuell utvikling ivaretaes gjennom en variasjon mellom teori og praktisk utprøving. Undervisningen det første året er lagt opp med logisk progresjon og veksling mellom grunnleggende ferdighetsfag. I andre semester skal studenten nyttiggjøre seg av sine kunnsklaper og erfaringer gjennom ulike prosjekter. Den enkeltes kreativitet stimuleres i møte med ulike materialer og temaer.   Undervisningen Undervisningen foregår i arbeid med tematiske prosjekt der teori og praksis veves sammen. Arbeidsformer kan for eksempel være individuelt studium, gruppearbeid, prosjektarbeid kombinert med feltstudier og utstillingsbesøk.   Undervisningens mål er å danne et fundament for å oppøve grunnleggende ferdigheter i ulike uttrykksformer.   - kunnskap om metodikk og arbeidsmetoder. - å stimulere til prosessorientert oppgaveløsning. Det legges vekt på den enkeltes personlige og kreative utvikling. - å utforske teknikker, håndverket. - praktisk undervisning gjennom en problematisering av formbegreper, fargeteorier, komposisjonslære og billedoppbygging. - samarbeid og kommunikasjon i det praktiske arbeidet i verkstedene, med tegning og modellstudier, maleri, grafikk og modellering. teknikkutvikling. - kunstteori og i diskusjoner av faglig art. - individuell og/eller felles korrektur, samtale og evaluering. - økt materialkunnskap. Den er en kunstskole med «omstridt bruk» av antroposofisk kroppstegning som læringsmetode. [-]

OMFANG OG NIVÅ Masterstudiet i billedkunst er et to-årig studieprogram på høyere nivå. Fullført studie-program gir 120 studiepoeng og graden Master i billedkunst –MFA, Master of Fine Arts   LÆRINGSMÅL   Studiet gir grunnlag for• selvstendig kunstnerisk aktivitet på nasjonalt og internasjonalt nivå • engasjement i kritisk praksis, diskusjon og refleksjon om samtidskunst• fordypning i kunstnerisk utviklingsarbeid, for eksempel som kunststipendiat• virksomhet på ulike samfunnsområder som innebærer behov for kunstnerisk, konseptuell, kommunikativ, sosial og estetisk kompetanse • initiativ til og deltakelse i tverrfaglige og tverrkunstneriske prosjekter og arbeidsfellesskap• å opprette og drive ulike prosjekter og kunstnerinitiativerSTUDIEPROGRAMMET GIR• kunnskap om og støtte til utvikling og realisering av eget kunstnerisk arbeid, • informasjon om aktuelle arbeidsmetoder og produksjonsprosesser • innsikt i samtidskunsten på grunnlag av analytisk, kritisk tenkning og diskusjoner med basis i et tverrfaglig teoretisk perspektiv og bevissthet i forhold til samtiden• introduksjon til kulturelle og geografiske endringsprosesser • perspektiver på kunsten og kunstnerens rolle• muligheter for tverrfaglig samarbeid• profesjonsforberedende praktisk erfaring med formidling og presentasjon• profesjonsforberedende kunnskap innen prosjektarbeid, økonomi og administrasjon STUDIEPLANENS FAGLIGE PROFILStudenten skal gjennom ulike erfaringer og læringssituasjoner utvikle sin egen kunstneriske integritet og profesjonalitet.   KIT legger vekt på en dynamisk struktur for studieplanen, som skal være åpen for dialog og refleksjon. Skiftende strømninger i samtidskunsten og kulturelle endringsprosesser gjenspeiles i programmet, samtidig som KITs faglige, pedagogiske og interdisiplinære profil videreføres.   Studentenes kunstneriske arbeid og interessefelt står i sentrum for den individuelle undervisningen og er med på å prege programmet, sammen med KITs faglige satsingsområder.   ProfesjonsforberedelserI hvert vårsemester arrangeres et seminar med presentasjoner fra innledere som har ulike roller i institusjoner i kunstlivet. Seminaret gir også praktisk og aktuell informasjon om blant annet kulturpolitikk, stipendsøknad og prosjektstøtte, rettigheter, økonomi og skatteforhold.   Gjennom det øvrige studieprogrammet får studentene anledning til og tilbud om å delta i prosjektarbeid, samarbeid og nettverksbygging, presentasjon og formidling på ulike vis. Noen slike tema berøres også i Masterseminaret ved behov.   UtvekslingMasterstudenter kan få godkjent utveksling gjennom KUNO eller Erasmus/Socrates nettverket i 2.semester.   Studieturer og ekskursjonerKIT har i opprettet et prosjekt kalt -læringsarena- der vi støtter og tar initiativ til arbeid som innebærer kontakt og nettverksbygging med andre studiemiljøer og profesjonelle miljøer nasjonalt og internasjonalt. Masterstudenter får muligheter til å delta i faglig aktivitet som workshops, utstillinger, konferanser og kurs tilknyttet ulike nettverk og institusjoner.   [-]

Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpEX101 er relevant for alle som ønsker dypere forståelse av ideenes historie og betydning og gir et nødvendig grunnlag for videre høyere studier innen en rekke disipliner.   EX101 inngår som obligatorisk emne i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i andre semester og gir slik et nyttig bakteppe for KL103-2 apologetikk gjennom historien, samt for emnene som berører apologetisk metode i KL211-1, 212-3. Emnet kan også tas som enkeltemne i forbindelse med andre studieløp ved MhG.   Studenter som ønsker å få innpasset dette emnet i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universitet og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette.    MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om de mest grunnleggende forutsetninger for diskusjon omkring kultur, samfunn og vitenskap sentrale filosofiske og etiske problemstillinger ferdigheter til å kunne gi en logisk analyse av faglige og aktuelle debatter kritisk reflektere over faglige og aktuelle debatter formulere holdbare argumenter holdninger som fremmer ydmykhet og respekt i møte med andre mennesker og deres idéer og meninger åpenhet for å la egne meninger utfordres og testes vilje til å argumentere for egne idéer og meninger    Innhold EX101-1 Filosofi- og vitenskapshistorieI dette delemnet blir det gitt innføring i den europeiske filosofiens historie med vekt på erkjennelsesteoretiske, ontologiske og etiske problemstillinger. Tenkningens historie blir sett i sammenheng med den politiske, sosiale og vitenskapelige utvikling fra oldtiden, middelalderen og nyere tid. Spesiell vekt legges på tilretteleggingen av forholdet mellom tro og tanke etter opplysningstiden. Et blikk på indisk og kinesisk filosofi inkluderes. Pensum (ca 470 s.) EX101-2 Logikk og argumentasjonI dette delemnet blir det tatt opp emner som er sentrale for kritisk vitenskapelig tenkning, språkbruk og språkforståelse. Formålet er å gi studentene et bevisst forhold til språket som verktøy for akademiske studier og evne til logisk analyse og praktisk argumentasjon. Pensum (296 s.)    Organisering og arbeidsmåterEX101 tilbys som lokalstudium. Undervisningen består av forelesninger og seminarer. Forelesningene tar opp de store linjene i pensum og gir en grunnleggende historisk og systematisk innføring i begreper og skoleretninger.   Seminarene foregår i mindre grupper og fokuserer på arbeid med – og drøfting av – obligatoriske øvingsoppgaver. Gjennom oppgaveskriving, presentasjoner og diskusjoner øves studentene i vitenskapelig og filosofisk argumentasjon, både skriftlig og muntlig form.   Det skrives to øvingsoppgaver à 1000 ord fra EX101-1 og to fra EX101-2, etter de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manualer.    ArbeidskravDet kreves minst 75% tilstedeværelse på seminarene. Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at studenten skal kunne gå opp til skriftlig dagseksamen: a) Alle øvingsoppgavene skal være levert b) Alle øvingsoppgavene skal være godkjentc) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er).    Vurdering og vurderingsuttrykk Vurderingen av EX101 består av skriftlig dagseksamen. Dagseksamenen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen Gimlekollen. [-]

I tillegg kan du utvikle ideer innen installasjon, animasjon, sceneløsninger og performance. Du arbeider med å kartlegge hva du er spesielt interessert i, hva som er akkurat din drivkraft! Slik kan du utvikle ditt eget uttrykk. Vi legger også vekt på å skape kreativt og stimulerende klassemiljø. Undervisningen er prosjektbasert, og foregår i bolker på 1 til 2 uker. Når det ikke er undervisning arbeider du i verkstedene på egen hånd. Forelesninger om kunsthistorie og kjennskap til samtidskunstscenen internasjonalt og i Norge flettes inn i det praktiske arbeidet. Vi reiser til Trondheim for å se utstillinger og besøke videre utdanningsmuligheter, som f.eks. kunstakademiet. I løpet av året kan du samarbeide med elever fra de andre linjene på skolen: med Rockelinjen, Jazz- og Lydlinjen eller med Danselinjen. Du kan lage scenografi, cd-cover, plakater, performance, musikkvideo m.m. NEW YORK-MANHATTENHvert år reiser hele skolen til New York for et ukelangt opphold på Manhatten som omfatter rockekonserter, jazzkonserter, danseforestillinger og danseklasser, galleribesøk og forestillinger som bl.a. Phantom of the Opera på Broadway, spektakulære Blue Man Group, Metropolitan Museum of Art, Empire State Building, shopping på Times Square eller Fifth Avenue, rusletur i Central Park og soloppgang på Brooklyn Bridge med The big Apple´s fantatiske skyline og mye, mye mer.   FASILITETER OG UTSTYR* Store, lyse kunstverksteder på tilsammen 318 m2.* Visningsrom/prosjektrom.*18 arbeidsstasjoner med elektrisk høydejusterbare arbeidsbord, designformete kvalitetsstoler og staffeli.*Apple/Macintosh G4 for datagrafikk og Photoshop.*Mørkerom.   Vil du fortsette innen kunstfaget, kan du ta sikte på Kunsthøgskolene i Trondheim, Oslo, Bergen eller Tromsø. Det finnes mange forskoler til akademiene, f.eks. Strykjernet Kunstskole i Oslo, Oslo Kunstfagskole - NISS, Lofoten kunst og filmskole, Kunstskolen i Rogaland eller Kunstskolen i Bergen. Det er også mulig å gå videre innen grafisk design, produktdesign, interiørarkitekt, arkitekt og scenografi. Allerede før året er omme kan du ha fått dine første freelance-oppdrag, det kan være grafisk design på cd-cover, plakater ol. Blant elevene på Trøndertun kan det være «framtidige oppdragsgivere», mange band og artister har startet sin karriere her!   Det du går gjennom i løpet av året er nyttig selv om du ikke fortsetter innen faget. Du får evnen til å arbeide selvstendig, noe du får bruk for uansett hva du velger å gjøre videre. Gjennom den faglige og sosiale prosessen på kunstlinja vil du bli kjent med din egen usikkerhet, utfordre den, lære deg å jobbe slik at den ikke stopper deg! Du lærer deg å gjennomføre ideene dine fordi du selv føler det er viktig.   På Trøndertun skal alle utrykke seg, enten det er via trommer, tegning, hele kroppen eller bare stemmen. Det finnes ingen fasit for hva som er rett eller galt, bra eller dårlig. Du må finne balansen mellom å bli påvirket og berørt av andre, ikke la deg styre av hva andre måtte synes. [-]

Kjernetid og skoleåret Den obligatoriske kjernetiden er mellom 10:00-15:00 hver dag.Skoleåret starter første uka i september og slutter andre uke i juni.Skolen tar ikke høst- eller vinterferie, kun jule- og påskeferie.   Undervisningsopplegg1.år:Obligatoriske moduler hele høsten.Valgfrie moduler hele våren.Hovedoppgave: Selvstendig arbeid med veileder. 2.år:Valgfrie moduler hele året.Hovedoppgave: Selvstendig arbeid med veileder.   KursmodulerUndervisningen ved Strykejernet er lagt opp i 3-ukers moduler.Kunsthistorieundervisningen er lagt opp i enkeltdager eller marathonuker. Vårsemesteret velger alle elever hvilke kurs de vil delta på, eller om de velger selvstendig arbeide med eget kunstnerisk uttrykk med veileder.Viktig: Hver modulperiode avsluttes med felles obligatorisk utstilling. Det er ca 10 utstillinger pr. år hvorav jul og sommerustillingen er åpen for publikum.   Kursoppstart og avslutningHele høsten er det 3-ukers obligatoriske kurs for alle skolens nye elever.Kurs velges hver tredje mandag Blåmandag. Kurset inneholder basiskunnskap som leder fram mot produkt. Arbeid fra kurset/perioden stilles ut fredag etter 3 uker Langfredag. 2.års-elevene kan velge seg inn på kurs eller velge selvstendig arbeid med veiledning. Elevene følger undervisningen i alle obligatoriske moduler i løpet av høsten. Her formidles basiskunnskaper i kunstfag samt en forståelse/evne til å bruke skolens verksteder/verkøty og materialer.   Undervisningen tar sikte på å utvikle selvstendighet og eget kunstnerisk uttrykk.Stikkord til undervisningen er holdning, håndverk, motivasjon, modenhet, samarbeid og idéutvikling.Valg av frie moduler baserer seg i hovedsak på elevenes egne ønsker.   LærereTil de obligatoriske modulene har vi faste lærere. I de frie modulene leies inn lærerkrefter blant kunstnere med spisskompetanse innen sitt fagområde. [-]

BakgrunnTilegnelsesprosessen av kunnskap om og forståelse av kulturelle og livssynsmessige fenomener slik de forekommer i en konkret kontekst er vektlagt.    Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpTK211 er integrert i MhGs bachelorgrad i tverrkulturell kommunikasjon. I det foreslåtte studieløpet utgjør dette tredje emnet. Emnegruppen TK211-216-214/215 kan integreres som en del av andre bachelorprogram ved MhG, samt som etter- og videreutdanning. MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om epistemologiske grunnlagsproblemer og deres forhold til en tverrkulturell kontekst ulike kommunikasjonsteorier problemstillinger innenfor globalt samarbeid og utvikling problemstillinger knyttet til livssyn i en tverrkulturell kontekst faglige perspektiver på aktuelle kontekster ferdigheter til å kunne drøfte hvordan ulike samfunn konstruerer forskjellige forståelsesrammer og hvordan dette utfordrer global sameksistens anvende faglige perspektiver på praktiske og teoretiske problemstillinger holdninger som fremmer respekt for forutsetninger for meningsdannelse og kunnskapstilegnelse hos mennesker i ulike kulturelle sammenhenger åpenhet og en dialogisk tilnærming i kommunikasjonssituasjoner   Innhold TK211-1 Forståelsesformer i et tverrkulturelt perspektivDette emnet utforsker videre hvordan sosiale fellesskap utvikler kunnskaper og forståelser om tilværelsen, og hvordan disse påvirker deres dagligliv. Sammenligning på tvers av kulturelle horisonter vil vise hvordan misforståelser og konflikter lett oppstår. Videre diskuteres både filosofiske og metodiske grunnlag for hvordan vi kan finne frem til felles forståelser og praksiser. Pensum (270 s.) TK211-2 Tverrkulturell kommunikasjonsteoriHer gis en innføring i generelle kommunikasjonsteorier, og på bakgrunn av disse belyses noen aktuelle eksempler på hvordan disse kan anvendes i en tverrkulturell kommunikasjonssituasjon. Pensum (270 s.) TK211-3 Globale kulturkonflikter og løsningerHer gis det en del perspektiver på aktuelle kulturelle og politiske konflikter, og hvordan noen teoretikere forespeiler mulige løsninger på disse. Pensum (147 s.) TK211-4 Religion og livssyn i sosiokulturell kontekstDette emnet ser på livssyn og religion og deres forbindelser til sosiale, materielle og kulturelle vilkår i samfunnet. Det fokuseres videre på hvordan religionens rolle i samfunnsliv og politikk er blitt en stadig viktigere dimensjon i vår globaliserte verden, og som enhver tverr-kulturell virksomhet bør ha innsikt i. Pensum (100 s.)   Organisering og arbeidsmåterUndervisningen i dette emnet vil bestå av forelesninger og diskusjonsseminar, der sentrale problemstillinger blir gjennomgått. Deler av undervisningsstoffet er tilrettelagt for nettundervisning.   Organiseringen av TK211 med bruk av nettleksjoner innebærer at emnet kan tas både som lokalstudium og fjernstudium.   ArbeidskravDer er ingen spesielle arbeidskrav i dette emnet.   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i TK211 består av en fire timers skriftlig skoleeksamen. Det gis gradert karakter. [-]

Moderne kommunikasjonsmidler og større mobilitet har ført mennesker med svært ulik erfaringsbakgrunn sammen som naboer og arbeidskolleger, som borgere av det samme fellesskapet. Disse prosessene må forstås i sammenheng med større globale prosesser.   Moderne migrasjon og nye flerkulturelle samfunn har satt i gang debatter om innvandring og integrering i Norge.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpTK211 er integrert i MhGs bachelorgrad i tverrkulturell kommunikasjon. I det foreslåtte studieløpet utgjør dette fjerde emnet. Emnegruppen TK211-216-214/215 kan integreres som en del av andre bachelorprogram ved MhG, samt som etter- og videreutdanning. MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om grunnleggende problemstillinger innenfor teorier om global urettferdighet og migrasjon grunnleggende spørsmål i den norske debatten om innvandring og integrering ferdigheter til å kunne drøfte sammenhenger mellom lokale og globale prosesser som har innvirkning på migrasjon reflektere kritisk rundt migrasjon som en historisk prosess som involverer sosiale nettverk og individuelle behov drøfte migrasjonens betydning for det norske samfunnet holdninger som fremmer forståelse for økonomiske og sosiale skiller mellom samfunn respekt for enkeltmenneskers valg av livsløp i en verden med ulik fordeling av ressurser    InnholdDette emnet vil gi innføring i perspektiver på økonomisk og sosial ulikhet og årsakssammenhenger som fører til migrasjon. På denne bakgrunnen gis det videre innføring i grunnleggende sider ved norsk debatt om innvandring og integrering. Pensum (716 s.)    Organisering og arbeidsmåterTK216 vil bestå av forelesninger og et seminar som forutsetter aktiv studentdeltakelse.    ArbeidskravFor at skriftlig eksamen skal bli vurdert må studenten ha deltatt på seminaret i emnet.   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i TK216 består av en muntlig eksamen. Det gis gradert karakter.     Studiestart Ta kontakt med faglig leder Asle Jøssang for nærmere informasjon, tlf. 38 14 50 67. [-]

Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpNoen vil ha en yrkesmessig motivasjon for å gjøre seg nytte av dette studietilbudet. Enhver som gjennom sin profesjon har eller vil få internasjonale eller tverrkulturelle oppdrag innen offentlig forvaltning eller privat sektor, vil derfor kunne dra nytte av en videreutvikling av kompetansen fra tidligere emner i tverrkulturell kommunikasjon   Sammen med TK232 utgjør TK231 fordypningen i bachelorgraden i tverrkulturell kommunikasjon.   Studenter som ønsker å få innpasset denne emnegruppen i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av lov om universitet og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om teoretiske og metodiske perspektiver som inngår i et etnografisk prosjekt datainnsamling utarbeidelse av prosjektbeskrivelse ferdigheter til å kunne anvende teorier om kvalitative metoder i gjennomføringen av et etnografisk prosjekt samle inn og analysere etnografiske data holdninger som fremmer forståelse for metodiske og etiske problemstillinger knyttet til planlegging og gjennomføring av et etnografisk prosjekt   InnholdDette emnet bygger på TK214 eller tilsvarende emner og skal gi studenten grunnlag for å gjennomføre et mer omfattende etnografisk prosjekt. Det gis en grundigere innføring i sentrale aspekter ved forberedelse og gjennomføring av et prosjekt i kvalitativt metode. I pensum og forelesninger blir erfaringer fra ulike forskningsprosjekt trukket inn. Pensum (595 s.)   Organisering og arbeidsmåterTK231 starter med et obligatorisk metodekurs og veiledning gitt av høgskolens faglærere. Det legges vekt på å gi et tilstrekkelig metodisk og faglig grunnlag for feltarbeid og oppgaveskriving.   ArbeidskravFor å kunne gå opp til skriftlig skoleeksamen må metodekurset være gjennomført.   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen av TK231 består av en tre timers skriftlig skoleeksamen. Det gis gradert karakter. [-]

Studentene har egne nøkkelkort. Skolen forsøker å gi studentene en optimal situasjon å arbeide i.   -Malersal med tilstøtende pigmentrom for fargeriving, preparering etc. Tilgang til staffelier m.m. -Grafikkverksted med enkel presse hvor vi introduserer til tresnitt, linosnitt og koldnål. -Skulptursal med tilstøtende treverksted. -Trerverksted, med diverse maskiner som båndsag, kappsag, sirkelsag diverse håndverktøy m.m. -Multifunksjonsrom med videoprojektor, surround lydanlegg, tv, dvdspiller, vhs spiller, trådløst nettverk m.m.. -Mørkerom, sort-hvitt kopiering med to forstørrelses apparet, benk med tilfredsstillende. -Mac datamaskiner m/tilknytning til internett, skanner og farge printer. -Bibliotek med tidsskrifter, kunstvideoer og ca 700 kunstbøker. -Studentene har pause- og tv-rom, spiserom med kjøkken. -Det finnes låsbare garderobeskap, vaskemaskin og dusj til bruk for studentene. [-]

Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpTK214 er integrert i MhGs bachelorgrad i tverrkulturell kommunikasjon. I det foreslåtte studieløpet utgjør dette det femte emnet. Emnegruppen TK211-216-214/215 kan integreres som en del av andre bachelorprogram ved MhG, samt som etter- og videreutdanning.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om samfunnsvitenskaplige forskningsmetoder med vekt på kvalitativ metode etiske problemstillinger knyttet til gjennomføringen av et etnografisk prosjekt ferdigheter til å kunne gjennomføre et begrenset etnografisk studium anvende sine observasjoner analytisk, og knytte dem opp mot annen relevant litteratur på beslektede områder presentere sine funn i form av en oversiktlig og leservennlig fremstilling holdninger som fremmer redelighet og etterprøvbarhet i beskrivelsen av mennesker som samfunnsaktører    InnholdEmnet gir grunnleggende kjennskap til anerkjente kvalitative metodeverktøy som er tatt i bruk ved beskrivelse og analyse av ’menneskelig kultur’. Studenten utfordres til videre refleksjon omkring viktige problemstillinger knyttet til flerkulturelle samfunn. Pensum (568 s.)    Organisering og arbeidsmåterTK214 begynner med et obligatorisk metodekurs på en uke. Dette kurset er felles for alle studentene. Etter kurset skal studenten levere en prosjektbeskrivelse. Deretter følger et to til tre ukers feltarbeid som skal gi grunnlag for å skrive en oppgave. I løpet av perioden får studenten tilbud om to veiledningssamtaler. To uker før innleveringsfristen arrangeres det et oppgaveseminar.   For oppgaven gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende retningslinjer.   ArbeidskravFølgende arbeidskrav må være oppfylt for at oppgaven skal vurderes: a) metodekurset skal være gjennomførtb) en prosjektbeskrivelse skal være innlevert innen fastlagt fristc) etnografisk feltarbeid skal være gjennomførtd) oppgaveseminar skal være gjennomførte) studentevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i TK214 består av en skriftlig oppgave på ca. 4000 ord. Det gis gradert karakter.   [-]