Humanistiske fag

I faget Historie lærer du om verdens- og norgeshistorien, og får innsikt i sammenhenger og konsekvenser av historiske hendelser. Historie er et av fagene du må ha for å oppnå generell studiekompetanse (23/5 regelen) eller som påbygg til fagbrev. Du kan også ta faget for å forbedre karakteren din.  Innhold/temaer Kurset gir deg innsikt i viktige historiske temaer og perioder i norsk og internasjonal historie. Gjennom arbeidet med historiefaget er målet at du skal forstå deg selv og samfunnet bedre. Du vil også kunne orientere deg, ta stilling til og se nåtidige utfordringer i en historisk sammenheng. Gjennom varierte leksjoner utforsker vi mennesker og samfunn i fortid, nåtid og fremtid. Hva mente Maria Antoinette da hun uttalte «La dem spise kake»? Hvorfor ble Julius Cæsar knivstukket 23 ganger på senatgulvet?Kurset er delt opp i følgende temaer:- Historie innledning- Verden blir til: 1500 F.Kr. til 1500- Verden blir mindre: 1500-1800- Verden forandres: 1800-1914- Verden i ubalanse: 1914-1945- Verden i endring: 1945- nå- AvslutningNivået og kurset tilsvarer antall årstimer man har undervisning i historie på vgs. Dette passer for deg som Skal studere på høyskole eller universitet og- trenger studiekompetanse og er 23 år eller eldre, se her for info om 23/5 regelen (6-fagspakken)- har fagbrev (vg1 + vg2) og trenger påbygg for å oppnå studiekompetanse (4-fagspakken)- ønsker å forbedre karakterer fra videregående skole Gjennomføring NettstudierDu bestemmer hva, hvor og når du vil lære. Her får du varierte leksjoner i form av tekster, video, quiz, podcast, veiledning og oppgaver. Du har alltid kontakt med din personlige lærer hos K2. Målet er å gjøre deg best mulig forberedt til eksamen. Din digitale læringsplattform Den nettbaserte læringsportalen til K2 er tilpasset både mobil, nettbrett og pc. Det gir deg enkelt tilgang til å studere faget på en engasjerende og spennende måte, uansett hvor du er. Her kan du prøve historiekurset (gratis) Eksamen Som deltaker ved K2 er du privatist og må ta eksamen i fagene for å få karakter. Historie har muntlig eksamen. Oppmeldingsfristene er normalt 15. september og 1.februar. Plattform for oppmelding til eksamen kan variere fra fylke til fylke. Se fylkesoversikt her. Husk at betaling av eksamensavgiften skjer ved oppmelding.  Veien videre Med generell studiekompetanse (23/5-regelen og de 6 fagene du kan ta hos oss) eller vitnemål fra studieforberedende program (4 fagene) kan du søke opptakt til høgskoler og universitet. Se praktisk info for frister og opptak til universitet og høyskole. Gratis veiledning Er du usikker på hva som skal til for å få studiekompetanse, ta gjerne kontakt med oss for gratis veiledning. Vi har veiledere med mange års erfaring som står klare til å hjelpe deg!Ønsker du mer informasjon om kurset velg "Send meg info"-knappen under. Vil du chatte med oss, klikk på ikonet nederst i høyre hjørne. For all kontakt info se her Lånekassestøtte Utdanningen er godkjent i lånekassen. Søk direkte via lanekassen.no. For mer informasjon se nettsiden vår under Praktisk info. Støtteordninger Er du organisert i en fagforening, kan du i de fleste fagforeningene søke støtte til utdanning. Dersom du er organisert bør du sjekke med din fagforening om muligheter for støtte, frister og hvordan du søker. Forkunnskaper Du må ha fullført grunnskole eller tilsvarende opplæring. Minoritetsspråklige bør ha minimum B1-nivå i norsk muntlig og skriftlig. Dersom du har behov for å lære mer norsk før du starter på utdanning har vi norskkurs på forskjellig nivå (A1-B2). Språkkursene er digitale med personlig oppfølging fra lærer. Se alle kurs her Krav til utstyr Som deltaker på K2 Nettstudier kan du bruke både mobil, nettbrett og PC når du tar kurset.Til eksamen må du ha tilgang til PC. I tillegg trenger du PC-versjonen av Office eller tilsvarende programmer. Se her hva du har tilgang til av nettbaserte ressurser på eksamen. Praktisk info Du finner svar på ofte stilte spørsmål på nettsiden vår under praktisk info.   [-]

Historie Vg2-Vg3 Generell studiekompetanse Dette kurset gir deg kunnskap innen historie på videregående skole. Det inngår i generell studiekompetanse og er fellesfag  i studieforberedende utdanningsprogram. Kurset er basert på læreplanen i historie, og tar for seg emnene: Historieforståelse og metoder og Samfunn og mennesker i tid. Varighet: Du får tilgang til kurset i 365 dager fra den dagen du melder deg på. Studiebelastning: 6 uketimer som tilsvarer 169 årstimer Finansiering: NooA Videregående er godkjent for lån i Lånekassen. De gir støtte til utdanninger som omfatter minst 50 % av et fulltidsstudium, dvs. at du må ha minst 420 årstimer i skoleåret for å få støtte. Læremidler som inngår i kursprisen: Historie Vg2-Vg3 studieforberedende utdanningsprogram for NooA Videregående: Nettsider med oppgaver: Åse Thomassen, 2013. Læremidler som ikke inngår i kursprisen: Vi anbefaler lærebøkene: Abrahamsen, Dyrvik, Ohman Nielsen og Aase: Portal. Nyere historie. ISBN 978-82-521-6782-5 Dyrvik og Aase: Portal. Eldre historie. ISBN 978-82-521-6780-1 Målgruppe: Kurset er utviklet for deg som vil ha generell studiekompetanse, eller ønsker å gå opp til eksamen på nytt for å få en bedre karakter. Krav til forkunnskaper: Ingen spesielle. Karakterer og kursbevis: Innsendingene og kurset bedømmes med karakterer fra 1 til 6. Når alle innsendingene er bestått, vil du automatisk få tilgang til et kursbevis på nettet som viser din sluttkarakter. For å oppnå studiekompetanse, må du melde deg opp og bestå privatisteksamen. Eksamen: Du må selv melde deg opp til eksamen ved Privatistkontoret i hjemfylket ditt, eller via www.privatistweb.no . Privatisteksamen arrangeres normalt to ganger i året ved videregående skoler. Frister for oppmelding er vanligvis 5. -15. januar for eksamen til sommeren og 5. - 15. september for eksamen til jul. Eksakt dato får du ved å kontakte fylkeskommunen. Pris per eksamen er ca. kr. 300, men kan variere fra fylke til fylke. Kursbeskrivelse: Kurset er basert på læreplanen i historie, www.udir.no/kl06/HIS1-02/ Faget er delt opp i følgende åtte emner/studieenheter: En innføring i historie, de første samfunn, antikkens Hellas og antikkens Romerrike Vikingtid, middelalderen, samfunns- og statsutvikling i Norge fra ca. 700 til ca. 1500 Imperialisme, politiske revolusjoner og industriell revolusjon Norge fra 1750 til nyere tid Kriger, politikk, ideologier, land og stormakter fra 1914-1945 Etterkrigstid En global tidsalder Eksamensforberedende modul Hver studieenhet består av: kompetansemål for studieenheten Tekst om emnet Bloggoppgaver Tankedelingsoppgaver der du kan dele dine tanker med andre studenter Innsendingsoppgave som karaktersettes og kommenteres av lærer [-]

Historie Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse Dette kurset gir deg kunnskap innen Historie Vg3 – påbygging til generell studiekompetanse på videregående skole. Kurset er basert på læreplanen i historie, og tar for seg emnene: Historieforståelse og metoder og Samfunn og mennesker i tid. Varighet: Du får tilgang til kurset i 365 dager fra den dagen du melder deg på. Studiebelastning: 5 uketimer som tilsvarer 140 årstimer Finansiering: NooA Videregående er godkjent for lån i Lånekassen. De gir støtte til utdanninger som omfatter minst 50 % av et fulltidsstudium, dvs. at du må ha minst 420 årstimer i skoleåret for å få støtte. Læremidler som inngår i kursprisen: Historie Vg3 studieforberedende utdanningsprogram for NooA Videregående: Nettsider med oppgaver: Åse Thomassen, 2013. Læremidler som ikke inngår i kursprisen: Vi anbefaler læreboken: Ellen Arnesen (red.): Portal påbygging. Verdenshistorie og norgeshistorie Vg3, Fagbokforlaget. Målgruppe: Kurset er utviklet for deg som har påbegynt eller fullført yrkesfaglig utdannelse og ønsker generell studiekompetanse. Krav til forkunnskaper: Ingen spesielle. Karakterer og kursbevis: Innsendingene og kurset bedømmes med karakterer fra 1 til 6. Når alle innsendingene er bestått, vil du automatisk få tilgang til et kursbevis på nettet som viser din sluttkarakter. For å oppnå studiekompetanse, må du melde deg opp og bestå privatisteksamen. Eksamen: Du må selv melde deg opp til eksamen ved Privatistkontoret i hjemfylket ditt, eller via www.privatistweb.no . Privatisteksamen arrangeres normalt to ganger i året ved videregående skoler. Frister for oppmelding er vanligvis 5. -15. januar for eksamen til sommeren og 5. - 15. september for eksamen til jul. Eksakt dato får du ved å kontakte fylkeskommunen. Pris per eksamen er ca. kr. 300, men kan variere fra fylke til fylke. Kursbeskrivelse: Kurset er basert på læreplanen i historie, www.udir.no/kl06/HIS1003   Faget er delt opp i følgende seks emner/studieenheter: Fra antikken til middelalderen Fra vikingtid til feiring av 17. mai Fra den industrielle revolusjon til 1900 Stormakter, verdenskriger og kald krig Etterkrigstiden, minoriteter i Norge, Kina og konfliktene i Midtøsten Eksamensforberedende modul Hver studieenhet består av: kompetansemål for studieenheten Tekst om emnet Bloggoppgaver Tankedelingsoppgaver der du kan dele dine tanker med andre studenter Innsendingsoppgave som karaktersettes og kommenteres av lærer [-]

Dette er et kurs for deg som vil delta i tenkningens store temaer med din egen stemme. Bidrag fra filosofiens klassikere danner rammen, men det er deltakernes egne refleksjoner som er i sentrum. De erfaringene og de tankene du selv har er bærebjelken for dette opplegget. Kurset ledes av to erfarne Filosofiske Praktikere. En Filosofisk Praktiker er utdannet i filosofi (minimum mastergrad) med et to-årig tillegg for å lede samtaler. Praktikerne ved dette kurset har i tillegg mange års erfaring.  Kursopplegget er holdt flere ganger og erfaringene er gode. Et grunntema er mennesket og samfunnet. Vi beveger oss fra antikken til vår egen tid og velger ut temaer. Pris: 2000-,  Hypatia er en av våre inspirasjonskilder. Hun var en modig kvinne av sin tid. En fri tenker med bidrag til filosofien og vitenskapen. Hun arbeidet i Alexandria, et senter for det religiøse og politiske livet på slutten av det vest-romerske riket. En trubulent tid. Hypatia ble offer for intriger og måtte selv bøte med livet da en mobb drepte henne i år 415. Hun gjorde et stort inntrykk i sin samtid og ettertid. Hennes bestrebelser på å holde den frie tankens lys fra det gamle Hellas inspirerer også oss. Vi gir et annerledes kurs for de som er interessert i livets store temaer.  Program høsten 2024:  Denne gangen ser vi på forholdet mellom oss selv og de andre; Vi utfordres hver dag på hvem vi er og hvordan vi fremstår. Hva vil vi, hvilke valg tar vi, og hvordan forholder vi oss til andre?  26/9: Vi ser på Hypatia og Sokrates sitt liv og virke og spør "Hva er integritet"? 10/10: Vi tar for oss filosofien til Harriet Taylor og John Stuart Mill og spør "Hva er ytringsfrihet?" 22/10: Martin Buber, Tove Pettersen og Jean-Paul Sartre belyser vårt forhold til menneskene rundt oss. Vi spør "Hva betyr de andre for oss"  7/11: Vi ser på hva filosofer har skrevet om frihet og skjebne, vi spør "Har vi fri vilje"?  Se også www.diotima.no          [-]

BakgrunnTilegnelsesprosessen av kunnskap om og forståelse av kulturelle og livssynsmessige fenomener slik de forekommer i en konkret kontekst er vektlagt.    Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpTK211 er integrert i MhGs bachelorgrad i tverrkulturell kommunikasjon. I det foreslåtte studieløpet utgjør dette tredje emnet. Emnegruppen TK211-216-214/215 kan integreres som en del av andre bachelorprogram ved MhG, samt som etter- og videreutdanning. MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om epistemologiske grunnlagsproblemer og deres forhold til en tverrkulturell kontekst ulike kommunikasjonsteorier problemstillinger innenfor globalt samarbeid og utvikling problemstillinger knyttet til livssyn i en tverrkulturell kontekst faglige perspektiver på aktuelle kontekster ferdigheter til å kunne drøfte hvordan ulike samfunn konstruerer forskjellige forståelsesrammer og hvordan dette utfordrer global sameksistens anvende faglige perspektiver på praktiske og teoretiske problemstillinger holdninger som fremmer respekt for forutsetninger for meningsdannelse og kunnskapstilegnelse hos mennesker i ulike kulturelle sammenhenger åpenhet og en dialogisk tilnærming i kommunikasjonssituasjoner   Innhold TK211-1 Forståelsesformer i et tverrkulturelt perspektivDette emnet utforsker videre hvordan sosiale fellesskap utvikler kunnskaper og forståelser om tilværelsen, og hvordan disse påvirker deres dagligliv. Sammenligning på tvers av kulturelle horisonter vil vise hvordan misforståelser og konflikter lett oppstår. Videre diskuteres både filosofiske og metodiske grunnlag for hvordan vi kan finne frem til felles forståelser og praksiser. Pensum (270 s.) TK211-2 Tverrkulturell kommunikasjonsteoriHer gis en innføring i generelle kommunikasjonsteorier, og på bakgrunn av disse belyses noen aktuelle eksempler på hvordan disse kan anvendes i en tverrkulturell kommunikasjonssituasjon. Pensum (270 s.) TK211-3 Globale kulturkonflikter og løsningerHer gis det en del perspektiver på aktuelle kulturelle og politiske konflikter, og hvordan noen teoretikere forespeiler mulige løsninger på disse. Pensum (147 s.) TK211-4 Religion og livssyn i sosiokulturell kontekstDette emnet ser på livssyn og religion og deres forbindelser til sosiale, materielle og kulturelle vilkår i samfunnet. Det fokuseres videre på hvordan religionens rolle i samfunnsliv og politikk er blitt en stadig viktigere dimensjon i vår globaliserte verden, og som enhver tverr-kulturell virksomhet bør ha innsikt i. Pensum (100 s.)   Organisering og arbeidsmåterUndervisningen i dette emnet vil bestå av forelesninger og diskusjonsseminar, der sentrale problemstillinger blir gjennomgått. Deler av undervisningsstoffet er tilrettelagt for nettundervisning.   Organiseringen av TK211 med bruk av nettleksjoner innebærer at emnet kan tas både som lokalstudium og fjernstudium.   ArbeidskravDer er ingen spesielle arbeidskrav i dette emnet.   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i TK211 består av en fire timers skriftlig skoleeksamen. Det gis gradert karakter. [-]

Kunstartene som studiet baserer seg på, har lange historiske tradisjoner og befinner seg i en kontinuerlig utvikling som følge av ny teknologi og tenkning. Felles for kunstartene er at de spenner fra design- og arkitekturrelatert kunst til fri kunst, og at de inneholder kunstartenes historie og kunstteori.   Fag og emner kan settes sammen slik at studenten kan utvikle og bygge individuelle fordypningsløp med fokus på en av kunstartene, og/eller inkludere kunnskap på tvers av dem. Fagene tegning, form og farge tilbys som generelle emner. Studiet er basert på ulike arbeids- og undervisningsformer som forelesninger, kollokviegrupper, og workshops. Studentenes kunstneriske arbeid støttes av forskjellige former for veiledning; både individuelt og i grupper.   Kunstnere ser sin praksis i forhold til samfunnet og kunstfeltet, og tar i bruk nye virkemidler og medier. Kunstnerroller i endring gjør at studentene definerer seg på nye måter i forhold etablerte fag. Utfordringen er å utdanne kunstnere som makter å styre sin egen utvikling i en kompleks virkelighet i stadig forandring. Det forventes at studenten utvikler en kritisk bevissthet om kunstfaglig virksomhet, og søker å finne sin egen innfallsvinkel, metode og uttrykksmåte.   Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning utgjør derfor en viktig del av høgskolens virksomhet. Kunsthøgskolen er i nettverk med en rekke tilsvarende utdanninger internasjonalt.   - Metall- og smykkekunst - Keramisk kunst - Grafisk kunst - Tekstilkunst     [-]

OMFANG OG NIVÅ Masterstudiet i billedkunst er et to-årig studieprogram på høyere nivå. Fullført studie-program gir 120 studiepoeng og graden Master i billedkunst –MFA, Master of Fine Arts   LÆRINGSMÅL   Studiet gir grunnlag for• selvstendig kunstnerisk aktivitet på nasjonalt og internasjonalt nivå • engasjement i kritisk praksis, diskusjon og refleksjon om samtidskunst• fordypning i kunstnerisk utviklingsarbeid, for eksempel som kunststipendiat• virksomhet på ulike samfunnsområder som innebærer behov for kunstnerisk, konseptuell, kommunikativ, sosial og estetisk kompetanse • initiativ til og deltakelse i tverrfaglige og tverrkunstneriske prosjekter og arbeidsfellesskap• å opprette og drive ulike prosjekter og kunstnerinitiativerSTUDIEPROGRAMMET GIR• kunnskap om og støtte til utvikling og realisering av eget kunstnerisk arbeid, • informasjon om aktuelle arbeidsmetoder og produksjonsprosesser • innsikt i samtidskunsten på grunnlag av analytisk, kritisk tenkning og diskusjoner med basis i et tverrfaglig teoretisk perspektiv og bevissthet i forhold til samtiden• introduksjon til kulturelle og geografiske endringsprosesser • perspektiver på kunsten og kunstnerens rolle• muligheter for tverrfaglig samarbeid• profesjonsforberedende praktisk erfaring med formidling og presentasjon• profesjonsforberedende kunnskap innen prosjektarbeid, økonomi og administrasjon STUDIEPLANENS FAGLIGE PROFILStudenten skal gjennom ulike erfaringer og læringssituasjoner utvikle sin egen kunstneriske integritet og profesjonalitet.   KIT legger vekt på en dynamisk struktur for studieplanen, som skal være åpen for dialog og refleksjon. Skiftende strømninger i samtidskunsten og kulturelle endringsprosesser gjenspeiles i programmet, samtidig som KITs faglige, pedagogiske og interdisiplinære profil videreføres.   Studentenes kunstneriske arbeid og interessefelt står i sentrum for den individuelle undervisningen og er med på å prege programmet, sammen med KITs faglige satsingsområder.   ProfesjonsforberedelserI hvert vårsemester arrangeres et seminar med presentasjoner fra innledere som har ulike roller i institusjoner i kunstlivet. Seminaret gir også praktisk og aktuell informasjon om blant annet kulturpolitikk, stipendsøknad og prosjektstøtte, rettigheter, økonomi og skatteforhold.   Gjennom det øvrige studieprogrammet får studentene anledning til og tilbud om å delta i prosjektarbeid, samarbeid og nettverksbygging, presentasjon og formidling på ulike vis. Noen slike tema berøres også i Masterseminaret ved behov.   UtvekslingMasterstudenter kan få godkjent utveksling gjennom KUNO eller Erasmus/Socrates nettverket i 2.semester.   Studieturer og ekskursjonerKIT har i opprettet et prosjekt kalt -læringsarena- der vi støtter og tar initiativ til arbeid som innebærer kontakt og nettverksbygging med andre studiemiljøer og profesjonelle miljøer nasjonalt og internasjonalt. Masterstudenter får muligheter til å delta i faglig aktivitet som workshops, utstillinger, konferanser og kurs tilknyttet ulike nettverk og institusjoner.   [-]

Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpEX102 er relevant for alle som ønsker dypere forståelse av vitenskapens historie og tenkning og gir et nødvendig grunnlag for videre høyere studier innen en rekke disipliner.   EX102 inngår som obligatorisk emne i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i tredje semester. Emnet vil slik være en nyttig ressurs for arbeid med apologetisk metode i KL211-1 og 212-3. Emnet kan også tas som enkeltemne i forbindelse med andre studieløp ved MhG.   Studenter som ønsker å få innpasset dette emnet i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universitet og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette. MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om grunnleggende temaer innen vitenskapsfilosofien og de humanistiske fagenes egenart og grunnproblemer forskjellige teoretiske vinklinger og arbeidsmåter. grunnproblemer i etikk og menneskesyn ferdigheter til å kunne anvende vitenskapelig metode drøfte menneskesynets betydning i etisk tenkning holdninger som fremmer kritisk refleksjon i møte med vitenskapelig tenkning og anvendelse etisk bevissthet møte med vitenskapelig tenkning og anvendelse   Innhold EX102-1 Vitenskapsfilosofi og hermeneutikkDette delemnet gir innføring i hovedproblem og skoleretninger i moderne vitenskapsfilosofi. Videre rettes fokus mot fremvekst og arbeidsmåter innen de historisk-filosofiske fagene. Pensum (300 s.) EX102-2 Etikk og menneskesynDette delemnet gir innføring i etikkens historie og grunnproblemer, samt i menneskesynets betydning for etisk tenking. Videre rettes fokus mot naturalistisk etikk som utfordring. Pensum (400 s.)   Organisering og arbeidsmåterEX102 tilbys som lokalstudium. Undervisningen består av forelesninger, seminarer, og prosjektarbeid med veiledning. Forelesningene tar opp de store linjene i pensum og gir en grunnleggende historisk og systematisk innføring i begreper og skoleretninger.   Seminarene foregår i mindre grupper og fokuserer på arbeid med – og drøfting av – obligatoriske øvingsoppgaver. Gjennom oppgaveskriving, presentasjoner og diskusjoner øves studentene i vitenskapelig og filosofisk argumentasjon, både skriftlig og muntlig form.   Det skrives to øvingsoppgaver à 1000 ord fra EX102-1 og to fra EX102-2, etter de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manualer.   ArbeidskravDet kreves deltakelse på 75% av seminarene. Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at studenten skal kunne gå opp til skriftlig dagseksamen: a) Alle øvingsoppgavene skal være levert innen fastlagte fristera) Alle øvingsoppgavene skal være godkjent. b) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er).   Vurdering og vurderingsuttrykk Vurderingen av EX102 består av skriftlig dagseksamen. Dagseksamenen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen Gimlekollen. [-]

Kjernetid og skoleåret Den obligatoriske kjernetiden er mellom 10:00-15:00 hver dag.Skoleåret starter første uka i september og slutter andre uke i juni.Skolen tar ikke høst- eller vinterferie, kun jule- og påskeferie.   Undervisningsopplegg1.år:Obligatoriske moduler hele høsten.Valgfrie moduler hele våren.Hovedoppgave: Selvstendig arbeid med veileder. 2.år:Valgfrie moduler hele året.Hovedoppgave: Selvstendig arbeid med veileder.   KursmodulerUndervisningen ved Strykejernet er lagt opp i 3-ukers moduler.Kunsthistorieundervisningen er lagt opp i enkeltdager eller marathonuker. Vårsemesteret velger alle elever hvilke kurs de vil delta på, eller om de velger selvstendig arbeide med eget kunstnerisk uttrykk med veileder.Viktig: Hver modulperiode avsluttes med felles obligatorisk utstilling. Det er ca 10 utstillinger pr. år hvorav jul og sommerustillingen er åpen for publikum.   Kursoppstart og avslutningHele høsten er det 3-ukers obligatoriske kurs for alle skolens nye elever.Kurs velges hver tredje mandag Blåmandag. Kurset inneholder basiskunnskap som leder fram mot produkt. Arbeid fra kurset/perioden stilles ut fredag etter 3 uker Langfredag. 2.års-elevene kan velge seg inn på kurs eller velge selvstendig arbeid med veiledning. Elevene følger undervisningen i alle obligatoriske moduler i løpet av høsten. Her formidles basiskunnskaper i kunstfag samt en forståelse/evne til å bruke skolens verksteder/verkøty og materialer.   Undervisningen tar sikte på å utvikle selvstendighet og eget kunstnerisk uttrykk.Stikkord til undervisningen er holdning, håndverk, motivasjon, modenhet, samarbeid og idéutvikling.Valg av frie moduler baserer seg i hovedsak på elevenes egne ønsker.   LærereTil de obligatoriske modulene har vi faste lærere. I de frie modulene leies inn lærerkrefter blant kunstnere med spisskompetanse innen sitt fagområde. [-]

Hos oss vil du få basiskunnskap om form, farge og andre nyttige virkemidler. Vi starter med det grunnleggende i faget. Etter hvert jobber du med dine egne idéer, og fordyper deg i det emnet du synes er mest interessant. Opplevelser setter tankene i sving, derfor besøker vi bedrifter, utstillinger, messer og proffe folk som kan dette, og lærer enda mer om kunst, kultur, stilarter, retninger og trender. Vi skal også på studietur til Barcelona, en spennende by som kan introdusere deg for det siste nye, og gi deg mye inspirasjon! Interiør Interiør er over alt rundt oss, fra soverommet ditt til kaffébaren der du drakk din siste cappuccino. Vi lar oss inspirere til å skape rom og miljø til ulike bruksområder, og interiøret vi tar fatt i, kan enten være hybelen din, en barnehage eller favorittkaféen. Selv om rommene er ulike, er jobben den samme ? et rom skal være et sted folk trives. Du vil få basiskunnskap om form, farge og andre virkemidler du kan bruke. Tekstildesign er en viktig del av et interiør, og er med på å skape miljø og trivsel rundt deg. Kunnskap om interiørtekstiler er derfor helt nødvendig, for å bli en god interiørdesigner. Vi tar for oss flate, form og farge i mønster, striper og ruter, og ser på hvordan dette virker på oss, eller på miljøet rundt oss. Du lærer også hvordan du kan tegne ut et mønster, og lage din egen tekstil. Vi har flotte verksteder som du kan boltre deg i. Kunst I kunstfaget blir du utfordret på det kreative i deg. Vi henter inspirasjon fra omgivelsene våre, natur og by, ute og inne, gammelt og nytt. Tegning er en viktig del av faget. Vi bruker både blyant, kull og tusj. Dessuten maler vi en del med akryl og akvarell. I grafikkverkstedet arbeider vi med forskjellige materialer og teknikker, som linosnitt og silketrykk. Det er mange før oss som har grublet over form og farge, og som har filosofert over hva som er stygt og pent. Vi kommer derfor til å arbeide mye med form- og fargelære, stilhistorie og arkitektur. Om vi er enige i alt det andre har ment før oss, er en helt annen sak, men det kan være et kjempefint grunnlag for meningsutveksling. Produkt Alt rundt deg er tegnet av noen. Kanskje du vil være med å forme ting du skal ha rundt deg? For å kunne gjøre det er det nødvendig at du har kunnskap om produktet du vil bruke i interiøret ditt. Du lærer om form, stil og funksjon. Vi ser på hvordan en designer jobber, og følger produktet fra en idé eller en enkel grunnform fram til ditt forslag, om hva det kan brukes til, og hvordan det skal se ut.   Vi ønsker deg velkommen til en linje der interiør- og produktdesign og kunst står i sentrum, og der idé og fantasi får utfolde seg i mye moro og skaperglede. Du har kanskje en designer inni deg, som bare trenger et lite puff for å komme i gang, og da er det vel dumt ikke å prøve. [-]

Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpTK214 er integrert i MhGs bachelorgrad i tverrkulturell kommunikasjon. I det foreslåtte studieløpet utgjør dette det femte emnet. Emnegruppen TK211-216-214/215 kan integreres som en del av andre bachelorprogram ved MhG, samt som etter- og videreutdanning.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om samfunnsvitenskaplige forskningsmetoder med vekt på kvalitativ metode etiske problemstillinger knyttet til gjennomføringen av et etnografisk prosjekt ferdigheter til å kunne gjennomføre et begrenset etnografisk studium anvende sine observasjoner analytisk, og knytte dem opp mot annen relevant litteratur på beslektede områder presentere sine funn i form av en oversiktlig og leservennlig fremstilling holdninger som fremmer redelighet og etterprøvbarhet i beskrivelsen av mennesker som samfunnsaktører    InnholdEmnet gir grunnleggende kjennskap til anerkjente kvalitative metodeverktøy som er tatt i bruk ved beskrivelse og analyse av ’menneskelig kultur’. Studenten utfordres til videre refleksjon omkring viktige problemstillinger knyttet til flerkulturelle samfunn. Pensum (568 s.)    Organisering og arbeidsmåterTK214 begynner med et obligatorisk metodekurs på en uke. Dette kurset er felles for alle studentene. Etter kurset skal studenten levere en prosjektbeskrivelse. Deretter følger et to til tre ukers feltarbeid som skal gi grunnlag for å skrive en oppgave. I løpet av perioden får studenten tilbud om to veiledningssamtaler. To uker før innleveringsfristen arrangeres det et oppgaveseminar.   For oppgaven gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende retningslinjer.   ArbeidskravFølgende arbeidskrav må være oppfylt for at oppgaven skal vurderes: a) metodekurset skal være gjennomførtb) en prosjektbeskrivelse skal være innlevert innen fastlagt fristc) etnografisk feltarbeid skal være gjennomførtd) oppgaveseminar skal være gjennomførte) studentevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i TK214 består av en skriftlig oppgave på ca. 4000 ord. Det gis gradert karakter.   [-]

KLESDESIGNHar du lyst til å designe og sy dine egne klær? På denne linja lærer du hvordan du kan lage helt nye stilige klær, eller fikse og sy om gamle. Du får starte på ditt eget nivå, og vi krever ingen forkunnskaper. Du får lære å lage egne mønster, lære forskjellige sømteknikker, bearbeide stoffene med stofftrykk, stoffmaling og applikasjon. Du kan lage dine egne spennende accessories som vesker, smykker, belter eller friske opp gamle sko! La deg inspirere av dagens mote når vi besøker moteskolen Esmod i Oslo.   KREATIV KERAMIKK Keramikk er et fantastisk materiale du kan lære å bruke på mange spennende måter. Du får utvikle formforståelse, estetisk sans og tekniske ferdigheter. Du kan lage egne serviser, kopper, fat, og skåler, og lage kreative figurer og fantasifulle og veldreide kropper i leira. Du får jobbe kreativt med overflaten både med tekstur, begitining, oksider og glasurer.  BILDEKUNST Utforsk bildekunstens magiske verden! Lær ulike tegneteknikker, kull, pastell, blyant. Jobb med form, linje, komposisjon, uttrykk og bildeforståelse. Du får utforske fargenes fantastiske verden gjennom teori og erfaring. Male stort eller lite med akryl/olje og prøve på akvarellmaling. Ateliéekskursjon hos en anerkjent kunstner. Linja reiser på turer i ”kunstens skattkammer” ved å besøke kjente og ukjente kunstverk i Oslo, eller gå på lokale utstillinger. Der vi kan la oss fascinere, hente inspirasjon og lære.     GLASS Du får lære å lage smykker i glass, som igjen kan kombineres med andre materialer som f. eks perler i alle slags materialer og fasonger. I tillegg får du lage pynte- og bruksting i glass, som for eksempel serviser. Vi reiser på besøk hos lokal, anerkjent smykkedesigner og Hadeland glassverk.   WEBDESIGN/PHOTOSHOPDu får også lære grunnleggende Webdesign og bildebehandling i Photoshop, i tillegg til fotografering og mørkeromsarbeid. Kunst & Design gir deg et godt grunnlag for å søke videre utdanning innen fagområdet.   FOKUS PÅ:     * Søm av klær    * Omsøm    * Accessories    * Enkel mønsterforming    * Design    * Dekor    * Stofftrykk     * Applikasjon    * Blyant/kull/kritt    * Kroki    * Komposisjon    * Bildeuttrykk    * Farge    * Akryl/akvarell    * 3-dim. form    * Glassfusing/slumping    * Smykker    * Webdesign    * Foto    * Photoshop [-]

Studentene har egne nøkkelkort. Skolen forsøker å gi studentene en optimal situasjon å arbeide i.   -Malersal med tilstøtende pigmentrom for fargeriving, preparering etc. Tilgang til staffelier m.m. -Grafikkverksted med enkel presse hvor vi introduserer til tresnitt, linosnitt og koldnål. -Skulptursal med tilstøtende treverksted. -Trerverksted, med diverse maskiner som båndsag, kappsag, sirkelsag diverse håndverktøy m.m. -Multifunksjonsrom med videoprojektor, surround lydanlegg, tv, dvdspiller, vhs spiller, trådløst nettverk m.m.. -Mørkerom, sort-hvitt kopiering med to forstørrelses apparet, benk med tilfredsstillende. -Mac datamaskiner m/tilknytning til internett, skanner og farge printer. -Bibliotek med tidsskrifter, kunstvideoer og ca 700 kunstbøker. -Studentene har pause- og tv-rom, spiserom med kjøkken. -Det finnes låsbare garderobeskap, vaskemaskin og dusj til bruk for studentene. [-]

Faglig profil I  undervisningen   fokuseres  det  på  tverrfaglig overførbare begrep. Slik venner elevene seg til å overføre erfaringer fra en arbeidsperiode til en annen. Ved f.eks. å fokusere på  linjesammenhenger i en todimensjonal arbeidsperiode, fremkommer kunnskaper og erfaringer som har gyldig-het i det tredimensjonale arbeidet. Lignende overføringer kan gjøres på kryss og tvers i studietilbudet. Elevene utvikler på denne måten ikke spesialkompetanse begrenset   til   et   fagområde,   men  opparbeider et fleksibelt og konstruktivt visuelt handlingsapparat. Det arbeides konsentrert i perioder av vekslende lengde, vanligvis 2-5 uker, hvor elevene opparbeider seg erfaring med et mangfold  av  problemstillinger. Gjennomgang av arbeidene og periodene skjer underveis og på slutten av dagen/perioden. Etter hvert som eleven opparbeider seg erfaring økes kravet til bevissthet om nyanser   og   presisjon   i   selve   arbeids-prosessen - den mentale så vel som den fysiske.   Materialer og utstyr Det meste av standard forbruksmaterialer brukt i undervisningen blir dekket av skolen. En bør likevel regne med utgifter til tegne-utstyr, maling, pensler, film o.l. Hver enkelt elev disponerer sin egen verktøykasse mot depositum. Skolen har forøvrig utstyr som staffelier, kavaletter, tegnebrett, diverse elektriske håndverktøy, maskiner, sveiseutstyr og audio/visuelt utstyr slik som foto, video, lyd, databaserte behandlingsmuligheter  etc.  Skolen  vekt-legger bevisstgjøring i forhold til materialer og forbruk, og oppfordrer elevene til å benytte seg av resirkulering og gjenbruk hvor muligheten ligger til rette for det.  [-]

Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpEX101 er relevant for alle som ønsker dypere forståelse av ideenes historie og betydning og gir et nødvendig grunnlag for videre høyere studier innen en rekke disipliner.   EX101 inngår som obligatorisk emne i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i andre semester og gir slik et nyttig bakteppe for KL103-2 apologetikk gjennom historien, samt for emnene som berører apologetisk metode i KL211-1, 212-3. Emnet kan også tas som enkeltemne i forbindelse med andre studieløp ved MhG.   Studenter som ønsker å få innpasset dette emnet i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universitet og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette.    MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om de mest grunnleggende forutsetninger for diskusjon omkring kultur, samfunn og vitenskap sentrale filosofiske og etiske problemstillinger ferdigheter til å kunne gi en logisk analyse av faglige og aktuelle debatter kritisk reflektere over faglige og aktuelle debatter formulere holdbare argumenter holdninger som fremmer ydmykhet og respekt i møte med andre mennesker og deres idéer og meninger åpenhet for å la egne meninger utfordres og testes vilje til å argumentere for egne idéer og meninger    Innhold EX101-1 Filosofi- og vitenskapshistorieI dette delemnet blir det gitt innføring i den europeiske filosofiens historie med vekt på erkjennelsesteoretiske, ontologiske og etiske problemstillinger. Tenkningens historie blir sett i sammenheng med den politiske, sosiale og vitenskapelige utvikling fra oldtiden, middelalderen og nyere tid. Spesiell vekt legges på tilretteleggingen av forholdet mellom tro og tanke etter opplysningstiden. Et blikk på indisk og kinesisk filosofi inkluderes. Pensum (ca 470 s.) EX101-2 Logikk og argumentasjonI dette delemnet blir det tatt opp emner som er sentrale for kritisk vitenskapelig tenkning, språkbruk og språkforståelse. Formålet er å gi studentene et bevisst forhold til språket som verktøy for akademiske studier og evne til logisk analyse og praktisk argumentasjon. Pensum (296 s.)    Organisering og arbeidsmåterEX101 tilbys som lokalstudium. Undervisningen består av forelesninger og seminarer. Forelesningene tar opp de store linjene i pensum og gir en grunnleggende historisk og systematisk innføring i begreper og skoleretninger.   Seminarene foregår i mindre grupper og fokuserer på arbeid med – og drøfting av – obligatoriske øvingsoppgaver. Gjennom oppgaveskriving, presentasjoner og diskusjoner øves studentene i vitenskapelig og filosofisk argumentasjon, både skriftlig og muntlig form.   Det skrives to øvingsoppgaver à 1000 ord fra EX101-1 og to fra EX101-2, etter de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manualer.    ArbeidskravDet kreves minst 75% tilstedeværelse på seminarene. Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at studenten skal kunne gå opp til skriftlig dagseksamen: a) Alle øvingsoppgavene skal være levert b) Alle øvingsoppgavene skal være godkjentc) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er).    Vurdering og vurderingsuttrykk Vurderingen av EX101 består av skriftlig dagseksamen. Dagseksamenen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen Gimlekollen. [-]