Oversikt over alle kurs innen Internasjonale studier

Moderne kommunikasjonsmidler og større mobilitet har ført mennesker med svært ulik erfaringsbakgrunn sammen som naboer og arbeidskolleger, som borgere av det samme fellesskapet. Disse prosessene må forstås i sammenheng med større globale prosesser.   Moderne migrasjon og nye flerkulturelle samfunn har satt i gang debatter om innvandring og integrering i Norge.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpTK211 er integrert i MhGs bachelorgrad i tverrkulturell kommunikasjon. I det foreslåtte studieløpet utgjør dette fjerde emnet. Emnegruppen TK211-216-214/215 kan integreres som en del av andre bachelorprogram ved MhG, samt som etter- og videreutdanning. MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om grunnleggende problemstillinger innenfor teorier om global urettferdighet og migrasjon grunnleggende spørsmål i den norske debatten om innvandring og integrering ferdigheter til å kunne drøfte sammenhenger mellom lokale og globale prosesser som har innvirkning på migrasjon reflektere kritisk rundt migrasjon som en historisk prosess som involverer sosiale nettverk og individuelle behov drøfte migrasjonens betydning for det norske samfunnet holdninger som fremmer forståelse for økonomiske og sosiale skiller mellom samfunn respekt for enkeltmenneskers valg av livsløp i en verden med ulik fordeling av ressurser    InnholdDette emnet vil gi innføring i perspektiver på økonomisk og sosial ulikhet og årsakssammenhenger som fører til migrasjon. På denne bakgrunnen gis det videre innføring i grunnleggende sider ved norsk debatt om innvandring og integrering. Pensum (716 s.)    Organisering og arbeidsmåterTK216 vil bestå av forelesninger og et seminar som forutsetter aktiv studentdeltakelse.    ArbeidskravFor at skriftlig eksamen skal bli vurdert må studenten ha deltatt på seminaret i emnet.   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i TK216 består av en muntlig eksamen. Det gis gradert karakter.     Studiestart Ta kontakt med faglig leder Asle Jøssang for nærmere informasjon, tlf. 38 14 50 67. [-]

Aspirantopplæringen foregår over 3 år, hvorav 2 år i departementet og 1 år ved første utenriksstasjon.   Dagens ordning ser slik ut: - 5 ukers introduksjonskurs - 10 mnd. praksisperiode ved fagkontor - 5 mnd. praksisperiode ved et annet fagkontor - 6 mnd. kurs - 12 mnd. praksis ved utenriksstasjon   Introduksjonskurset tar sikte på å gi de nye aspirantene en kort innføring i norsk utenrikspolitikk i tillegg til en grunnleggende forståelse av hvordan man arbeider i departementet. Kurset inneholder også en lederutviklingsdel. Praksisperiodene er delt opp i to bolker slik at aspiranten skal få erfaring fra to ulike saksfelter i departementet. Aspirantene tas ut av arbeidet ved fagkontoret for språkundervisning og andre samlinger. Tjenestegjøringen skjer hovedsakelig i Utenriksdepartementet, men aspiranter har også tjenestegjort ved enkelte ambassader, i Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), i Nærings- og handelsdepartementet (NHD), Fiskeri- og kystdepartementet (FKD), Innovasjon Norge, i Stortingets internasjonale sekretariat og ved Statsministerens kontor (SMK).   Kurset gir en innføring i norsk utenrikspolitikk, næringsliv, kulturliv og samfunnsliv. Det undervises også i praktiske ferdigheter knyttet til virksomheten ved en utenriksstasjon. Kurset er lokalisert i Utenriks-departementet, men det må påregnes en del reisevirksomhet under kurshalvåret. Aspirantene er i stor grad selv med på å utforme kursets innhold, og en rekke toppledere i statsforvaltningen og næringslivet gir forelesninger. Språkundervisning blir tillagt stor vekt under kurshalvåret, så vel som i praksisperiodene.   Etter to år i Oslo tilbringer aspirantene det tredje året ved en av Norges omlag 100 utenriksstasjoner. Aspirantene får tildelt en liste over ledige stillinger tidlig i tredje semester, og setter opp en ønskeliste basert på denne. Utenriksdepartementet prøver å ta hensyn til ønskene og familiesituasjonen til den enkelte ved tildeling av stasjon.   Aspirantene meddeles hvilken stasjon de er tildelt mot slutten av tredje semester, eller drøyt et halvt år før utestasjonering. Etter ett års tjeneste ved utenriksstasjon som attaché blir aspirantene beskikket som faste flyttepliktige tjenestemenn dersom Utenriksdepartementet er tilfreds med aspirantenes arbeid. Man fortsetter normalt ved samme utenriksstasjon i to år til. Så flytter man videre til en annen utenriksstasjon for en ny treårsperiode før man returnerer til Oslo og Utenriksdepartementet.   De som blir tatt opp til aspirantkurset må derfor påregne seks år utenlands i løpet av de åtte første årene. Etter dette veksler man mellom hjemme- og utetjeneste, og man kan selv i større grad styre når man arbeider hjemme og når man arbeider ute. Det understrekes likevel at man er tjenestemann i en flyttepliktig etat. Dette betyr at departementet har en formell rett til å beordre tjenestemannen til tjenestegjøring når og hvor departementet måtte ønske.   [-]