Journalistutdanning

Reiselivsjournalist Reiselivsskolen Reiselivsjournalist er kurset for deg som vil skrive om og formidle inntrykk fra små og store reiser. Det gir også gode råd om hvordan du kan tjene penger på artikler. For deg som en sjelden gang ønsker å skrive en reiseartikkel, er kurset en trygg innføring i journalistikk og idéskaping. Det er også godt egnet for deg som ønsker å være mer aktiv, drive med reiselivsjournalistikk på heltid eller deltid, eller kanskje med informasjon i en reiselivsbedrift. Varighet: Du får tilgang til kurset i 180 dager fra den dagen du melder deg på. Læremidler som inngår i kursprisen: Reiselivsjournalist. Nettsider med oppgaver: Per Henriksen, 2013. Læremidler som ikke inngår i kursprisen: Vi anbefaler at deltakerne leser følgende to bøker: Historier om verden. Roy Krøvel og Kristin Skare Orgeret (red.) Cappelen Damm, 2012. Å skrive for skjermen: innføring i nettjournalistikk. Martin Engebretsen.Cappelen Damm, 2002. Målgruppe: Kurset har navnet Reiselivsjournalist, fordi vi har fokus på reiser, reiseopplevelser og reiseliv. Likevel kan dette kurset også brukes innenfor andre fagfelt. De journalistiske prinsippene er de samme. Kurset gir også godt grunnlag for deg som ønsker å jobbe med presseoppgaver eller informasjon innen reiselivsbedrifter. Krav til kursdeltagere: Gode norskkunnskaper og høy aktivitet med praktiske øvelser. Karakterer og kursbevis: Innsendingene og kurset bedømmes med Bestått/Ikke bestått. Når alle innsendingene er bestått, vil du automatisk få tilgang til et kursbevis på nettet. Kursbeskrivelse: Det trengs ingen formell utdanning for å kunne virke som journalist i Norge, ei heller er tittelen beskyttet. Har du evner til å skrive artikler, er du fri til å bruke yrkestittelen journalist. Gjør du reiseliv til et spesialområde, kan du bruke tittelen reiselivsjournalist. De som kan stoppe din karriere er enten deg selv, fordi du ikke har kunnskaper nok, eller redaktøren i mediene du henvender deg til. En erfaren redaktør ser umiddelbart om det du skriver er amatørarbeid, eller utført av en person med bakgrunn og erfaring som journalist. Erfaringen er det kun du selv som kan stå for. Dette kurset gir deg et grunnlag for å gå videre på veien som reiselivsjournalist. Kurset tar derfor opp vesentlige sider ved det å skrive artikler, presentere deg selv, og samarbeide med redaktører. Du gjennomgår mange praktiske sider ved det å jobbe som journalist, blant annet kilder, manussjekk, innsamling av materiale, arkiv, oppbygging av forskjellige typer artikler, redigering, omgang med fakta osv. Du får oversikt over norske medier, presseorganisasjoner, språkstøtte, opphavsrett m.m. I løpet av kurset må du tenke ut ideer, lage reportasje, intervju, skrive en feature-artikkel og nyhet. Du lærer forskjellen på disse journalistiske uttrykksformene. Du får også god innføring i å drive som frilansjournalist, selge dine ideer m.m. Kurset tar for seg det skrevne ord, både på trykk og for bruk på internett. Radio- og tv-journalistikk er ikke en del av dette kurset. Kurset gir en innføring i journalistisk arbeid, med eksempler og arbeidsoppgaver, og består av de 12 studieenhetene som er listet opp nedenfor. Studieenhetene inneholder mange tankedelingsoppgaver, bloggoppgaver og innsendingsoppgaver som du får fyldige kommentarer til etter hvert som du leverer dem. Introduksjon til journalistikk Språk, ryddighet og planlegging Artikler Intervjuer Nyheter Featureartikler Reportasjer Manusdisposisjon Hobby eller yrke? Hvordan selge deg selv? Honorarer og medier Verktøy, organisasjoner og medlemskap [-]

Det er derfor viktig at journalister har en øvelse i samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder!     Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpMålgruppa for emnet er studenter som ønsker å få ytterligere kjennskap til samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder samtidig som de kan fordype seg teoretisk i et journalistisk område som er av særlig interesse og relevans for den enkelte.   JO205 Teoretisk semesteroppgave i journalistikk inngår i Mediehøgskolens bachelorgrad i journalistikk. Emnet kan erstattes av JO204 Studietur.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om hvordan man skriver om et avgrenset tema i forbindelse med en teoretisk oppgave. hvordan man innhenter data. hvordan man finner relevant litteratur. de formelle sidene ved å skrive en teoretisk oppgave. ferdigheter til å kunne argumentere sammenhengende, klart og selvstendig om et medierelatert tema. behandle temaet tilfredsstillende ut fra reist problemstilling og valgt metode. innhente nødvendige data. finne og bruke relevant litteratur. skrive i henhold til gitte retningslinjer for oppgavens struktur og form. holdninger som fremmer forståelse for arbeidet som ligger bak større og mindre forskningsprosjekter. Interesse for forskningsprosjekter og kunnskapen de gir. En kritisk holdning til og evne til refleksjon over eget og andres forskningsprosjekt   InnholdStudenten velger fritt tema for oppgaven sin innenfor følgende rammer: Temaet for semesteroppgaven må ha relevans for fagområdet JO206 og JO207A eller B, men kan samtidig ta utgangspunkt i andre fagområder i studieplanen. Dette betyr at studenten kan velge å skrive en oppgave som er nært knyttet til sin spesialisering, enten ved å drøfte spørsmål knyttet til ulike former journalistikk, eller ved å analysere og vurdere journalistiske produkter. Semesteroppgaven kan også være en teoretisk drøfting av spørsmål knyttet til journalistikk som fag og profesjon, eller av tema hentet fra andre fagområder i studieplanen. Pensum (600 s.)Oppgavens tekst skal basere seg på relevante deler av det toårige studiets pensum i tillegg til et selvvalgt pensum på omtrent 600 sider. Materiale fra egne undersøkelser og/eller relevant verkpensum gir rett til redusert selvvalgt pensum. Anbefalt tilleggsmaterialeAvhengig av oppgavens tema og fokus, kan man benytte seg av relevant pensum fra JO106, JO107, JO103, JO202, JO206 og JO207.   Organisering og arbeidsmåterStudenten velger selv tema for oppgaven, men det skal godkjennes av veileder. Studenten har krav på inntil tre veiledningsmøter underveis. Ytterligere spesifikasjoner for oppgaven finnes i Manual for skriving av teoretisk semesteroppgave i journalistikk.   Vurdering og vurderingsuttrykkProsjektet, som har et omfang på cirka 6000 tegn, vurderes etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved Mediehøgskolen. Det vises ellers til forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen Gimlekollen. [-]

Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpMålgruppa for Medier, etikk og livssyn II er mediebrukere og medieprodusenter, spesielt dem som arbeider eller ønsker å arbeide innen journalistikken.   Emnet gir økt kompetanse i å forstå livssyn og verdier i mediene generelt, og for den journalistiske etikk spesielt.   JO203 Medier, etikk og livssyn II inngår i Mediehøgskolens bachelorgrad i journalistikk i fjerde semester.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om: et spekter av aktuelle livssyn. den (post-)moderne kontekst. journalistikkens kunnskapssyn. journalistiske grunnverdier. ferdigheter til å kunne: analysere livssyn. anvende journalistikkens grunnverdier. drøfte forholdet mellom journalistikkens ideal og praksis. holdninger som fremmer: respekt for eget og andres livssyn. respekt for journalistiske grunnverdier . kritisk bevissthet om journalistisk praksis. InnholdFaget gir kompetanse i etikk og livssyn og utdyper perspektivene fra JO103 Medier, etikk og livssyn I. Faget profilerer på en særlig måte Mediehøgskolens kristne verdigrunnlag. Faget består av to delemner: JO203-1 Grunnlagsspørsmål i etikk og livssyn IIMedienes og journalistikkens rolle i en ”postmoderne” kontekst drøftes. På grunnlag av dette legges det til rette for et kritisk-normativt møte med det postmoderne livssynsmangfoldet med utgangspunkt i et kristent livssyn. Pensum (343 s.) JO203-2 Etikk for journalister IIDenne delen viderefører tematikken fra første år. Forholdet mellom journalistikkens ideal (etikk) og praksis (moral) drøftes i lys av journalistikkens yrkesideologi og kunnskapssyn. Fokus rettes, på denne bakgrunn, mot journalistikkens grunnverdier og aktuelle etiske saker/dilemmaer. Pensum (360 s.)   Organisering og arbeidsmåterUndervisningen består av forelesninger og seminarer. På seminarene vil aktuelle journalistiske saker drøftes.     ArbeidskravFølgende arbeidskrav må være oppfylt for å få vurdert eksamen: a) Refleksjonsnotat må være levert innen fastlagt(e) frist(er).b) Refleksjonsnotat må være vurdert og bestått.   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i JO203 er todelt: a) Etisk refleksjonsnotat fra ekstern praksis (40 prosent).b) Fire timers skriftlig eksamen med utgangspunkt i pensum (60 prosent).   Vurderingen skjer etter en gradert skala fra A til F der A er best og F er ikke bestått. Det er den samlede karakteren som føres på vitnemålet.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved Mediehøgskolen. Det vises ellers til forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen Gimlekollen. [-]

Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpMålgruppa for JO202 er studenter som ønsker en teoretisk og praktisk innføring i ulike samfunnsinstitusjoner som journalisten møter i sitt arbeid. Emnet tar sikte på å gi studentene den grunnleggende innføring på dette felt. Et viktig mål er å bidra til at studentene får opparbeidet et kildeunivers. JO202 Samfunnskunnskap for journalister inngår i Mediehøgskolens bachelorgrad i journalistikk i tredje semester.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om: viktige samfunnsinstitusjoner lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. ferdigheter til å kunne: orientere seg i viktige samfunnsinstitusjoner på ulike nivå. gjennomføre journalsøk i offentlig postjournal. holdninger som fremmer: en samfunnsbevisst holdning.   InnholdFaget konsentrerer seg om de organer og organisasjoner i samfunnet som journalister oftest kommer i kontakt med i sin daglige yrkesutøvelse. Disse organers oppbygging, oppgaver og arbeidsmåter blir gjennomgått. Det blir også lagt vekt på samfunnsteori der endring og maktforståelse står sentralt. I undervisningen får studentene også et overblikk over moderne norsk historie innen politikk og økonomi.   Emnet er delt inn i følgende fem hovedtemaer: 1. Journalisten i møte med den offentlige forvaltning og det politiske livEn grunnleggende innføring i samfunnsteori, politisk styring og forvaltningens oppbygging og oppgaver.   2. Journalisten i møte med globale utfordringer Undervisning om journalistens møte med globale spørsmål og en innføring i noen av de internasjonale organisasjonene Norge er medlem av. Ulike utviklingsteorier og internasjonal nyhetsformidling står også sentralt.   3. Journalisten i møte med næringslivet En grunnleggende innføring i næringslivsjournalistikk.   4. Journalisten i møte med politi, påtalemyndighet og rettsvesen.En grunnleggende innføring i kriminaljournalistikk.   5. Journalisten i møte med organisasjons-Norge/det sivile samfunn En grunnleggende innføring i hvordan frivillige og humanitære organisasjoner, interessegrupper og bevegelser fungerer og deres samspill med politikere og forvaltningen.   Organisering og arbeidsmåterUndervisningen blir gitt i form av forelesninger. Studentene oppfordres til å danne kollokviegrupper.   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i faget skjer på grunnlag av en todagers skriftlig hjemmeeksamen. Eksamenen vurderes etter en gradert skala fra A til E som bestått og F som ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved Mediehøgskolen. Det vises ellers til forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen Gimlekollen. [-]

Mål- Arbeide med egenproduserte saker, avisutgivelser, fotooppgaver, etc.- Få innføring i journalistisk metode og teori.- Lære om bildekommunikasjon, digitalt mørkeromsarbeid, arbeidsflyt, kamerakontroll, lyssetting og studioarbeid. - Produsere en årlig utgave av skolens avis «Deadline».   Bakgrunn Synes du det er moro å snakke med folk? Er du nysgjerrig? Er du interessert i det som skjer rundt deg i samfunnet? Liker du i tillegg å skrive? Da er kanskje et år på redaksjonslinjen noe for deg. Du vil få trening i å jobbe som oppsøkende journalist og fotograf, og få mulighet til å oppleve hvordan det er å arbeide tett sammen med andre i et spennende og levende redaksjonsmiljø. På redaksjonslinjen jobber vi med både nyhets- og featurejournalistikk. Det blir undervist i intervjuteknikk, presseetikk, kildebruk og journalistisk teori og metode, samt pressefoto. I dag jobber de fleste journalister både med å skrive og ta egne bilder. Så er du i tillegg interessert i å lære om foto, er dette linjen for deg. Du får i fotofaget jobbe med kamerakontroll, lyssetting, studiofotografi, digital etterbehandling og mye mer. Det vil også bli gitt god opplæring i designprogrammet InDesign, samt bildebehandlingsprogrammet Photoshop. Redkaksjonlinjen har eget redaksjonsrom, eget mørkerom og eget fotostudio.   Arbeidsmåter· Trening i journalistisk arbeid gjennom forelesninger, gruppearbeid, samarbeidsprosjekter og praktiske oppgaver. · Arbeidsformen stiller store krav når det gjelder evne til samarbeid og selvstendig arbeid innen gitte tidsfrister.   [-]

Målgruppe, kompetanse og utdanningsløp Kommunikasjon og medier utgjør en sentral del av journalistutdanningen ved Mediehøgskolen. Emnet vil også være nyttig for den som søker en større forståelse av medier og kommunikasjon, for eksempel de som ønsker å undervise i mediefag.Emnet skal gi studentene innsikt i teori og forskning om kommunikasjon i ulike former med spesiell vekt på mediekommunikasjon.JO102 Kommunikasjon og medier inngår i Mediehøgskolens bachelorgrad i journalistikk på første semester.     Mål Gjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om forholdet mellom medier, samfunn og kultur. forholdet mellom mediene og brukerne. mellommenneskelig kommunikasjon. grunnleggende metodespørsmål. ferdigheter til å kunne vurdere hvordan mediene preger samfunnet og dets medlemmer, og hvordan samfunnet preger mediene. kommunisere mellommenneskelig, også på tvers av kulturgrenser. bruke samfunnsvitenskapelig metode i møte med egen eller andres forskning. holdninger som fremmer en dypere forståelse for medienes plass og funksjon i samfunnet.   Innhold Kommunikasjon og medier gir et medie- og kommunikasjonsteoretisk grunnlag for journalistisk arbeid. Emnet består av fire hoveddeler. Det tilbys en ekstra hoveddel for studenter som kan dokumentere høgskole- eller universitetseksamen innenfor det samme pensum som inngår i en av de fire delene.1. Medier, samfunn og kulturDenne delen gir en innføring i medienes egenskaper, funksjon og historie som institusjoner. Medienes rolle i samfunn og kultur drøftes. Temaer som mediekonkurranse og kulturforståelse vektlegges for å gi en bedre forståelse av medienes rolle før, nå og i fremtiden.2. Mediene og brukerneDenne delen gir en innføring i mediebruk og publikumsforskning. Medienes påvirkning i møte med enkeltmennesker drøftes med særlig vekt på barn og unge.3. Mellommenneskelig kommunikasjonDenne delen gir en kort innføring i generell kommunikasjonsteori og tverrkulturell kommunikasjon. Aktuelle utfordringer i journalistisk arbeid på tvers av kulturgrenser drøftes.4. Grunnleggende metodespørsmålDenne delen gir en innføring i grunnleggende metodespørsmål innenfor mediefag med vekt på både kvantitative og kvalitative tilnærmingsmåter. Journalisters bruk av forskningsmetoder og forskningsresultater drøftes.5. Ekstra hoveddel. Bare for studenter som har fått fritak fra en av de fire delene ovenfor.Denne delen er basert på selvstudium og en egen eksamen. Det legges opp et pensum på inntil 650 sider etter nærmere avtale med faglærer innenfor forskjellige temaområder. Studenten må søke fritak i god tid før undervisningen i emnet starter.     Organisering og arbeidsmåter Det tilbys forelesninger innen alle delene i høstsemesteret. Studentene oppfordres til å danne kollokviegrupper.   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingsformen i emnet er todelt: a) Gruppe-eksamen i mellommenneskelig kommunikasjon (25 prosent)b) Seks timers skriftlig eksamen (75 prosent) [-]

  Du velger mellom fordypning i avis-/nettavisjournalistikk og radio-/fjernsynsjournalistikk. I begge tilfeller tilbyr Mediehøgskolen et aktivt studium med stor vekt på praktisk produksjon.  Bachelorstudiet kan kun tas på heltid på grunn av obligatorisk praksis, men det er mulig å ta teoretiske emner som enkeltemner. Det gis tilbud om studietur til Afrika i tredje semester.   Aktualitet, profil og relevansMediekunnskap og journalistiske ferdigheter etterspørres i det moderne kommunikasjons- og mediesamfunnet. Mediebedriftene etterspør ikke minst journalister som kan verktøyene som brukes i redaksjonene i dag, og allsidige journalister som behersker flere medier. Vår praktiske profil gjør at du forberedes godt på den praktiske virkeligheten i redaksjonene. Du forberedes til den flermediale virkeligheten gjennom perioder med praktisk øvelse i bruk av ulike medier. I sammenheng med den praktiske profilen legger vi forøvrig stor vekt på oppfølging av våre journalistikkstudenter. Et annet særtrekk ved vårt journalistikkstudium er fokuset på forholdet mellom medier, etikk og livssyn.   Relevante bachelor-kombinasjonerBachelorstudiet består av toårig yrkesutdanning i journalistikk på heltid og et tredje år. Som tredjeår anbefaler Mediehøgskolen høgskolens egne årsstudier, men også studier fra andre høgskoler og universitet kan godkjennes. Som journalist i dag vil du jobbe i en sammensatt virkelighet preget av et større kulturelt og livssynsmessig mangfold enn tidligere. Derfor tror vi våre studier i tverrkulturell kommunikasjon og i kommunikasjon og livssyn gir en svært relevant ballast for en journalist.   Internasjonal profilStudieturen til Afrika på andreåret er et uttrykk for Mediehøgskolens internasjonale orientering. Mediehøgskolen planlegger master i global journalistikk, og har allerede vært med og drevet masterutdanning i journalistikk noen år i Kosovo og Etiopia.   MålGjennom bachelorstudiet skal studenten opparbeide seg målbare faglige og metodiske kvalifikasjoner. På denne bakgrunn har bachelorgraden i journalistikk noen overordnede mål for hva studentene skal ha tilegnet seg ved fullført grad. Studentene skal tilegne seg: - kunnskap om journalistikk og medier, og de politiske, sosiale, kulturelle og livssynsmessige sammenhenger de er knyttet til og fungerer i. - kommunikasjonsteorier og -prosesser med fokus på medienes rolle overfor enkeltmennesket og samfunnet som helhet. - samfunnets organisering, virkemåter og aktuelle temaer. presse-etikk, etisk teori og livssynsteori. r- elevante tilnærminger til forsknings- og utviklingsarbeid innen journalistikk som fag og profesjon. - ferdigheter til å kunne utføre den journalistiske arbeidsprosessen på en profesjonell måte. - kritisk vurdere og analysere egne og andres mediebudskap, kilder og tekster. - kunne ta gode, etisk begrunnede valg i journalistiske arbeidsprosessen. orientere seg i viktige institusjoner på ulike nivå i samfunnet. - holdninger som fremmer demokratiske verdier som ytringsfrihet, trykkefrihet og informasjonsfrihet. - søk etter sannhet og en kildekritisk grunnholdning. - et bevisst og aktivt forhold til medienes samfunnsrolle. - kritisk refleksjon og etisk bevissthet på fagfeltet i forhold til eget og andres arbeid. - bevissthet rundt eget og andres verdigrunnlag som yrkesutøvere og aktører i et mediesamfunn. [-]

Aktualitet og profilKunnskaper om medier og kommunikasjon er aktuelt, og etterspørres på mange områder i det moderne mediesamfunnet. Studiet mediekommunikasjon gir en grunnleggende innføring i kommunikasjon og journalistikk, og følger i hovedsak samme opplegg som radio- og tv-linja på første året av journalistikkstudiet. Det gjør mediekommunikasjon til et aktivt studium med stor andel praksis. Studiet gir også kompetanse i etikk og livssyn som bakgrunn for medieanalyse og journalistikk. Særpreg og relevans Årsstudiet i mediekommunikasjon radio og fjernsyn er tverrfaglig i sin oppbygning. Studiet drar veksler på medievitenskap, samfunnsvitenskap, livssynskunnskap og sosialantropologi.Mediekommunikasjon er kjennetegnet av mye praksis og tett oppfølging av studentene. Studentene gis grunnleggende opplæring i publiseringsplattforme for radio og fjernsyn. Studiet knytter teori og praksis nært sammen, og høgskolen er blant annet tilrettelagt med redaksjonsrom og nødvendig produksjonsutstyr tilnærmet et moderne mediehus. Høgskolens kristne verdigrunnlag kommer til uttrykk gjennom vektleggingen av medie-etikk og sentrale verdimessige spørsmål. Forståelse av ulike livssyn inngår også som en del av undervisningen. I et stadig mer globalisert samfunn gir det nyttig ballast.Studiet kvalifiserer for journalistisk arbeid av ulik karakter. Det gir også verdifull kompetanse inn mot informasjons – og pr-arbeid. Årsstudium i mediekommunikasjon radio og fjernsyn  kan inngå i en bachelorgrad i tverrkulturell kommunikasjon eller kommunikasjon og livssyn ved Mediehøgskolen. Dersom det er ledige plasser på andreår journalistikk, kan man søke om opptak og eventuell innpassing til bachorgrad i journalistikk.Studenter som ønsker å innpasse årsstudium i mediekommunikasjon radio og fjernsyn  eller enkeltemner fra studiet ved Mediehøgskolen i en bachelorgrad ved en annen institusjon som omfattes av Lov om universiteter og høyskoler, må søke den andre institusjonen om dette.   Mål Gjennom studiet skal studenten opparbeide seg målbare faglige og metodiske kvalifikasjoner. På denne bakgrunn har årsstudium i mediekommunikasjon radio og fjernsyn noen overordnede mål. Studentene skal tilegne seg: kunnskap om journalistikk og medier, og de politiske, sosiale, kulturelle og livssynsmessige sammenhenger de er knyttet til og fungerer i. kommunikasjonsteorier og -prosesser med fokus på medienes rolle overfor enkeltmennesket og samfunnet som helhet. presse-etikk, etisk teori og livssynsteori. ferdigheter til å kunne utføre den journalistiske arbeidsprosessen på en profesjonell måte. kritisk vurdere og analysere egne og andres mediebudskap, kilder og tekster. kunne ta gode, etisk begrunnede valg i journalistiske arbeidsprosessen. holdninger som fremmer demokratiske verdier som ytringsfrihet, trykkefrihet og informasjonsfrihet. søk etter sannhet og en kildekritisk grunnholdning. et bevisst og aktivt forhold til medienes samfunnsrolle. kritisk refleksjon og etisk bevissthet på fagfeltet i forhold til eget og andres arbeid. bevissthet rundt eget og andres verdigrunnlag som yrkesutøvere og aktører i et mediesamfunn.    Emneliste for årsstudium i mediekommunikasjon radio og fjernsyn:JO102 Kommunikasjon og medier (20 stp)JO103 Medier, etikk og livssyn I (10 stp)JO106 Journalistisk teori og metode I (10 stp)MK107B Journalistisk praksis (20 stp) [-]

Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpMedier, etikk og livssyn I er aktuelt både for mediebrukere og medieprodusenter, og spesielt for dem som arbeider eller ønsker å arbeide innen journalistikken.   Emnet gir kompetanse i å forstå livssyn og verdier i mediene generelt, og for den journalistiske etikk spesielt.   JO103 Medier, etikk og livssyn I inngår i Mediehøgskolens bachelorgrad i journalistikk i andre semester.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om: livssynsbegrepet og aktuelle livssyn. grunnlagsetiske teorier. journalistiske verdier, prinsipper og etiske retningslinjer. aktuelle presseetiske dokumenter. ferdigheter til å kunne: reflektere bevisst omkring eget og andres livssyn. gjenkjenne livssyn i mediebudskap. analysere etiske resonnementer. anvende journalistiske etiske prinsipper. holdninger som fremmer: forståelse for ulike livssyn . respekt for etisk argumentasjon. etisk bevisst journalistisk praksis. InnholdFaget består av to delemner: JO103-1 Grunnlagsspørsmål i etikk og livssyn IDenne delen gir en grunnleggende innføring i livssyn (med verdispørsmål, menneskesyn, virkelighetsoppfatning og tro som grunnleggende elementer) og etikk. Fokus rettes mot aktuell etisk teori og et kristent etisk perspektiv. Pensum (407 s.) JO103-2 Etikk for journalister IDette delemnet gir en innføring i og drøfter etiske verdier, prinsipper og retningslinjer for norske journalister. Vi gjennomgår presseetiske dokumenter og drøfter aktuelle etiske dilemmaer. Pensum (384 s.)   Organisering og arbeidsmåterUndervisningen består av forelesninger og seminarer. På seminarene vil aktuelle journalistiske saker drøftes.   InternasjonaliseringDette emnet planlegges også på engelsk som fjernstudium med desentralisert innføringsuke i sentral-Europa og/eller England.   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i JO103 består av en sekstimers skriftlig eksamen. Eksamen vurderes etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved Mediehøgskolen. Det vises ellers til forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen Gimlekollen. [-]

Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpMålgruppa for JO206 er studenter som ytterligere vil fordype seg i emnene fra JO106 og lære mer om journalistisk teori og metode.   Emnet gir en dypere teoretisk forståelse av mediene generelt og de ulike medienes særpreg. Journalistikkens legitimitet og utviklingen med flermedialitet problematiseres også.   JO206 Journalistisk teori og metode II inngår i Mediehøgskolens bachelorgrad i journalistikk i tredje og fjerde semester.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om journalistikkens samfunnsmessige begrunnelse og oppgave. journalistiske metoder for innhenting, disponering, vurdering og presentasjon av informasjon. retorikk som kommunikasjonsteori og talekunst. hvilke utfordringer flermedialitet byr på for journalister og mediehus. ferdigheter til å kunne beherske retorikk i praktisk journalistisk arbeid og som analyseverktøy. finne gode flermediale løsninger. ytterligere styrkes i journalistiske metoder. holdninger som fremmer aktiv og oppsøkende journalistikk i tråd med journalistikkens samfunnsoppdrag, men samtidig evner å stille spørsmål ved samfunnsoppdraget. refleksjon rundt flermedialitetens styrker og svakheter.   InnholdEmnet er delt inn i følgende fire hovedtemaer:   1. Journalistikken og samfunnet Her fokuseres det på journalistikkens samfunnsmessige begrunnelse og oppgave.   2. Journalistisk metode I denne delen videreutvikles studentenes kunnskaper om ulike metoder for innhenting, disponering, vurdering og presentasjon av informasjon.   3. KonvergensHer drøftes endringer som følge av konvergens mellom de ulike mediene.   4. Journalisten og teksteneHer videreføres undervisningen fra temaet journalisten og tekstene (JO106). Sentrale tema er retorikken som kommunikasjonsteori og talekunst.   Organisering og arbeidsmåterJO206 undervises i to omganger – en periode på høsten og en på våren. I begge tilfeller skjer det parallelt med undervisning i JO207. Slik kobles teoretisk og praktisk læring tett sammen.   Undervisningen i emnet blir i hovedsak gitt i plenumsforelesninger med enkelte øvinger. Gjennom teori og aktuelle eksempler fra mediene fokuseres det på ulike sentrale journalistiske utfordringer. Studentene oppfordres til å danne kollokviegrupper.   Vurdering og vurderingsuttrykkEmnet avsluttes med muntlig eksamen i slutten av fjerde semester. Eksamenen vurderes etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved Mediehøgskolen. Det vises ellers til forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen Gimlekollen. [-]

Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpMålgruppa for JO106 er først og fremst studenter som ønsker en grunnleggende forståelse av journalistisk teori og metode for praktisk arbeid i faget. Emnet vil også være nyttig i forhold til informasjons- og pr-arbeid. Emnet gir kompetanse om de ulike medienes særpreg med spesielt vekt på nyhetsjournalistikk. Emnet gir også en mer teoretisk forståelse av mediene generelt.   JO106 Journalistisk teori og metode I inngår i Mediehøgskolens bachelorgrad i journalistikk på første semester.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om journalistikk. kildesøk og kildekritikk. Intervjuteknikk, mediespråk og journalistisk presentasjon. offentlighetsloven. ferdigheter til å kunne vurdere massemedienes kildesøk og kildekritikk. bruke offentlighetsloven som et journalistisk verktøy til innhenting av informasjon. vurdere mediespråk, intervjuteknikk og journalistisk presentasjon. holdninger som fremmer en sannhetssøkende og balansert journalistikk. en kritisk tilnærming til kilder og journalistiske arbeidsmetoder. aktiv og oppsøkende journalistikk i tråd med journalistikkens samfunnsoppdrag.   InnholdEmnet er delt inn i tre hovedtemaer:   1. Journalistiske arbeidsmetoderHer gis en grunnleggende innføring i hvordan en journalist arbeider for å skaffe seg informasjon, finne kilder og undersøke fakta. Sentrale tema er kildekritikk, intervjuteknikk og observasjon. Studentene får også kunnskap om hvilke rettigheter offentlighetsloven gir og hvordan de skal få tilgang til ulike typer offentlig informasjon.   2. Fortellerteknikk og presentasjonDet gis en første innføring i hvordan journalistiske saker bygges opp og presenteres på ulike medieplattformer. Studentene får et grunnlag for emnet JO107 Journalistisk praksis.   3. MediekonvergensEt av de mest sentrale trekk ved medieutviklingen nå er sammensmeltningen av mediene og fremveksten av flermediale mediehus. Denne delen av emnet vies til de utfordringer fremtidige journalister står overfor som følge av mediesammensmelting.   Organisering og arbeidsmåterJO106 danner grunnlag for mye av undervisningen i JO107 Praktisk journalistikk I, og er lagt til første halvdel av første semester. Undervisningen i emnet blir i hovedsak gitt i plenumsforelesninger med enkelte øvinger. Gjennom teori og aktuelle eksempler fra mediene fokuseres det på ulike sentrale journalistiske utfordringer. Studentene oppfordres til å danne kollokviegrupper.   ArbeidskravFølgende arbeidskrav må være levert innen fastsatt frist i høstsemesteret og være vurdert som bestått eller godkjent for å kunne gå opp til skriftlig eksamen: a) Prøve i informasjonssøk.   Vurdering og vurderingsuttrykkEmnet avsluttes med en fire timers skriftlig eksamen. Eksamen vurderes etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.. De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved Mediehøgskolen. Det vises ellers til forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen Gimlekollen. [-]

Mål· Utvikle og bygge videre på studentenes egen kreativitet og skriveglede· Få erfaring med skrivehåndverket innenfor flere sjangere; prosa, lyrikk og ulik manusskriving· Utvide kunnskap i litteratur og tekstanalyse· Trene seg som aktiv og konstruktiv lytter og kritiker· Mulighet for å få egne tekster på trykk· Lære å fremføre egne tekster· Prøve ut sin personlige «stemme»· Få oppleve egen tekst som kortfilm, skuespill eller radioteater· Mulighet til å skrive filmmanus for filmlinjas kortfilmproduksjon   BakgrunnSom forfatterstudent jobber du med kreative skriveprosesser, manusskriving og tekstproduksjon i ulike skjønnlitterære sjangere. Skriving som praktisk håndverk vektlegges i undervisningen, og du får individuell veiledning og skrivetid. Det arrangeres jevnlig egen forfattercafé med opplesinger og litterære quiz, hvor både studenter og inviterte forfattere opptrer. Linjen ledes av en utøvende forfatter.   Arbeidsmåter· Skriveverksted. · Individuell veiledning. · Inspirasjonsutflukter. · Skriveprosjekter og egen skrivetid. · Tverrfaglige prosjekter. · Du får jobbe individuelt, parvis eller i gruppe. · Mulighet til å opptre med egne tekster. · Gjestelærere og besøk av forfattere. · Utgivelse av en antologi med tekster av årets elever. · Bransjeinformasjon og møte med forlagsfolk.   Arbeidsprøver· Søkere må legge ved 5-10 sider egenprodusert litterær tekst   2. årDanvik jobber også med et pilotprosjekt med mentorordning for studenter som ønsker å forsette skriving under veiledning av etablerte forfattere etter endt skoleår. [-]