Religion

Siden begrepet ”livssyn” står for en helhetsoppfatning av livet – der virkelighetsoppfatning, menneskesyn, verdispørsmål og tro kan sies å være grunnleggende elementer – er forståelsen av kommunikasjon mellom representanter for ulike livssyn grunnleggende for vår tid.   Vår pluralistiske samtid skaper en utfordrende situasjon for den kristne kirke, og det hevdes at kirken befinner seg i en identitets- og kommunikasjonskrise. Samtidskonteksten medfører at kirken har behov for bevisst refleksjon både over sitt eget ståsted i møte med andre livssyn og over hvordan dette ståstedet kommuniseres.   Den aktuelle samfunnssituasjonen skaper også et behov for refleksjon omkring den menneskelige identitetsbyggingen, som jo er et resultat av både personalisering og sosialisering, der verdier og trossystemer inngår som sentrale deler. Behovet for en slik refleksjon er vesentlig både for enkeltindividet og for kirken.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL101 er relevant for enhver som er opptatt av å formidle kristen tro inn i vår samtid. Koblingen mellom de ulike delemnene gir en unik kompetanse for ulike formidlingsoppgaver innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner, samtidig som emnet er meget relevant for livssynsrelatert arbeid innen ulike skoleslag og mediebedrifter.   KL101 er integrert i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet utgjør dette emnet første semester. KL101 kan også tas som enkeltemne i andre studieløp ved MhG eller som etter- og videreutdanning for ulike aktuelle formidlingsgrupper.   Studenter som ønsker å få innpasset KL101 i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universiteter og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale kommunikasjonsteorier, relevant livssynsterminologi, aktuell ungdomskultur og kristen apologetikk ferdigheter til å kunne beskrive, analysere og vurdere ulike livssyn, med særlig vekt på den (post)moderne vestlige konteksten analysere livssynsformidling i ulike medier reflektere bevisst omkring eget livssyn i en pluralistisk kontekst formidle det kristne livssynet på en autentisk og relevant måte inn i den vestlige konteksten holdninger som fremmer respekt og toleranse i møte med andre mennesker og deres livssyn   Innhold KL101-1 Kommunikasjon: teori, kontekst og formidling a) Kommunikasjon: Grunnleggende teoriDet gis en grunnleggende innføring i kommunikasjonsteori, med hovedvekt på mellommenneskelig og offentlig kommunikasjon. Gruppekommunikasjon og massekommunikasjon er imidlertid også sentrale tema. Pensum (183 s.) b) Kommunikasjon: Aktuell kulturell kontekstDet gis en generell innføring i den (post)moderne konteksten, med særlig vekt på religionens rolle i samtidskulturen. I tillegg til at det legges et sosiologisk perspektiv på den norske livssynskonteksten, står temaet ”postmodernitet/ postmodernisme” sentralt. Pensum (258 s.) c) Kommunikasjon: Kristen formidlingDet gis en generell innføring i ulike sider ved formidlingen av det kristne livssynet, med vekt på møtet med andre livssyn. Pensum (246 s.) KL101-2 Livssynskunnskap og livssynsanalyse a) LivssynskunnskapDet gis en grunnleggende innføring både i livssynsbegrepet og aktuelle religiøse og sekulære livssynsalternativer, samt en oversikt over den moderne livssynsdebatten i Norge. Pensum (334 s.) b) LivssynsanalyseDet gis en sammenlignende og kritisk analyse av aktuelle livssyn. Vekten ligger på en kritisk-normativ tilnærming med utgangspunkt i et kristent livssynsperspektiv. Pensum (374 s.) KL101-3 Medier, ungdomskultur og livssynsmarkedFokus rettes mot en grunnleggende innføring i ungdomskulturen, med særlig vekt på relasjonen til medienes livssynsformidling. Livssynselement i aktuelle kommersielle kulturprodukter analyseres og vurderes med utgangspunkt i et kristent livssyn. Pensum (408 s.) KL101-4 Kristen apologetikkFokus rettes mot en drøfting av det kristne livssynets påstander om sannhet og relevans, på bakgrunn av KL101–1, -2 og -3. Vekten legges på møtet med livssynsmangfoldet. Kirkens apologetiske oppgave i en postmoderne kontekst belyses fra bibelsk, historisk og aktuell synsvinkel. Pensum (362 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL101 tilbys både som deltidsstudium over to semestre og som heltidsstudium over ett semester. Begge alternativene har et fleksibelt studieopplegg, med kun to obligatoriske, intensive kursuker; en innføringsuke på MhG og en 7–10-dagers studietur til England.   Undervisningen både i innføringsuka og på studieturen veksler mellom konsentrerte forelesninger og seminarer, der studentenes bidrag danner utgangspunkt for samtale og drøfting. Analyse av relevante medietekster inngår som en integrert del av emnet. Studieturen skjer i samarbeid med sentrale kristne fagmiljø i England og bidrar til å gi et internasjonalt perspektiv på emnets problemstillinger.   Studentene får ellers tilbud om jevnlige nettleksjoner, opplegg for selvstudium og kollokviegrupper samt veiledning via nettet. Det tilbys også helgeseminar, samt veiledning for skriving av prosjektoppgaver. I tillegg arrangeres obligatoriske innføringskurs i bruk av bibliotektjenester ved MhG.   Organiseringen av KL101, med kun to obligatoriske kursuker, innebærer at KL101 kan tas både som lokalt studium og som fjernstudium.   InternasjonaliseringDette emnet planlegges også på engelsk, med desentralisert innføringsuke i sentral-Europa og/eller England.   ArbeidskravInnføringsuka og studieturen er obligatoriske og ligger som et premiss for det videre arbeidet med studiet.   Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at prosjektoppgavene skal bli vurdert: a) Prosjektbeskrivelsene skal være levert innen fastlagt(e) frist(er)b) Prosjektoppgavene skal være levert innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL101 består av tre deler med følgende vektlegging: a) Skriftlig prosjektoppgave i kommunikasjon (KL101-1) (30%)b) Skriftlig prosjektoppgave i livssyn/ungdomskultur/kristen apologetikk (KL101-2/3/4) (30%)c) Skriftlig dagseksamen (5 timer) (40%) For de to prosjektoppgavene gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manualer. Prosjektoppgavene og den skriftlige dagseksamenen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]

  Vi håper at du skal finne hvilken ledertype du er og hvordan du skal kunne lede på en best mulig måte. V setter fokus på kommunikasjon og hvordan du skal gi mening og retning for dem som du er leder for. Du lærer om visjon og strategier.    Kort sagt ønsker vi å gi deg det beste fundamentet for suksess som leder i menighet eller andre frivillige organisasjoner. Du kan ta utdannelsen som en selvstendig enhet, eller som en del av din bachelorgrad i Kristendom [-]

VALGFAG OG ANDRE TILBUD Elever som ønsker det kan få undervisning i hebraisk eller gresk (kun ett av fagene). I hebraisk kan en regne med at undervisningen i gramatikk og syntaks vil omfatte omtrent det samme pensum som kreves i teologistudiet. I gresk vil ikke undervisningen være like omfattende. Elever som ønsker det kan også få ekstra musikkundervisning ut over den ordinære timeplanen. Alle elever som kan og vil synge deltar i et kor som øver på skolen (Fossneskoret). Koret består av ca 10 ungdommer/unge voksne fra Vestfold med tillegg av elever fra Bibelskolen. Det er også anledning til å delta i andre kor (mannskor, damekor, sanglag) eller synge i mindre grupper. Ut over dette kan elever også få elementær undervisning i gitar og piano. VEDRØRENDE KRISTENDOM GRUNNFAG Det er nå mulig å ta kristendom grunnfag som privatist (for eksempel ved NLA i Bergen). En kan da få hjelp og oppfølging via internett. Et grunnfagsstudium innebærer et møte med bibelkritikk og mange andre spørsmål. Det kan være godt for mange å drøfte disse spørsmålene og få veiledning i møte med bibelkritikken. Vi vil derfor tilby elever som ønsker å ta kristendom grunnfag å følge et vanlig bibelskolekurs ved Bibelskolen på Fossnes, samtidig som de får hjelp og veiledning av lærerne slik at de kan avlegge eksamen til kristendom grunnfag. Dette kan godt gjøres parallelt med at de følger eksamensstedets opplegg via skolens internett-tilknytning. Bibelskolen på Fossnes er særpreget for bibelskolene i Norge ved sin fordypning i de bibelske skrifter, troslære og kirkehistorie. Ingen av de andre bibelskolene har så mange timer i disse fagene. Det betyr også at elever som går på skolen får et veldig godt fundament for et grunnfagsstudium. Nå vil ikke elevene møte bibelkritikk i undervisningen på bibelskolen, men bibelkritikkens synspunkter vil drøftes og elevene vil på en slik måte bli tilstrekkelig kjent med synspunktene og få veiledning i møte med de spørsmål en vil møte i et grunnfagsstudium. Det tror vi mange vil ha stor glede og nytte av. [-]

Etablering og utvikling av ungdomsarbeid i en postmoderne kontekst hvor vi tar opp de spesielle utfordringer ungdomsarbeid møter i når vi tar de unges livsverden på alvor. Hvis vi som kirke ønsker å kommunisere evangeliet inn i ungdomskulturene på en måte som skaper mening, tro og etterfølgelse av Jesus, må vi forstå den enkelte unges historie og spesifikke behov, de verdier, utrykksformer og behov som kommer til utrykk i de lokale ungdomskulturer, samt de samfunnsmessige strømninger som utgjør rammene omkring ungdomslivet.         [-]

Grunnstudier i KRL Grunnstudier i KRL er vår grunnleggende utdannelse innenfor kristendom, religion og livssyn. Du får en innføring i bibelen, kirkens historie, vår teologi og andre religioner. Møtet med andre religioner og kulturer i moderne samfunnsliv har på nytt aktualisert kunnskap om tro og religion. Slik kunnskap er etterspurt både i skoleverket, i samfunnslivet og i multinasjonale bedrifter. Grunnstudier i KRL er på 60 studiepoeng og består av emnene:   KRL-101 Bibel og fortolkning I (10 stp) Emnet gir deg en innføring i bibelen. Du får en introduksjon til Det gamle testamente og vi ser på Det nye testamentets teologi. Bibelens tekst er i fokus og vi spør oss selv om hvordan vi kan lese den på den beste måten.   KRL-102 Bibel og fortolkning II (10 stp) Emnet gir den en innføring i Det nye testamente. Du får en innføring i NT\'s bøker. Vi ser på bakgrunnshistorien og ser hvordan den første menighet forstod Jesus budskap.   KRL-103 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp) Kristendommen har hatt ulike ansikter og profiler opp gjennom historien. Du får en innføring i denne historien av ulike åndelige uttrykk. Vi ser spesielt på hvordan de frikirkelige bevegelser ble til og har skapt sin helt særegne teologi.   KRL-104 Troslære og etikk (10 stp) For oss henger tro og handling sammen. Derfor er det naturlig å tenke teologi og etikk i sammenheng. I emnet får du en innføring i den kristne teologi, og hvordan man kan begrunne sin etikk ut fra blant annet en kristen overbevisning.   KRL-105 Religionskunnskap (10 stp) Før var andre religioner noe som fantes på eksotiske steder. I dag lever vi i et pluralistisk samfunn. Bli med på en oppdagelsesreise i møte med de store verdensreligioner, og se hvordan disse religionene er plukket opp i moderne nyreligiøse bevegelser.   KRL-106 Religion, samfunn og skole (10 stp) Emnet gir en innføring i religionspedagogikk og religionssosiologi. Vi ønsker at du på en best mulig måte skal kunne formidle religiøse verdier og tema. Samtidig er det svært viktig å forstå hvordan religioner påvirker samfunnet, og hvordan religion blir påvirket av det samfunnet religionen er en del av.   [-]

Bibelskole/FagskoleMenighetsbibelskolen hadde sitt første studentkull så tidlig som høsten 1976. Den gang var det et tremåneders bibelkurs som var skoletilbudet. Allerede i 1981 mottok skolen sin godkjenning fra Utdanningsdepartementet og august 1981 startet skolens første ettårige tilbud. Bibelskolegodkjenningen innebar at skolen ble plassert på videregående nivå, noe som aldri egentlig var helt naturlig. Den nye privatskoleloven åpner for at bibelskoler kan flyttes fra videregående nivå til fagskolenivået (tertitærnivået). Dette vil innebære at skolen får et større fokus på å tilby studentene en målrettet utdanning som skal istandsette studentene til arbeid innenfor menighet og misjonsarbeid, både heltid eller som frivillig arbeider. Nivået på undervisningen, pensumlitteratur og den målrettede kvalitetskontrollen er også oppgradert.   Selve menighetsbibelskoleprofilen opphører ikke. Det betyr at formidlingen av bibelkunnskap forankret i en aktiv og fremtidrettet menighet fremdeles vil være svært viktig. Skolen vil legge til rette for at Menighetsbibelskolen ønsker å være blant de aller første som foretar en slik oppgradering. Med forbehold av at NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) godkjenner vår fagplan og rutiner for kvalitetskontroll vil skolens fagskoletilbud være gjellende fra høsten 2005. Dersom søknaden ikke blir ferdigbehandlet før skolestart vil skoleåret 2005/06 drives under eksisterende godkjenning som bibelskole. Om så skjer vil ikke det ha noen konsekvenser for den enkelte student ved tanke på mulighetene for lån og stipend, men det kan bety noe for skolens muligheter for å tilby utdanning på alle de ønskede studiesteder. [-]

Mål med studietBachelorstudiet i praktisk teologi starter med undervisning i fagene kristendom, religion og livssyn. Samtidig gis det undervisning i minst ett praktisk-teologisk emne hvert semester. Det legges vekt på at undervisningen skal være relevant for arbeid i kirke og menighet. Er du student på studieprogrammet i praktisk teologi ved Ansgar Teologiske Høgskole (ATH) vil du få: innføring i emner som praktisk menighetsbyggende arbeid, forkynnelse og kommunikasjon, personlighet og identitet, barne- og ungdomsarbeid, sjelesorg, mentoring, m.m.  god kunnskap om Bibelen og kirkens tro og historie god kunnskap om andre religioner og livssyn og etikk og modernitet praksis som skal forberede deg for arbeid i kirke og menighet Integrert praktisk teologiPraktisk teologi består av teoretiske og praktiske emner og kurs som er rettet inn mot arbeid og tjeneste i kirke og menighet. Underveis i studiet vil du møte emner som analyserer og tolker menighets- og gudstjenestelivets ulike uttrykksformer. Samtidig må du ta i bruk kunnskapene fra de andre teologiske fagområdene i møte med praktisk-teologiske utfordringer. I undervisningen legges det vekt på kommunikasjon, samarbeid, veiledning og på arbeid med egen identitet og personlighet. BasisgrupperStudentene vil ved studiestart bli inndelt i basisgrupper med fokus på spørsmål og problemstillinger knyttet til liv og tjeneste. Fokusområder vil være åndelig fellesskap, kall og tjeneste, bønn og forbønn, kommunikasjon og forkynnelse, sosialt samvær, m.m. Basisgruppene vil ledes av studentene selv og være timeplanfestet. Det anbefales at studentene på studieprogrammet Bachelor i praktisk teologi følger basisgruppene regelmessig selv om de ikke er obligatoriske. Veiledning og coachingStudentene på studieprogrammet Bachelor i praktisk teologi vil få tilbud om fast veileder og 6 til 8 veiledningssamtaler i løpet av studietiden. I tilknytning til veiledningssamtalene vil studentene også kunne få tilbud om coaching. JobbmuligheterStudieprogrammet Bachelor i praktisk teologi gir deg følgende jobbmuligheter: arbeid som pastor arbeid som ungdomspastor eller ungdomsarbeider annet arbeid i kirke og menighet arbeid i en kristelig organisasjon eller forening Muligheter for videreutdanningStudieprogrammet Bachelor i praktisk teologi kvalifiserer for videre masterstudier. Delstudier utenlandsAlle studenter ved Ansgar Teologiske Høgskole har anledning til å ta deler av utdanningen i utlandet. For mer informasjon klikk her. Fagoversikt for Bachelor i praktisk teologiFagoversikten nedenfor viser hvilke emnegrupper og emner som inngår i bachelorgraden. For å få en BA i praktisk teologi må du ta følgende emnegrupper: Årsstudiet i kristendom, religion og livssyn (KRL 60 studiepoeng) Fordypning i kristendom, religion og livssyn (KRL 20 til 40 studiepoeng) Praktisk teologi (60 til 70 studiepoeng) Examen philosophicum/facultatum (20 studiepoeng) Hvert semester vil det være ett integrert emne med praktisk-teologiske kurs. Studieåret 2008-2009 planlegges følgende emner og kurs for første året i bachelorgraden i praktisk teologi: (Endringer vil kunne forekomme.) KRL101 Bibelen KRL102 Fag og formidling PRA103 Kommunikasjon og forkynnelse KRL105 Kultur og livssyn KRL106 Kirkens tro PRA107 Oppvekst, religion og identitet [-]

Å finne et lykkelig og meningsfullt liv Ved å utvikle indre fred, medfølelse og visdom kan vi finne nye løsninger på våre problemer, forbedre våre forhold til andre og finne mer lykke og mening i livet. Undervisning på engelsk. [-]

Bachelor i kristendom Tar du bachelor i kristendom hos oss får du en utdannelse som fra første dag er rettet inn mot arbeidslivet i menighet og frivillige organisasjoner. Du kan velge å spesialisere deg innenfor menighetsledelse og ungdomsarbeid. Ledere skaper endring rundt seg. Vi tror dette skjer best sammen med andre. En god leder får frem det beste i sine medarbeidere og bygger team. Studiet tar deg gjennom refleksjon og nye erfaringer av hva det vil si å være leder.   Vi håper at du skal finne hvilken ledertype du er og hvordan du skal kunne lede på en best mulig måte. Vi setter fokus på kommunikasjon og hvordan du skal gi mening og retning for dem som du er leder for. Du lærer om visjon og strategier. Kort sagt ønsker vi å gi deg det beste fundamentet for suksess som leder i menighet eller andre frivillige organisasjoner.   Ungdomskulturen er i stadig endring. Dette stiller store krav til lederen i ungdomsarbeidet. Vi våger å påstå at vi har en av de beste utdannelsene for ungdomsledere i Norden. Vi har de beste foredragsholdere fra inn- og utland. Hos oss deler vi erfaringer og det siste nye fra hele verden.   Bachelor studiet er delt inn i 4 moduler hos oss : Grunnstudier i KRL (60 stp)  Fordypning i KRL (30 stp)  Spesialisering (60 stp)  Praksis (30 stp)    Grunnstudier i KRL Grunnmodulen kaller vi grunnstudier i KRL. Her får du en innføring i bibelen, kirkens historie, vår teologi og andre religioner. Grunnstudiet danner fundamentet for resten av utdanningen.   Grunnstudier i KRL er på 60 studiepoeng og består av emnene: KRL-101 Bibel og fortolkning I (10 stp) KRL-102 Bibel og fortolkning II (10 stp) KRL-103 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp) KRL-104 Troslære og etikk (10 stp) KRL-105 Religionskunnskap (10 stp) KRL-106 Religion, samfunn og skole (10 stp)    Fordypning i kristendom Enhver bachelorgrad må ha minst 80 poeng innen et emne. Vår fordypning i kristendom gir deg sammen med grunnstudiet i KRL den nødvendig fokus for å kunne få en bachelor i kristendom. I fordypning i kristendom blir du med å løse spennende problemer i skjæringspunktet   mellom teologi og menighetspraksis.   Fordypningen i kristendom er på 30 studiepoeng og består av emnene: KRL-201 Tverrfaglige problembaserte emner I (10 stp) KRL-202 Tverrfaglige problembaserte emner II (10 stp) KRL-203 Terminoppgave (10 stp)   Spesialisering På HLT kan du velge to ulike spesialiseringer. Spesialiseringene er organisert som to årsenheter.      Årsenhet i ungdomsarbeid Årsenheten i ungdomsarbeid gir deg en spennende innføring i ulike sider ved ungdomsarbeid. Hvordan skal vi egentlig forstå misjonsbefalingen inn i ungdomskulturen? Går det an å lede de unge på samme måte som eldre ledes? Hva betyr egentlig vennskap og vil ungdommen egentlig ha ritualer?   Årsenheten i ungdomsarbeid er på 60 studiepoeng og består av emnene: PAL-101 Praktisk teologisk innføring (10 stp) UNG-101 Ungdomsarbeidets teologiske fundament (10 stp) UNG-102 Fra posisjon til funksjon - om ledelse i ungdomsarbeidet (10 stp) UNG-103 Ungdomsarbeid med diakoni og misjon i fokus. (10 stp) UNG-104 "Noen ganger tror jeg på Gud, men.." - om unge, tro og etterfølgelse (10 stp) UNG-105 Etablering og utvikling av ungdomsarbeid i en postmoderne kontekst (10 stp) Årsenheten i ungdomsarbeid kvalifiserer det til barne og ungdomsarbeid i menigheter og frivillige organisasjoner.     Årsenhet i menighetsledelse Det å være leder er i stadig forandring. Tar du årsenheten i menighetsledelse blir du med å fokusere på den spennende oppgaven det er å lede en menighet. Vi reflekterer over lederens rolle og gir deg redskaper til å være en god leder i en lokal menighet.   Årsenheten i menighetsledelse er på 60 studiepoeng og består av emnene: PAL-101 Praktisk teologisk innføring (10 stp) PAL-102 Kommunikasjon og prekenlære (10 stp) PAL-103 Konflikthåndtering (10 stp) PAL-104 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon I (10 stp) PAL-105 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon II (10 stp) PAL-106 Kultur og endring (10 stp) Årsenheten i menighetsarbeid kvalifiserer til lederoppgaver i menigheter og frivillige organisasjoner.     Praksis Vår siste modul er praksis som til sammen utgjør 30 studiepoeng hos oss. Dette fordeles normalt ut over 3 år, men du kan også velge å ta praksis over kortere tid. Praksis tar du i din egen menighet under forutsetning av at menigheten har et tilfredsstillende aktivitetsnivå og en relevant mentor. [-]

Undervisningen Alle elevene går i samme klasse og i samme klasserom. Skoledagen har tre timer før lunch og tre timer etter.   UndervisningsformCa ¾ av undervisningen er vanlig tavleundervisning eller forelesninger. Ca ¼ av undervisningen er knyttet til ulike praksisoppgaver. Det er stor åpenhet for spørsmål og samtale i timene.   Fagene består av:- Bibelfag (innføring i bibelske bøker)- Historiske fag (f.eks. Israelshistorie, kirkehistorie)- Temafag (f.eks. bønn, trosforsvar, sjelesorg)- Disippelfag (praksis)   LønnkammerTo timer i uka har vi lønnkammer-time. Selvstudium.   IdrettVi leier to idrettshaller som vi har gym-timer i hver uke   FleksibilitetSkoleåret er inndelt i seks terminer. Tre før jul og tre etter. Dette er for å kunne ta inn elever som ikke skal gå helårs-kurs, og fordi vi reiser mye. Det er nye fag hver termin.   Ingen eksamenSkolen har ingen eksamener.   TeologiAll undervisning er basert på den forståelse av Bibelen vi finner i de tre oldkirkelige trosartikler, Luthers lille katekisme og den Augsburgske bekjennelse (Augustana). (Bekjennelsesskriftene slik vi finner de i Den Norske Kirke)   Vårt mål med undervisningen- at elevene i løpet av skoleåret skal bli tryggere i sitt gudsforhold, - øke sin bibelkunnskap, - lære seg selv bedre å kjenne, - bli trygg på egne evner og anlegg og - tjene i Guds rike med de nådegaver Gud har gitt den enkelte. Elevene skal lære å arbeide og leve tett sammen i team, se, respektere og glede seg over de andre sin egenart. [-]

BakgrunnSpørsmålet om identitet er aktuelt i vår tid. Den personlige identitet utfordres av postmoderne fragmentering. På livssynsmarkedet står spørsmålet om Jesu identitet sentralt, noe som utfordrer kirkens forståelse av Jesus. KL213 søker å møte disse behovene ved å gi studentene mulighet til å velge en av følgende to varianter, som begge viderefører temaer fra KL101:KL213A Personlig identitet i en postmoderne kultur KL213B Jesu identitet som tema i dialogen mellom kristen tro og andre livssyn   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL213A gir økt kompetanse i møte med aktuelle teorier om identitet, samt om relasjonen mellom identitetsutvikling og populærkultur. Emnet er særlig relevant for sosialpedagogiskarbeid og veiledning blant ungdom, samt for ulik slag formidling på forskjellige arenaer.   KL213B gir økt kompetanse i møte med ulike Jesusbilder i aktuelle livssyn, slik de blant annet kommer til uttrykk i populærkulturen. Emnet er særlig relevant for lærere i KRL-faget og for formidlere innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner.   KL213 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i fjerde semester. KL213 kan ikke kombineres med KL202 i en bachelorgrad, grunnet overlapping.   MålGjennom arbeidet med KL213A skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale teorier om personlig identitet i historisk og samtidig perspektiv aktuelle teorier om kjønn, seksualitet og identitet populærkulturens betydning for opplevelse og forståelse av personlig identitet ulike tilnærminger til identitetsproblematikken innen et kristent livssynsperspektiv ferdigheter til å kunne analysere sentrale teorier om kjønn, seksualitet og identitet populærkulturens betydning for identitet analysere ulike tilnærminger til identitetsproblematikken innen et kristent livssynsperspektiv vurdere teorier om identitet ut fra et kristent livssynsperspektiv holdninger som fremmer bevissthet om sammenhengen mellom synet på personlig identitet og spørsmålet om kjønn og seksualitet kristen integritet i møte med identitetsproblematikken respekt og toleranse i møte med forskjellige syn Gjennom arbeidet med KL213B skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale syn på Jesus i ulike aktuelle livssyn og i populærkulturen og deres grunnlag Bibelens Jesusbilde og dets grunnlag ferdigheter til å kunne analysere Jesusbilder i ulike livssyn vurdere ulike Jesusbilder ut fra et kristent livssynsperspektiv holdninger som fremmer åpenhet for dialog i møte med andre livssyn og jesusbilder respekt og toleranse i møte med Jesusbilder i ulike livssyn kristen integritet i møte med forskjellige Jesusbilder Innhold KL213A Personlig identitet i en postmoderne kultur (10 stp)Denne emnevarianten tar utgangspunkt i behovet for å gjennomtenke den menneskelige identitetsbygging i en postmoderne kultur. Temaer fra KL101 videreføres, men nå med vekt på hvordan kristen tro og andre aktuelle livssyn kan ha betydning for dekonstruksjon og rekonstruksjon av egen identitet. Fokus rettes mot kjønnsidentitet som aktuelt case. Pensum (634 s.) KL213B Jesu identitet som tema i dialogen mellom kristen tro og andre livssyn (10stp)Denne emnevarianten tar utgangspunkt i sentrale Jesusbilder i vår tid. Temaer fra KL101 videreføres, men nå med vekt på Jesu identitet som tema i dialogen mellom kristen tro og andre livssyn. Fokus rettes mot ulike “Jesus-bilder’ og hvordan disse forholder seg til aktuell Jesus-forskning, til Bibelens Jesus-bilde og til ulike livssynperspektiv. Pensum (710 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL213 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For begge variantene gjelder tre innledende obligatoriske kursdager der undervisningen består av konsentrerte forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes sammen med studentene.   For fjernstudenter vil den påfølgende undervisningen skjer i form av åtte nettleksjoner. For lokale studenter gis undervisning i tilsvarende omfang, med veksling mellom forelesninger og seminarer. Skriving av bokrapport inngår som arbeidsmåte.   ArbeidskravKursdagene er obligatoriske og ligger som et premiss for det videre arbeidet med studiet. Det kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen.   Følgende arbeidskrav må være oppfylt for å kunne gå opp til skriftlig eksamen: a) Bokrapporten skal være levert innen fastlagt frist b) Bokrapporten skal være godkjentc) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er).   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL213 består av skriftlig dagseksamen på 5 timer.   Vurderingen skjer etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]

BakgrunnAlle livssyn har sin apologetikk og dermed ulike apologetiske metoder. Samtidskulturen gir store utfordringer for det kristne livssynets apologetikk, både i relasjon til tilnærmingsmåter og temaområder. En videreføring av KL101-4 og KL103 er dermed svært relevant, med fordypning både i den kristne apologetikkens ulike tilnærmingsmåter og i de to sentrale grunntemaene ’det onde’ og spørsmålet om de nytestamentlige evangelienes troverdighet. Disse temaenes aktualitet viser seg både gjennom religions- og filosofihistorien og gjennom historien til den kristne teologi og apologetikk, så vel som i samtidens populærkultur.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL211gir økt kompetanse i å møte aktuelle tankemessige utfordringer for det kristne livssynet og dermed økt kompetanse for arbeid med formidling innen kristne organisasjoner og kirkesamfunn. Samtidig er emnet meget relevant for undervisning i ulike skoleslag.   Dette emnet bidrar også i sterk grad til dypere refleksjon omkring intellektuelle spørsmål i ulike faglige sammenhenger, som blant annet filosofi, historie og psykologi.   KL211 inngår i MhG’s bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i tredje semester. MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om ulike apologetiske tilnærmingsmåter ’det onde’ som apologetisk grunntema i møte mellom ulike livssyn og i populærkulturen evangeliene i NT som apologetisk grunntema i møte mellom ulike livssyn og i populærkulturen ferdigheter til å kunne reflektere bevisst omkring apologetiske metoder reflektere bevisst omkring ’det onde’ som apologetisk grunntema reflektere bevisst omkring evangeliene i NT som apologetisk grunntema relatere apologetiske tema til populærkulturen holdninger som fremmer grundighet og integritet i møte med spørsmål og innvendinger toleranse i møte med andre livssyn respekt for argumentasjon og dialog   Innhold KL211-1 Ulike tilnærmingsmåter til grunntema (4 stp)Dette delemnet gir en innføring i apologetisk metode i kristen kontekst. Fokus rettes mot en kritisk gjennomgang av diskusjoner mellom fem aktuelle apologetiske hovedretninger. Pensum (286 s.) KL211-2 ’Det onde’ som apologetisk grunntema (8 stp)Dette delemnet gir en innføring i temaet ’det onde’ fra tre ulike innfallsvinkler. En kristen tilrettelegging av ’det onde’ presenteres, en debatt om temaet mellom representanter fra et teistisk, panteistisk og naturalistisk livssynsperspektiv fokuseres og søkelyset rettes mot hvordan forskjellige perspektiv på ’det onde’ og det ondes problem reflekteres i populærkulturen. Uansett innfallsvinkel, legges det vekt på å se temaet i lys av de ulike livssynenes helhetsperspektiv. Pensum (525 s.) KL211-3 Kildene og historien som apologetisk grunntema (8 stp)Dette delemnet retter fokus mot evangeliene som historiske kilder. De klassiske argumentene for evangelienes historiske troverdighet presenteres og temaet tas opp i debatt mellom det kristne og det naturalistiske livssynet. Søkelyset rettes også mot hvordan temaet reflekteres i populærkulturen. Pensum (583 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL211 tilbys som lokalstudium. Undervisningen består av forelesninger og seminarer. På seminarene drøftes sentrale tema og fokus rettes mot aktuelle case fra populærkulturen. Videre danner studentenes arbeidsoppgaver og prosjektoppgave utgangspunkt for drøfting.   Til KL211 er det også knyttet et obligatorisk oppgavekurs som danner grunnlag for det videre arbeidet både med arbeidsoppgavene og prosjektoppgaven. I arbeidet med prosjektoppgaven er også faglærers veiledning vesentlig.   For arbeidsoppgavene gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   ArbeidskravOppgavekurset er obligatorisk, og det kreves minst 75 % tilstedeværelse på henholdsvis forelesninger og seminarer.   Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at prosjektoppgaven skal bli vurdert: a) Oppgavekurset må være gjennomførtb) Arbeidsoppgavene må være levert innen fastlagt(e) frist(er)c) Arbeidsoppgavene må være godkjentd) Prosjektbeskrivelsen må være levert innen fastlagt friste) Studieevalueringen(e) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL211 består av en skriftlig prosjektoppgave med et omfang på 6000 ord med tema knyttet til KL211-2 og/eller KL211-3.   For prosjektoppgaven gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   Vurderingen skjer etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]

Emneliste for bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn: EX101 Examen Philosophicum (10 stp)EX102 Examen Facultatum (10 stp)KL101 Kommunikasjon og livssyn: Innføring (30 stp)KL102 Kristen tro som livssyn (10 stp)KL103 Kristent livssyn i apologetisk perspektiv (10 stp)KL211 Apologetikk for det kristne livssynet – tilnærmingsmåter og utvalgte temaer (20 stp)KL212 Teori og metode i kommunikasjon, livssyn og kristen apologetikk (10 stp)KL213 Pluralisme, identitet og kristent livssyn (10 stp)KL214 Praktisk kommunikasjonsoppgave med vekt på livssyn (10 stp) Andre KL-emner som kan inngå i graden: KL201 Grunnlagsspørsmål i kommunikasjon og livssyn (10 stp) ¤KL202 Pluralisme, identitet og kristen formidling (10 stp) ¤KL203 Fordypningsoppgave (10 stp) ¤KL204 Bibelformidling og bibelfortolkning (10 stp)KL205 Bibelformidling og populærkultur (10 stp)KL206 Bibelformidling i praksis (10 stp)KL207 Studieopphold i Oxford (30 stp)KL208 Livssynspluralisme, misjon og apologetikk (10 stp)KL209 Livssynspluralisme, ungdomskultur og medier (10 stp)KL210 Teoretisk fordypning (10 stp)KL215 Praktisk kommunikasjonsoppgave med vekt på apologetikk (10 stp) Emner merket ¤ tilbys kun for studenter med journalistisk eller tverrkulturell kompetanse. Andre aktuelle emner/studieprogram ved MhG: JO102 Kommunikasjon og medier (20 stp)JO202 Samfunnskunnskap for journalister (10 stp)Årsstudium i mediekommunikasjon (60 stp)Årsstudium i tverrkulturell kommunikasjon (60 stp) Andre emner fra andre høgskoler eller universitet i Norge kan godkjennes etter søknad.   Krav for studieprogrammetFølgende krav gjelder for bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn ved MhG: KL101 (30 stp), KL102 (10 stp), KL103 (10 stp) og KL211 (20 stp), totalt 70 stp. KL212-214 (30 stp) EX101 Examen philosophicum (10 stp) og EX102 Examen facultatum (10 stp) Ett årsstudium eller fritt valgte emner på MhG eller annen høgskole/universitet (60 stp)   StudieevalueringerFølgende arbeidskrav må være oppfylt for å ha rett til å bli vurdert: Obligatoriske studieevalueringer skal besvares innen fastlagte frister.     Bakgrunn Samtidens mangfold av verdier og kulturer utfordrer til gjensidig forståelse og åpen dialog på tvers av livssynsgrenser både på den offentlige og den private arena. Siden begrepet livssyn står for en helhetsoppfatning av livet – der virkelighetsoppfatning, menneskesyn, verdispørsmål og tro kan sies å være grunnleggende elementer – er nettopp forståelsen av kommunikasjon mellom representanter for ulike livssyn grunnleggende for vår tid. Situasjonen for den kristne kirke i den pluralistiske situasjonen er utfordrende. Mange har omtalt dette som en identitets- og kommunikasjonskrise. På denne bakgrunnen har kirken behov for å reflektere både over eget ståsted i møte med andre livssyn og over sin kommunikasjon av dette ståstedet. Samtidig medfører den pluralistiske situasjonen et behov for individuell refleksjon omkring den menneskelige identitetsbyggingen. Denne er et resultat av både personalisering og sosialisering, der verdier og trossystemer inngår som sentrale deler. Mangfoldet av verdier og kulturer utfordrer videre til refleksjon omkring eget livssyn i møte med spørsmål, innvendinger og alternativ. Denne prosessen skaper rom for nye oppdagelser og perspektiver, både innen ens egen og andres tradisjon. Her utfordres også evnen til å utvise sann toleranse.   Ethvert livssynsmessig ståsted har behov for å legitimere seg og forsvare sine standpunkt i møte med andre alternativer. Dermed skapes det et behov for arbeid nettopp med begrunnelser og argumentasjon. Alle livssyn har sin apologetikk, siden apologetikk innebærer å forklare og forsvare det aktuelle livssynet i møte med spørsmål, innvendinger og alternativer.   Den aktuelle samfunnskonteksten skaper også behov for refleksjon omkring kirkens møte med mediekulturen generelt og populærkulturen spesielt. Samtidig utfordres kirken til å arbeide konstruktivt og kritisk både med Bibelens og samtidens tekster, for å kunne formidle kristen tro på en autentisk og relevant måte.   Bachelorgraden kommunikasjon og livssyn (KL) søker å møte disse sentrale behovene.   Særpreg og relevansBachelorgraden i KL er tverrfaglig i sin karakter. Studiet springer i særlig grad ut av disiplinene kommunikasjonsteori, livssynskunnskap og kristen teologi, men henter også perspektiver fra filosofi, religionsvitenskap, medievitenskap og sosiologi. Bachelorgraden er ellers preget av at den knytter sammen teori og praksis og har et internasjonalt utblikk.   Studier i KL er relevant for alle som er opptatt av å få en dypere forståelse av livssynsmangfoldet i samtiden. Denne forståelsen er viktig både for egen selvinnsikt og identitet, for evnen til å utvise sann toleranse og for kommunikasjon av kristen tro i møte med ulike alternativer.   Bachelorgraden som helhet gir en unik kompetanse for ulike formidlingsoppgaver innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner. Dette gjelder enten arbeidsfeltet er innen undervisning, trosopplæring, forkynnelse, veiledning, eller innen medier. Enkeltemner og emnegrupper i graden er imidlertid relevante for en videre krets av formidlere på menighets-, skole- og mediearenaene.   KL-emnene er imidlertid også av stor nytte for interkulturelt arbeid av ulikt slag, da forståelse av kommunikasjon på tvers av ulike livssyn her er avgjørende enten arbeidsområdet er innen helse- eller skolevesen, medier, næringsliv eller menighet.   Relevansen KL-studiene har for en slik spennvidde av arbeidsfelt, innbefatter også at hele bachelorgraden så vel som deler av den kan gå inn i ulike utdanningsløp på høgskole og universitet. Med tanke på kompetanse for videre studier på mastergradsnivå, vil imidlertid tverrfagligheten i bachelorgraden kunne medføre at studenten må komplettere med andre emner for å kunne få adgang til masterstudier. Det valgfrie tredjeåret kan imidlertid imøtekomme behovet for en gitt kompetanse. Denne valgfriheten innebærer også at bachelorgraden i kommunikasjon og livssyn alene vil kunne gi kompetanse for å gå inn i flere av yrkene som er nevnt ovenfor.   MålPå denne bakgrunn har bachelorgraden i kommunikasjon og livssyn følgende overordnede mål for hva studentene skal ha tilegnet seg ved fullført grad: kunnskap om kommunikasjonsteori og kommunikasjonsprosesser livssyn og livssynsmangfold, ikke minst i forhold til aktuell samtids- og populærkultur kristen tro som livssyn, med særlig vekt på kommunikative og livssynsmessige utfordringer i aktuell (post)moderne kontekst kristen apologetikk med fokus på følgende grunntema: Tro og viten Pluralisme og sannhet Gud og virkeligheten Mennesket og det onde Kildene og historien Jesu identitet og oppstandelse Etikkens begrunnelse ferdigheter til å kunne beskrive, analysere og vurdere ulike livssyn i aktuell vestlig kontekst analysere livssynsformidlingen i medier generelt og populærkulturen spesielt formidle kristen tro på en autentisk og relevant måte møte spørsmål, innvendinger og alternativer til det kristne livssynet holdninger som fremmer bevissthet omkring eget livssyn i en pluralistisk kontekst respekt og toleranse i møte med andre mennesker og deres livssyn åpenhet for å lære av andre mennesker og deres livssyn respekt for dialog og argumentasjon På denne bakgrunn kan studiet sies å gi en enhetlig kompetanse, hvor kommunikasjon og livssyn knyttes sammen i et apologetisk perspektiv. Apologetiske grunntema utforskes på forskjellige måter gjennom studiet, med forskjellig dybde, form og vinkling. Gjennomgående er den sammenliknende tilnærming til sekulære og andre religiøse livssyn brukt som didaktisk metode.   InternasjonaliseringDe obligatoriske emnene KL101 og KL103 planlegges også på engelsk, med desentralisert innføringsuke i sentral-Europa og/eller i England. De valgfrie emnene KL206 og KL207 tilbyr også internasjonalisering på følgende måte: KL206 gir mulighet for praksisopphold i England. Emnet planlegges også på engelsk i sin helhet med base i England og/eller sentral-Europa. KL207 er i sin helhet lagt til Oxford.   Merknad om pensumPensumlistene legges fram med forbehold om endringer. Pensumlitteratur merket med ¤ kan kjøpes i resepsjonen ved MhG.   I særskilte tilfeller, avhengig av faglig bakgrunn og formål, kan studenter søke om å erstatte noe av pensumlitteraturen med annen relevant litteratur. [-]

De fleste dagene på skolen begynner med lovsang og bønn, og fortsetter med bibelundervisning. I flere av emnene er spørsmål og samtale en viktig del av læringen. Annenhver uke har vi annerledes dager. Da drar vi enten på ekskursjon, eller gjør praktiske og kreative ting sammen som gir deg mulighet til å utvikle helt nye sider ved deg selv.   I tillegg til disse dagene kommer teamturer lokalt på Vestlandet, i andre byer og tettsteder i Norge, og til byer i Europa. Levende Ord Bibelskole vil gi deg ett eller to år med alt fra spennende utfordringer til stille stunder i Jesu nærvær. [-]

BakgrunnSpørsmål omkring teori og metode innen temaområdene kommunikasjonsteori, livssynsanalyse og kristen apologetikk er av stor viktighet. KL212 representerer her en faglig videreutvikling ut fra KL101, og imøtekommer dermed det behov kristne formidlere i vår (post)moderne tid har for å arbeide grundig med disse sentrale problemstillingene.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL212 gir økt kompetanse både i forståelse av ulike teoriperspektiver og deres forutsetninger og i anvendelse av ulike metoder. Dermed styrkes både refleksjonen rundt og anvendelsen av ulike slags tekster i relasjon til formidling, samt bevisstheten om argumentasjonen i kristen apologetikk. Dette emnet er særlig relevant for undervisning og annen formidling innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner, men er også relevant for formidling av kristen tro i ulike skoleslag.   KL212 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er dette emnet plassert i fjerde semester.   KL212 kan ikke kombineres med KL201 i en bachelorgrad, grunnet overlapping.   MålGjennom arbeidet med dette emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale kommunikasjonsteoriers faglige og verdimessige forutsetninger sentrale tilnærmingsmåter for livssynsanalyse av ulike tekster argumentasjonsmåter i kristen apologetikk ferdigheter til å kunne vurdere sentrale kommunikasjonsteoriers verdimessige forutsetninger ut fra et kristent livssynsperspektiv bruke livssynsteori som utgangspunkt for tekstanalyse av medietekster generelt og filmtekster spesielt begrunne og argumentere for egne standpunkter holdninger som fremmer bevissthet om kommunikasjonsprosesser bevissthet om egne og andres livssynsmessige forutsetninger toleranse i møte med andre mennesker og deres livssyn respekt for argumentasjon og dialog InnholdKL212-1 Kommunikasjonsteori og livssynHer videreføres kommunikasjonsteori som tema fra KL101-1, med fokus på en drøfting av ulike aktuelle teorier og tilnærmingsmåter ut fra et kristent livssynsperspektiv. Pensum (173 s.) KL212-2 Praktisk livssynsanalyse og formidlingHer videreføres livssynsanalyse som tema fra KL101-2, med vekt på livssynsteori som perspektiv i tekstanalyse. Bruken av relevant analyseverktøy – som gir mulighet til å kunne beskrive livssynsfenomen i en gitt kontekst på en saksvarende, empatisk og kritisk måte – står sentralt. Fokus rettes særlig mot et utvalg aktuelle filmer. Pensum (363 s.) KL212-3 Argumentasjon i kristen apologetikkHer videreføres apologetikk som tema fra KL101-4 og KL211-1, med fokus på bruken av argumentasjon i kristen apologetikk. Delemnet løfter fram argumentasjonens idealer og begrensninger. Pensum (263 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL212 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For begge variantene gjelder tre innledende obligatoriske kursdager der undervisningen består av konsentrerte forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes. For fjernstudenter skjer den påfølgende undervisningen i form av åtte nettleksjoner. For lokale studenter gis undervisning i tilsvarende omfang, med veksling mellom forelesninger og seminarer.   Selvstendig arbeid med tre arbeidsoppgaver (à 2000 ord) utgjør en sentral del av emnet.   Faglærers veiledning på formidlingsoppgaven er viktig for læringsprosessen her.   ArbeidskravKursdagene er obligatoriske og ligger som et premiss for det videre arbeidet med studiet. Det kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen. Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at arbeidsoppgavene og formidlingsoppgaven skal bli vurdert:   a) Arbeidsoppgavene skal være levert innen fastsatte frister b) Formidlingsoppgaven skal være levert innen fastsatt frist c) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL212 er todelt med følgende vektlegging: a) Tre arbeidsoppgaver (teller 60 % til sammen)b) En muntlig eksamen (teller 40 %) For arbeidsoppgavene og formidlingsoppgaven gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manualer.   Vurderingen skjer etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]