Religion

Ser du for deg en tjeneste som prest i Den norske kirke? Ønsker du å formidle det kristne budskapet? Lede mennesker til tro? Cand. theol. er "normalveien" til å bli ordinert som prest i Den norske kirke. Denne graden inneholder Bachelor (3 år) og Master (2 år) i teologi, samt to semester i praktisk teologi.   OM STUDIET BachelorstudietBachelorstudiet i teologi er en treårig lavere grad i teologi. Graden består av 180 stp. basert på hoveddisiplinene i teologistudiet ved MHS pluss de nødvendige redskapsfagene Ex.Phil. og Ex.Fac. samt modulene Bibelhebraisk I og Nytestamentlig gresk.   I det første året er det en målsetting å opparbeide en faglig bredde der de seks hovedfagene inngår ( Det gamle testamente (GT), Det nye testamente (NT), Kirke- og misjonshistorie (KMH), Systematisk teologi (ST), Misjonsteologi (MT) og Religionsvitenskap (RV). I de neste to årene utdypes kunnskapen i fagene GT, NT, KMH og ST.   MasterstudietMastergrad i teologi er en toårig høgere grad i teologi som bygger på det faglige innholdet i bachelorgraden i teologi og er en spesialisering innenfor fag fra lavere grad.   Masterstudiet inneholder for det første en studieenhet i religions- og kulturmøte, der RV, KU og MT inngår. For det andre består masterstudiet av to fordypningsfag. Det ene fordypningsfaget må være et av de fire fagene: GT, NT, ST eller KMH. Det andre fordypningsfaget kan velges fritt mellom de øvrige fem teoretiske hovedfagene i teologistudiet: GT, NT, ST, KMH, MT eller RV. I masterdelens 4. semester skal det skrives en masteroppgave (30 stp.) forankret i et av de to fordypningsfagene. Det gis anledning til å skrive tverrfaglige oppgaver der det andre fordypningsfaget eller praktisk teologi blir et bifag i oppgaven.   På masternivået vil det til enhver tid være flere utenlandske studenter. Av denne grunn vil det aller meste av undervisningen og studiearbeidet innen de ulike moduler på dette nivået foregå på engelsk.   Praktisk-teologisk seminarEtter fullført bachelorgrad i teologi kan man søke opptak på det innledende praktikums-semesteret (ISPT) som er lagt til høstsemesteret. Det avsluttende praktikumssemesteret (ASPT) tas etter fullført mastergradsstudium. Opptak forutsetter også at man har fullført og bestått ISPT.   Fullført mastergrad og eksamen i praktisk teologi gir grunnlag for å søke om ordinasjon og prestetjeneste i Den norske kirke.   [-]

BakgrunnSpørsmålet om identitet er aktuelt i vår tid. Den personlige identitet utfordres av postmoderne fragmentering. På livssynsmarkedet står spørsmålet om Jesu identitet sentralt, noe som utfordrer kirkens forståelse av Jesus. KL213 søker å møte disse behovene ved å gi studentene mulighet til å velge en av følgende to varianter, som begge viderefører temaer fra KL101:KL213A Personlig identitet i en postmoderne kultur KL213B Jesu identitet som tema i dialogen mellom kristen tro og andre livssyn   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL213A gir økt kompetanse i møte med aktuelle teorier om identitet, samt om relasjonen mellom identitetsutvikling og populærkultur. Emnet er særlig relevant for sosialpedagogiskarbeid og veiledning blant ungdom, samt for ulik slag formidling på forskjellige arenaer.   KL213B gir økt kompetanse i møte med ulike Jesusbilder i aktuelle livssyn, slik de blant annet kommer til uttrykk i populærkulturen. Emnet er særlig relevant for lærere i KRL-faget og for formidlere innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner.   KL213 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i fjerde semester. KL213 kan ikke kombineres med KL202 i en bachelorgrad, grunnet overlapping.   MålGjennom arbeidet med KL213A skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale teorier om personlig identitet i historisk og samtidig perspektiv aktuelle teorier om kjønn, seksualitet og identitet populærkulturens betydning for opplevelse og forståelse av personlig identitet ulike tilnærminger til identitetsproblematikken innen et kristent livssynsperspektiv ferdigheter til å kunne analysere sentrale teorier om kjønn, seksualitet og identitet populærkulturens betydning for identitet analysere ulike tilnærminger til identitetsproblematikken innen et kristent livssynsperspektiv vurdere teorier om identitet ut fra et kristent livssynsperspektiv holdninger som fremmer bevissthet om sammenhengen mellom synet på personlig identitet og spørsmålet om kjønn og seksualitet kristen integritet i møte med identitetsproblematikken respekt og toleranse i møte med forskjellige syn Gjennom arbeidet med KL213B skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale syn på Jesus i ulike aktuelle livssyn og i populærkulturen og deres grunnlag Bibelens Jesusbilde og dets grunnlag ferdigheter til å kunne analysere Jesusbilder i ulike livssyn vurdere ulike Jesusbilder ut fra et kristent livssynsperspektiv holdninger som fremmer åpenhet for dialog i møte med andre livssyn og jesusbilder respekt og toleranse i møte med Jesusbilder i ulike livssyn kristen integritet i møte med forskjellige Jesusbilder Innhold KL213A Personlig identitet i en postmoderne kultur (10 stp)Denne emnevarianten tar utgangspunkt i behovet for å gjennomtenke den menneskelige identitetsbygging i en postmoderne kultur. Temaer fra KL101 videreføres, men nå med vekt på hvordan kristen tro og andre aktuelle livssyn kan ha betydning for dekonstruksjon og rekonstruksjon av egen identitet. Fokus rettes mot kjønnsidentitet som aktuelt case. Pensum (634 s.) KL213B Jesu identitet som tema i dialogen mellom kristen tro og andre livssyn (10stp)Denne emnevarianten tar utgangspunkt i sentrale Jesusbilder i vår tid. Temaer fra KL101 videreføres, men nå med vekt på Jesu identitet som tema i dialogen mellom kristen tro og andre livssyn. Fokus rettes mot ulike “Jesus-bilder’ og hvordan disse forholder seg til aktuell Jesus-forskning, til Bibelens Jesus-bilde og til ulike livssynperspektiv. Pensum (710 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL213 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For begge variantene gjelder tre innledende obligatoriske kursdager der undervisningen består av konsentrerte forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes sammen med studentene.   For fjernstudenter vil den påfølgende undervisningen skjer i form av åtte nettleksjoner. For lokale studenter gis undervisning i tilsvarende omfang, med veksling mellom forelesninger og seminarer. Skriving av bokrapport inngår som arbeidsmåte.   ArbeidskravKursdagene er obligatoriske og ligger som et premiss for det videre arbeidet med studiet. Det kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen.   Følgende arbeidskrav må være oppfylt for å kunne gå opp til skriftlig eksamen: a) Bokrapporten skal være levert innen fastlagt frist b) Bokrapporten skal være godkjentc) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er).   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL213 består av skriftlig dagseksamen på 5 timer.   Vurderingen skjer etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]

Å finne et lykkelig og meningsfullt liv Ved å utvikle indre fred, medfølelse og visdom kan vi finne nye løsninger på våre problemer, forbedre våre forhold til andre og finne mer lykke og mening i livet. Undervisning på engelsk. [-]

Emneliste for kommunikasjon og livssyn - deltid: KL101 Kommunikasjon og livssyn: Innføring (30 stp)   StudieevalueringerFølgende arbeidskrav må være oppfylt for å ha rett til å bli vurdert: Obligatoriske studieevalueringer skal besvares innen fastlagte frister.   BakgrunnSamfunnet vårt preges av et mangfold av livssyn, kulturer og verdier. Dette utfordrer til gjensidig forståelse og åpen dialog. Siden begrepet ”livssyn” står for en helhetsoppfatning av livet – der virkelighetsoppfatning, menneskesyn, verdispørsmål og tro kan sies å være grunnleggende elementer – er forståelsen av kommunikasjon mellom representanter for ulike livssyn grunnleggende for vår tid.   Vår pluralistiske samtid skaper en utfordrende situasjon for den kristne kirke, og det hevdes at kirken befinner seg i en identitets- og kommunikasjonskrise. Samtidskonteksten medfører at kirken har behov for bevisst refleksjon både over sitt eget ståsted i møte med andre livssyn og over hvordan dette ståstedet kommuniseres.   Den aktuelle samfunnssituasjonen skaper også et behov for refleksjon omkring den menneskelige identitetsbyggingen, som jo er et resultat av både personalisering og sosialisering, der verdier og trossystemer inngår som sentrale deler. Behovet for en slik refleksjon er vesentlig både for enkeltindividet og for kirken.   Den aktuelle samfunnskonteksten skaper også behov for refleksjon omkring kirkens møte med mediekulturen generelt og populærkulturen spesielt. Samtidig utfordres kirken til å arbeide konstruktivt og kritisk både med Bibelens og samtidens tekster, for å kunne formidle kristen tro på en autentisk og relevant måte.  Særpreg og relevansEmnet KL101 er tverrfaglig i sin karakter, og springer i særlig grad ut av disiplinene kommunikasjonsteori, livssynskunnskap og kristen teologi. Det hentes imidlertid også perspektiver fra filosofi, religionsvitenskap, medievitenskap og sosiologi. Emnet er ellers preget av at det knytter sammen teori og praksis og har et internasjonalt utblikk.   KL101 er relevant for alle som er opptatt av å få en dypere forståelse av livssynsmangfoldet i samtiden. Denne forståelsen er viktig både for egen selvinnsikt og identitet, for evnen til å utvise sann toleranse og for kommunikasjon av kristen tro i møte med ulike alternativer.   Dette emnet gir viktig kompetanse for ulike formidlingsoppgaver innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner, enten arbeidsfeltet er innen undervisning, trosopplæring, forkynnelse, veiledning eller innen medier.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale kommunikasjonsteorier, relevant livssynsterminologi, aktuell ungdomskultur og kristen apologetikk ferdigheter til å kunne beskrive, analysere og vurdere ulike livssyn, med særlig vekt på den (post)moderne vestlige konteksten analysere livssynsformidling i ulike medier reflektere bevisst omkring eget livssyn i en pluralistisk kontekst formidle det kristne livssynet på en autentisk og relevant måte inn i den vestlige konteksten holdninger som fremmer respekt og toleranse i møte med andre mennesker og deres livssyn Merknad om pensumPensumlistene legges fram med forbehold om endringer. Pensumlitteratur merket med ¤ kan kjøpes i resepsjonen ved MhG.   I særskilte tilfeller, avhengig av faglig bakgrunn og formål, kan studenter søke om å erstatte noe av pensumlitteraturen med annen relevant litteratur. [-]

BakgrunnAlle livssyn har sin apologetikk og dermed ulike apologetiske metoder. Samtidskulturen gir store utfordringer for det kristne livssynets apologetikk, både i relasjon til tilnærmingsmåter og temaområder. En videreføring av KL101-4 og KL103 er dermed svært relevant, med fordypning både i den kristne apologetikkens ulike tilnærmingsmåter og i de to sentrale grunntemaene ’det onde’ og spørsmålet om de nytestamentlige evangelienes troverdighet. Disse temaenes aktualitet viser seg både gjennom religions- og filosofihistorien og gjennom historien til den kristne teologi og apologetikk, så vel som i samtidens populærkultur.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL211gir økt kompetanse i å møte aktuelle tankemessige utfordringer for det kristne livssynet og dermed økt kompetanse for arbeid med formidling innen kristne organisasjoner og kirkesamfunn. Samtidig er emnet meget relevant for undervisning i ulike skoleslag.   Dette emnet bidrar også i sterk grad til dypere refleksjon omkring intellektuelle spørsmål i ulike faglige sammenhenger, som blant annet filosofi, historie og psykologi.   KL211 inngår i MhG’s bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i tredje semester. MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om ulike apologetiske tilnærmingsmåter ’det onde’ som apologetisk grunntema i møte mellom ulike livssyn og i populærkulturen evangeliene i NT som apologetisk grunntema i møte mellom ulike livssyn og i populærkulturen ferdigheter til å kunne reflektere bevisst omkring apologetiske metoder reflektere bevisst omkring ’det onde’ som apologetisk grunntema reflektere bevisst omkring evangeliene i NT som apologetisk grunntema relatere apologetiske tema til populærkulturen holdninger som fremmer grundighet og integritet i møte med spørsmål og innvendinger toleranse i møte med andre livssyn respekt for argumentasjon og dialog   Innhold KL211-1 Ulike tilnærmingsmåter til grunntema (4 stp)Dette delemnet gir en innføring i apologetisk metode i kristen kontekst. Fokus rettes mot en kritisk gjennomgang av diskusjoner mellom fem aktuelle apologetiske hovedretninger. Pensum (286 s.) KL211-2 ’Det onde’ som apologetisk grunntema (8 stp)Dette delemnet gir en innføring i temaet ’det onde’ fra tre ulike innfallsvinkler. En kristen tilrettelegging av ’det onde’ presenteres, en debatt om temaet mellom representanter fra et teistisk, panteistisk og naturalistisk livssynsperspektiv fokuseres og søkelyset rettes mot hvordan forskjellige perspektiv på ’det onde’ og det ondes problem reflekteres i populærkulturen. Uansett innfallsvinkel, legges det vekt på å se temaet i lys av de ulike livssynenes helhetsperspektiv. Pensum (525 s.) KL211-3 Kildene og historien som apologetisk grunntema (8 stp)Dette delemnet retter fokus mot evangeliene som historiske kilder. De klassiske argumentene for evangelienes historiske troverdighet presenteres og temaet tas opp i debatt mellom det kristne og det naturalistiske livssynet. Søkelyset rettes også mot hvordan temaet reflekteres i populærkulturen. Pensum (583 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL211 tilbys som lokalstudium. Undervisningen består av forelesninger og seminarer. På seminarene drøftes sentrale tema og fokus rettes mot aktuelle case fra populærkulturen. Videre danner studentenes arbeidsoppgaver og prosjektoppgave utgangspunkt for drøfting.   Til KL211 er det også knyttet et obligatorisk oppgavekurs som danner grunnlag for det videre arbeidet både med arbeidsoppgavene og prosjektoppgaven. I arbeidet med prosjektoppgaven er også faglærers veiledning vesentlig.   For arbeidsoppgavene gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   ArbeidskravOppgavekurset er obligatorisk, og det kreves minst 75 % tilstedeværelse på henholdsvis forelesninger og seminarer.   Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at prosjektoppgaven skal bli vurdert: a) Oppgavekurset må være gjennomførtb) Arbeidsoppgavene må være levert innen fastlagt(e) frist(er)c) Arbeidsoppgavene må være godkjentd) Prosjektbeskrivelsen må være levert innen fastlagt friste) Studieevalueringen(e) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL211 består av en skriftlig prosjektoppgave med et omfang på 6000 ord med tema knyttet til KL211-2 og/eller KL211-3.   For prosjektoppgaven gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   Vurderingen skjer etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]

Bibelskole/FagskoleMenighetsbibelskolen hadde sitt første studentkull så tidlig som høsten 1976. Den gang var det et tremåneders bibelkurs som var skoletilbudet. Allerede i 1981 mottok skolen sin godkjenning fra Utdanningsdepartementet og august 1981 startet skolens første ettårige tilbud. Bibelskolegodkjenningen innebar at skolen ble plassert på videregående nivå, noe som aldri egentlig var helt naturlig. Den nye privatskoleloven åpner for at bibelskoler kan flyttes fra videregående nivå til fagskolenivået (tertitærnivået). Dette vil innebære at skolen får et større fokus på å tilby studentene en målrettet utdanning som skal istandsette studentene til arbeid innenfor menighet og misjonsarbeid, både heltid eller som frivillig arbeider. Nivået på undervisningen, pensumlitteratur og den målrettede kvalitetskontrollen er også oppgradert.   Selve menighetsbibelskoleprofilen opphører ikke. Det betyr at formidlingen av bibelkunnskap forankret i en aktiv og fremtidrettet menighet fremdeles vil være svært viktig. Skolen vil legge til rette for at Menighetsbibelskolen ønsker å være blant de aller første som foretar en slik oppgradering. Med forbehold av at NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) godkjenner vår fagplan og rutiner for kvalitetskontroll vil skolens fagskoletilbud være gjellende fra høsten 2005. Dersom søknaden ikke blir ferdigbehandlet før skolestart vil skoleåret 2005/06 drives under eksisterende godkjenning som bibelskole. Om så skjer vil ikke det ha noen konsekvenser for den enkelte student ved tanke på mulighetene for lån og stipend, men det kan bety noe for skolens muligheter for å tilby utdanning på alle de ønskede studiesteder. [-]

... En klargjøring av disse og hvordan de er blitt møtt med utgangspunkt i det kristne livssynets apologetikk, er derfor av stor relevans inn i samtidens livssynsmangfold. En slik videreføring av KL101 sitt fokus på livssyn og apologetikk er dermed svært aktuell.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL103 gir økt kompetanse i refleksjon over det kristne livssynets møte med spørsmål, innvendinger og alternativer, og dermed økt kompetanse for arbeid med formidling innen kristne organisasjoner og kirkesamfunn. Samtidig er emnet meget relevant for undervisning i ulike skoleslag.   Dette emnet bidrar også både til allmenndannelsen i et kristent perspektiv og til å gi større grunnlag for arbeid med intellektuelle spørsmål i ulike faglige sammenhenger, som blant annet filosofi, historie og psykologi.   KL103 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i andre semester. Emnet kan imidlertid også tas som enkeltemne i forbindelse med andre studieløp ved MhG eller som etter- og videreutdanning for ulike aktuelle formidlingsgrupper. Studenter som ønsker å få innpasset KL103 i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universiteter og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette.    MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale grunntema i kristen apologetikk ferdigheter til å kunne reflektere selvstendig over sentrale apologetiske tema møte aktuelle spørsmål, innvendinger og alternativer som den kristne troen utfordres av i dag holdninger som fremmer nysgjerrighet og åpenhet i møte med spørsmål, innvendinger og alternativer intellektuell integritet og tydelighet i møte med livssynsalternativene   Innhold KL103 Apologetikk for det kristne livssynet: sentrale temaerEmnet gir en grunnleggende innføring i sentrale grunntema for kristen apologetikk. Dermed videreføres introduksjonen som ble gitt i KL101-4, samtidig som det gir grunnlag for videreføringen av apologetiske tema i KL207, KL208, KL210, KL211, KL213 og KL215.   1. Tro og viten som apologetisk grunntema 2. Pluralisme og sannhet som apologetisk grunntema 3. Gud og virkeligheten som apologetisk grunntema 4. Mennesket og det onde som apologetisk grunntema 5. Kildene og historien som apologetisk grunntema 6. Jesu identitet og oppstandelse som apologetisk grunntema 7. Etikkens begrunnelse som apologetisk grunntema   Pensum (724 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL103 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For fjernstudentene gjelder tre innledende obligatoriske kursdager, der undervisningen består av konsentrerte forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes sammen med studentene. Den påfølgende undervisningen skjer i form av åtte nettleksjoner.   For lokale studenter gis undervisning i tilsvarende omfang, med vekt på forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes sammen med studentene.   Arbeidet med to arbeidsoppgaver à 900 ord utgjør ellers en sentral læringsform. For arbeidsoppgavene gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   InternasjonaliseringDette emnet planlegges også på engelsk, med desentraliserte kursdager i sentral-Europa og/eller England.   ArbeidskravFor fjernstudentene er kursdagene obligatoriske. For lokalstudentene kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen.   Følgende arbeidskrav må være oppfylt for å kunne gå opp til skriftlig hjemmeeksamen: a) Arbeidsoppgavene må være levert innen fastlagt(e) frist(er)b) Arbeidsoppgavene må være godkjentc) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL103 består av skriftlig hjemmeeksamen over sju dager med et omfang på 4000 ord. For hjemmeeksamen gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   Vurderingen skjer etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]

Mål med studietBachelorstudiet i praktisk teologi starter med undervisning i fagene kristendom, religion og livssyn. Samtidig gis det undervisning i minst ett praktisk-teologisk emne hvert semester. Det legges vekt på at undervisningen skal være relevant for arbeid i kirke og menighet. Er du student på studieprogrammet i praktisk teologi ved Ansgar Teologiske Høgskole (ATH) vil du få: innføring i emner som praktisk menighetsbyggende arbeid, forkynnelse og kommunikasjon, personlighet og identitet, barne- og ungdomsarbeid, sjelesorg, mentoring, m.m.  god kunnskap om Bibelen og kirkens tro og historie god kunnskap om andre religioner og livssyn og etikk og modernitet praksis som skal forberede deg for arbeid i kirke og menighet Integrert praktisk teologiPraktisk teologi består av teoretiske og praktiske emner og kurs som er rettet inn mot arbeid og tjeneste i kirke og menighet. Underveis i studiet vil du møte emner som analyserer og tolker menighets- og gudstjenestelivets ulike uttrykksformer. Samtidig må du ta i bruk kunnskapene fra de andre teologiske fagområdene i møte med praktisk-teologiske utfordringer. I undervisningen legges det vekt på kommunikasjon, samarbeid, veiledning og på arbeid med egen identitet og personlighet. BasisgrupperStudentene vil ved studiestart bli inndelt i basisgrupper med fokus på spørsmål og problemstillinger knyttet til liv og tjeneste. Fokusområder vil være åndelig fellesskap, kall og tjeneste, bønn og forbønn, kommunikasjon og forkynnelse, sosialt samvær, m.m. Basisgruppene vil ledes av studentene selv og være timeplanfestet. Det anbefales at studentene på studieprogrammet Bachelor i praktisk teologi følger basisgruppene regelmessig selv om de ikke er obligatoriske. Veiledning og coachingStudentene på studieprogrammet Bachelor i praktisk teologi vil få tilbud om fast veileder og 6 til 8 veiledningssamtaler i løpet av studietiden. I tilknytning til veiledningssamtalene vil studentene også kunne få tilbud om coaching. JobbmuligheterStudieprogrammet Bachelor i praktisk teologi gir deg følgende jobbmuligheter: arbeid som pastor arbeid som ungdomspastor eller ungdomsarbeider annet arbeid i kirke og menighet arbeid i en kristelig organisasjon eller forening Muligheter for videreutdanningStudieprogrammet Bachelor i praktisk teologi kvalifiserer for videre masterstudier. Delstudier utenlandsAlle studenter ved Ansgar Teologiske Høgskole har anledning til å ta deler av utdanningen i utlandet. For mer informasjon klikk her. Fagoversikt for Bachelor i praktisk teologiFagoversikten nedenfor viser hvilke emnegrupper og emner som inngår i bachelorgraden. For å få en BA i praktisk teologi må du ta følgende emnegrupper: Årsstudiet i kristendom, religion og livssyn (KRL 60 studiepoeng) Fordypning i kristendom, religion og livssyn (KRL 20 til 40 studiepoeng) Praktisk teologi (60 til 70 studiepoeng) Examen philosophicum/facultatum (20 studiepoeng) Hvert semester vil det være ett integrert emne med praktisk-teologiske kurs. Studieåret 2008-2009 planlegges følgende emner og kurs for første året i bachelorgraden i praktisk teologi: (Endringer vil kunne forekomme.) KRL101 Bibelen KRL102 Fag og formidling PRA103 Kommunikasjon og forkynnelse KRL105 Kultur og livssyn KRL106 Kirkens tro PRA107 Oppvekst, religion og identitet [-]

Filadelfia har et spennende ungdomsmiljø med flere hundre ungdommer som du blir en del av dette året. På dagtid har du undervisning tirsdag til fredag fra kl. 08.15 til 14.00. Ungfilas kveldmøte fredag er også en del av skoleuken din. Her kan du delta i alt fra Ungfilas lovsangstjeneste til teknikk, lyd/lys, forbønnstjeneste og lounge tjenester. I tillegg har du praksis en kveld iuken. Praksisen velger du ut i fra dine interesser. Eks: lovsang, ungdomsklubb, Alpha, Filos, barnearbeid, m.m. Bønn og lovsang: Vi begynner hver dag med en time bønn og lovsang. Vi har også utvidede bønnedager. Personlig oppfølging: I løpet av året legger vi opp til teamcoaching og fellesskap i mindre grupper. Det er også mulig å få veiledning-/sjelesorgsamtaler. Praksistur: Fordi vi ønsker å gi deg et globalt perspektiv, drar vi på en 2–3 ukers studietur. De siste årene har denne vært lagt til Afrika. Her vil du få erfaring med evangelisering og misjon, samt et møte med en fremmed kultur. Breakout™ Breakout™ er et av bibelskolens praksisredskap. Vi ønsker å velsigne og inspirere andre med noe av det vi selv har hørt, opplevd og erfart ved FBO. På denne måten kan vi være med på å multiplisere noen av de ressurser og gaver som finnes ibibelskolen og Ungfila. [-]

Grunnstudier i KRL Grunnstudier i KRL er vår grunnleggende utdannelse innenfor kristendom, religion og livssyn. Du får en innføring i bibelen, kirkens historie, vår teologi og andre religioner. Møtet med andre religioner og kulturer i moderne samfunnsliv har på nytt aktualisert kunnskap om tro og religion. Slik kunnskap er etterspurt både i skoleverket, i samfunnslivet og i multinasjonale bedrifter. Grunnstudier i KRL er på 60 studiepoeng og består av emnene:   KRL-101 Bibel og fortolkning I (10 stp) Emnet gir deg en innføring i bibelen. Du får en introduksjon til Det gamle testamente og vi ser på Det nye testamentets teologi. Bibelens tekst er i fokus og vi spør oss selv om hvordan vi kan lese den på den beste måten.   KRL-102 Bibel og fortolkning II (10 stp) Emnet gir den en innføring i Det nye testamente. Du får en innføring i NT\'s bøker. Vi ser på bakgrunnshistorien og ser hvordan den første menighet forstod Jesus budskap.   KRL-103 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp) Kristendommen har hatt ulike ansikter og profiler opp gjennom historien. Du får en innføring i denne historien av ulike åndelige uttrykk. Vi ser spesielt på hvordan de frikirkelige bevegelser ble til og har skapt sin helt særegne teologi.   KRL-104 Troslære og etikk (10 stp) For oss henger tro og handling sammen. Derfor er det naturlig å tenke teologi og etikk i sammenheng. I emnet får du en innføring i den kristne teologi, og hvordan man kan begrunne sin etikk ut fra blant annet en kristen overbevisning.   KRL-105 Religionskunnskap (10 stp) Før var andre religioner noe som fantes på eksotiske steder. I dag lever vi i et pluralistisk samfunn. Bli med på en oppdagelsesreise i møte med de store verdensreligioner, og se hvordan disse religionene er plukket opp i moderne nyreligiøse bevegelser.   KRL-106 Religion, samfunn og skole (10 stp) Emnet gir en innføring i religionspedagogikk og religionssosiologi. Vi ønsker at du på en best mulig måte skal kunne formidle religiøse verdier og tema. Samtidig er det svært viktig å forstå hvordan religioner påvirker samfunnet, og hvordan religion blir påvirket av det samfunnet religionen er en del av.   [-]

Bachelor i kristendom Tar du bachelor i kristendom hos oss får du en utdannelse som fra første dag er rettet inn mot arbeidslivet i menighet og frivillige organisasjoner. Du kan velge å spesialisere deg innenfor menighetsledelse og ungdomsarbeid. Ledere skaper endring rundt seg. Vi tror dette skjer best sammen med andre. En god leder får frem det beste i sine medarbeidere og bygger team. Studiet tar deg gjennom refleksjon og nye erfaringer av hva det vil si å være leder.   Vi håper at du skal finne hvilken ledertype du er og hvordan du skal kunne lede på en best mulig måte. Vi setter fokus på kommunikasjon og hvordan du skal gi mening og retning for dem som du er leder for. Du lærer om visjon og strategier. Kort sagt ønsker vi å gi deg det beste fundamentet for suksess som leder i menighet eller andre frivillige organisasjoner.   Ungdomskulturen er i stadig endring. Dette stiller store krav til lederen i ungdomsarbeidet. Vi våger å påstå at vi har en av de beste utdannelsene for ungdomsledere i Norden. Vi har de beste foredragsholdere fra inn- og utland. Hos oss deler vi erfaringer og det siste nye fra hele verden.   Bachelor studiet er delt inn i 4 moduler hos oss : Grunnstudier i KRL (60 stp)  Fordypning i KRL (30 stp)  Spesialisering (60 stp)  Praksis (30 stp)    Grunnstudier i KRL Grunnmodulen kaller vi grunnstudier i KRL. Her får du en innføring i bibelen, kirkens historie, vår teologi og andre religioner. Grunnstudiet danner fundamentet for resten av utdanningen.   Grunnstudier i KRL er på 60 studiepoeng og består av emnene: KRL-101 Bibel og fortolkning I (10 stp) KRL-102 Bibel og fortolkning II (10 stp) KRL-103 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp) KRL-104 Troslære og etikk (10 stp) KRL-105 Religionskunnskap (10 stp) KRL-106 Religion, samfunn og skole (10 stp)    Fordypning i kristendom Enhver bachelorgrad må ha minst 80 poeng innen et emne. Vår fordypning i kristendom gir deg sammen med grunnstudiet i KRL den nødvendig fokus for å kunne få en bachelor i kristendom. I fordypning i kristendom blir du med å løse spennende problemer i skjæringspunktet   mellom teologi og menighetspraksis.   Fordypningen i kristendom er på 30 studiepoeng og består av emnene: KRL-201 Tverrfaglige problembaserte emner I (10 stp) KRL-202 Tverrfaglige problembaserte emner II (10 stp) KRL-203 Terminoppgave (10 stp)   Spesialisering På HLT kan du velge to ulike spesialiseringer. Spesialiseringene er organisert som to årsenheter.      Årsenhet i ungdomsarbeid Årsenheten i ungdomsarbeid gir deg en spennende innføring i ulike sider ved ungdomsarbeid. Hvordan skal vi egentlig forstå misjonsbefalingen inn i ungdomskulturen? Går det an å lede de unge på samme måte som eldre ledes? Hva betyr egentlig vennskap og vil ungdommen egentlig ha ritualer?   Årsenheten i ungdomsarbeid er på 60 studiepoeng og består av emnene: PAL-101 Praktisk teologisk innføring (10 stp) UNG-101 Ungdomsarbeidets teologiske fundament (10 stp) UNG-102 Fra posisjon til funksjon - om ledelse i ungdomsarbeidet (10 stp) UNG-103 Ungdomsarbeid med diakoni og misjon i fokus. (10 stp) UNG-104 "Noen ganger tror jeg på Gud, men.." - om unge, tro og etterfølgelse (10 stp) UNG-105 Etablering og utvikling av ungdomsarbeid i en postmoderne kontekst (10 stp) Årsenheten i ungdomsarbeid kvalifiserer det til barne og ungdomsarbeid i menigheter og frivillige organisasjoner.     Årsenhet i menighetsledelse Det å være leder er i stadig forandring. Tar du årsenheten i menighetsledelse blir du med å fokusere på den spennende oppgaven det er å lede en menighet. Vi reflekterer over lederens rolle og gir deg redskaper til å være en god leder i en lokal menighet.   Årsenheten i menighetsledelse er på 60 studiepoeng og består av emnene: PAL-101 Praktisk teologisk innføring (10 stp) PAL-102 Kommunikasjon og prekenlære (10 stp) PAL-103 Konflikthåndtering (10 stp) PAL-104 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon I (10 stp) PAL-105 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon II (10 stp) PAL-106 Kultur og endring (10 stp) Årsenheten i menighetsarbeid kvalifiserer til lederoppgaver i menigheter og frivillige organisasjoner.     Praksis Vår siste modul er praksis som til sammen utgjør 30 studiepoeng hos oss. Dette fordeles normalt ut over 3 år, men du kan også velge å ta praksis over kortere tid. Praksis tar du i din egen menighet under forutsetning av at menigheten har et tilfredsstillende aktivitetsnivå og en relevant mentor. [-]

Undervisningen Alle elevene går i samme klasse og i samme klasserom. Skoledagen har tre timer før lunch og tre timer etter.   UndervisningsformCa ¾ av undervisningen er vanlig tavleundervisning eller forelesninger. Ca ¼ av undervisningen er knyttet til ulike praksisoppgaver. Det er stor åpenhet for spørsmål og samtale i timene.   Fagene består av:- Bibelfag (innføring i bibelske bøker)- Historiske fag (f.eks. Israelshistorie, kirkehistorie)- Temafag (f.eks. bønn, trosforsvar, sjelesorg)- Disippelfag (praksis)   LønnkammerTo timer i uka har vi lønnkammer-time. Selvstudium.   IdrettVi leier to idrettshaller som vi har gym-timer i hver uke   FleksibilitetSkoleåret er inndelt i seks terminer. Tre før jul og tre etter. Dette er for å kunne ta inn elever som ikke skal gå helårs-kurs, og fordi vi reiser mye. Det er nye fag hver termin.   Ingen eksamenSkolen har ingen eksamener.   TeologiAll undervisning er basert på den forståelse av Bibelen vi finner i de tre oldkirkelige trosartikler, Luthers lille katekisme og den Augsburgske bekjennelse (Augustana). (Bekjennelsesskriftene slik vi finner de i Den Norske Kirke)   Vårt mål med undervisningen- at elevene i løpet av skoleåret skal bli tryggere i sitt gudsforhold, - øke sin bibelkunnskap, - lære seg selv bedre å kjenne, - bli trygg på egne evner og anlegg og - tjene i Guds rike med de nådegaver Gud har gitt den enkelte. Elevene skal lære å arbeide og leve tett sammen i team, se, respektere og glede seg over de andre sin egenart. [-]

[-]

  Vi håper at du skal finne hvilken ledertype du er og hvordan du skal kunne lede på en best mulig måte. V setter fokus på kommunikasjon og hvordan du skal gi mening og retning for dem som du er leder for. Du lærer om visjon og strategier.    Kort sagt ønsker vi å gi deg det beste fundamentet for suksess som leder i menighet eller andre frivillige organisasjoner. Du kan ta utdannelsen som en selvstendig enhet, eller som en del av din bachelorgrad i Kristendom [-]

Grunnstudiet i KRL, deltid Grunnstudiet i KRL kan også tas på deltid over to år. I deltidsstudiet har du kun 4 bolker med undervisning i året. Du går gjennom akkurat de samme emnene, men får kun halvparten av undervisningen. I stedet for oppgaver underveis i studiet har du en 6 timers skoleeksamen pr semester.   Grunnstudier i KRL Grunnstudier i KRL er vår grunnleggende utdannelse innenfor kristendom, religion og livssyn. Du får en innføring i bibelen, kirkens historie, vår teologi og andre religioner. Møtet med andre religioner og kulturer i moderne samfunnsliv har på nytt aktualisert kunnskap om tro og religion. Slik kunnskap er etterspurt både i skoleverket, i samfunnslivet og i multinasjonale bedrifter. Grunnstudier i KRL er på 60 studiepoeng og består av emnene:   KRL-101 Bibel og fortolkning I (10 stp) Emnet gir deg en innføring i bibelen. Du får en introduksjon til Det gamle testamente og vi ser på Det nye testamentets teologi. Bibelens tekst er i fokus og vi spør oss selv om hvordan vi kan lese den på den beste måten.   KRL-102 Bibel og fortolkning II (10 stp) Emnet gir den en innføring i Det nye testamente. Du får en innføring i NT\'s bøker. Vi ser på bakgrunnshistorien og ser hvordan den første menighet forstod Jesus budskap.   KRL-103 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp) Kristendommen har hatt ulike ansikter og profiler opp gjennom historien. Du får en innføring i denne historien av ulike åndelige uttrykk. Vi ser spesielt på hvordan de frikirkelige bevegelser ble til og har skapt sin helt særegne teologi.   KRL-104 Troslære og etikk (10 stp) For oss henger tro og handling sammen. Derfor er det naturlig å tenke teologi og etikk i sammenheng. I emnet får du en innføring i den kristne teologi, og hvordan man kan begrunne sin etikk ut fra blant annet en kristen overbevisning.   KRL-105 Religionskunnskap (10 stp) Før var andre religioner noe som fantes på eksotiske steder. I dag lever vi i et pluralistisk samfunn. Bli med på en oppdagelsesreise i møte med de store verdensreligioner, og se hvordan disse religionene er plukket opp i moderne nyreligiøse bevegelser.   KRL-106 Religion, samfunn og skole (10 stp) Emnet gir en innføring i religionspedagogikk og religionssosiologi. Vi ønsker at du på en best mulig måte skal kunne formidle religiøse verdier og tema. Samtidig er det svært viktig å forstå hvordan religioner påvirker samfunnet, og hvordan religion blir påvirket av det samfunnet religionen er en del av.   [-]