Religion

[-]

Frivillig ledelse som menighetsledelse som gir deg en innføring i de spesielle utfordringer og muligheter ledelse av frivillige medarbeidere gir.   [-]

Misjonærutdanningen er et godkjent treårig høgskolestudium. Studiet inneholder emnegrupper i kristendom med religions- og livssynsorientering (KRL), fordypning i teologi, nytestamentlig gresk, missiologi og praktisk teologi.   1. studieår: Emnegruppen KRL med ex.phil. utgjør første studieåret. Det er samtidig et frittstående studium som er åpent for alle som vil studere kristendom, religion og livssyn i et aktivt misjonsmiljø der studentene får et levende møte med de utfordringer et tverrkulturelt samfunn byr på. 2. studieår:Bachelor 2. år - studieplaner for emnegruppene Fordypning i teologi, Fordypning i Det Nye Testamentet og Nytestamentlig gresk, samt Fagenheten Ex.fac.   3. studieår:Bachelor 3. år - studieplaner for emnegruppene Missiologi, Praktisk teologi og Bibelhebraisk Alle studenter tar missiologi 30 studiepoeng og praktisk teologi 30 studiepoeng. De som ønsker å ta mastergrad i teologi og misjon - med fordypning i bibelfag - ved FMH må fullføre emnegruppen Bibelhebraisk 20 studiepoeng. [-]

Å finne et lykkelig og meningsfullt liv Ved å utvikle indre fred, medfølelse og visdom kan vi finne nye løsninger på våre problemer, forbedre våre forhold til andre og finne mer lykke og mening i livet. Undervisning på engelsk. [-]

Bachelor i kristendom Tar du bachelor i kristendom hos oss får du en utdannelse som fra første dag er rettet inn mot arbeidslivet i menighet og frivillige organisasjoner. Du kan velge å spesialisere deg innenfor menighetsledelse og ungdomsarbeid. Ledere skaper endring rundt seg. Vi tror dette skjer best sammen med andre. En god leder får frem det beste i sine medarbeidere og bygger team. Studiet tar deg gjennom refleksjon og nye erfaringer av hva det vil si å være leder.   Vi håper at du skal finne hvilken ledertype du er og hvordan du skal kunne lede på en best mulig måte. Vi setter fokus på kommunikasjon og hvordan du skal gi mening og retning for dem som du er leder for. Du lærer om visjon og strategier. Kort sagt ønsker vi å gi deg det beste fundamentet for suksess som leder i menighet eller andre frivillige organisasjoner.   Ungdomskulturen er i stadig endring. Dette stiller store krav til lederen i ungdomsarbeidet. Vi våger å påstå at vi har en av de beste utdannelsene for ungdomsledere i Norden. Vi har de beste foredragsholdere fra inn- og utland. Hos oss deler vi erfaringer og det siste nye fra hele verden.   Bachelor studiet er delt inn i 4 moduler hos oss : Grunnstudier i KRL (60 stp)  Fordypning i KRL (30 stp)  Spesialisering (60 stp)  Praksis (30 stp)    Grunnstudier i KRL Grunnmodulen kaller vi grunnstudier i KRL. Her får du en innføring i bibelen, kirkens historie, vår teologi og andre religioner. Grunnstudiet danner fundamentet for resten av utdanningen.   Grunnstudier i KRL er på 60 studiepoeng og består av emnene: KRL-101 Bibel og fortolkning I (10 stp) KRL-102 Bibel og fortolkning II (10 stp) KRL-103 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp) KRL-104 Troslære og etikk (10 stp) KRL-105 Religionskunnskap (10 stp) KRL-106 Religion, samfunn og skole (10 stp)    Fordypning i kristendom Enhver bachelorgrad må ha minst 80 poeng innen et emne. Vår fordypning i kristendom gir deg sammen med grunnstudiet i KRL den nødvendig fokus for å kunne få en bachelor i kristendom. I fordypning i kristendom blir du med å løse spennende problemer i skjæringspunktet   mellom teologi og menighetspraksis.   Fordypningen i kristendom er på 30 studiepoeng og består av emnene: KRL-201 Tverrfaglige problembaserte emner I (10 stp) KRL-202 Tverrfaglige problembaserte emner II (10 stp) KRL-203 Terminoppgave (10 stp)   Spesialisering På HLT kan du velge to ulike spesialiseringer. Spesialiseringene er organisert som to årsenheter.      Årsenhet i ungdomsarbeid Årsenheten i ungdomsarbeid gir deg en spennende innføring i ulike sider ved ungdomsarbeid. Hvordan skal vi egentlig forstå misjonsbefalingen inn i ungdomskulturen? Går det an å lede de unge på samme måte som eldre ledes? Hva betyr egentlig vennskap og vil ungdommen egentlig ha ritualer?   Årsenheten i ungdomsarbeid er på 60 studiepoeng og består av emnene: PAL-101 Praktisk teologisk innføring (10 stp) UNG-101 Ungdomsarbeidets teologiske fundament (10 stp) UNG-102 Fra posisjon til funksjon - om ledelse i ungdomsarbeidet (10 stp) UNG-103 Ungdomsarbeid med diakoni og misjon i fokus. (10 stp) UNG-104 "Noen ganger tror jeg på Gud, men.." - om unge, tro og etterfølgelse (10 stp) UNG-105 Etablering og utvikling av ungdomsarbeid i en postmoderne kontekst (10 stp) Årsenheten i ungdomsarbeid kvalifiserer det til barne og ungdomsarbeid i menigheter og frivillige organisasjoner.     Årsenhet i menighetsledelse Det å være leder er i stadig forandring. Tar du årsenheten i menighetsledelse blir du med å fokusere på den spennende oppgaven det er å lede en menighet. Vi reflekterer over lederens rolle og gir deg redskaper til å være en god leder i en lokal menighet.   Årsenheten i menighetsledelse er på 60 studiepoeng og består av emnene: PAL-101 Praktisk teologisk innføring (10 stp) PAL-102 Kommunikasjon og prekenlære (10 stp) PAL-103 Konflikthåndtering (10 stp) PAL-104 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon I (10 stp) PAL-105 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon II (10 stp) PAL-106 Kultur og endring (10 stp) Årsenheten i menighetsarbeid kvalifiserer til lederoppgaver i menigheter og frivillige organisasjoner.     Praksis Vår siste modul er praksis som til sammen utgjør 30 studiepoeng hos oss. Dette fordeles normalt ut over 3 år, men du kan også velge å ta praksis over kortere tid. Praksis tar du i din egen menighet under forutsetning av at menigheten har et tilfredsstillende aktivitetsnivå og en relevant mentor. [-]

Undervisningen Alle elevene går i samme klasse og i samme klasserom. Skoledagen har tre timer før lunch og tre timer etter.   UndervisningsformCa ¾ av undervisningen er vanlig tavleundervisning eller forelesninger. Ca ¼ av undervisningen er knyttet til ulike praksisoppgaver. Det er stor åpenhet for spørsmål og samtale i timene.   Fagene består av:- Bibelfag (innføring i bibelske bøker)- Historiske fag (f.eks. Israelshistorie, kirkehistorie)- Temafag (f.eks. bønn, trosforsvar, sjelesorg)- Disippelfag (praksis)   LønnkammerTo timer i uka har vi lønnkammer-time. Selvstudium.   IdrettVi leier to idrettshaller som vi har gym-timer i hver uke   FleksibilitetSkoleåret er inndelt i seks terminer. Tre før jul og tre etter. Dette er for å kunne ta inn elever som ikke skal gå helårs-kurs, og fordi vi reiser mye. Det er nye fag hver termin.   Ingen eksamenSkolen har ingen eksamener.   TeologiAll undervisning er basert på den forståelse av Bibelen vi finner i de tre oldkirkelige trosartikler, Luthers lille katekisme og den Augsburgske bekjennelse (Augustana). (Bekjennelsesskriftene slik vi finner de i Den Norske Kirke)   Vårt mål med undervisningen- at elevene i løpet av skoleåret skal bli tryggere i sitt gudsforhold, - øke sin bibelkunnskap, - lære seg selv bedre å kjenne, - bli trygg på egne evner og anlegg og - tjene i Guds rike med de nådegaver Gud har gitt den enkelte. Elevene skal lære å arbeide og leve tett sammen i team, se, respektere og glede seg over de andre sin egenart. [-]

BakgrunnSpørsmål omkring teori og metode innen temaområdene kommunikasjonsteori, livssynsanalyse og kristen apologetikk er av stor viktighet. KL212 representerer her en faglig videreutvikling ut fra KL101, og imøtekommer dermed det behov kristne formidlere i vår (post)moderne tid har for å arbeide grundig med disse sentrale problemstillingene.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL212 gir økt kompetanse både i forståelse av ulike teoriperspektiver og deres forutsetninger og i anvendelse av ulike metoder. Dermed styrkes både refleksjonen rundt og anvendelsen av ulike slags tekster i relasjon til formidling, samt bevisstheten om argumentasjonen i kristen apologetikk. Dette emnet er særlig relevant for undervisning og annen formidling innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner, men er også relevant for formidling av kristen tro i ulike skoleslag.   KL212 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er dette emnet plassert i fjerde semester.   KL212 kan ikke kombineres med KL201 i en bachelorgrad, grunnet overlapping.   MålGjennom arbeidet med dette emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale kommunikasjonsteoriers faglige og verdimessige forutsetninger sentrale tilnærmingsmåter for livssynsanalyse av ulike tekster argumentasjonsmåter i kristen apologetikk ferdigheter til å kunne vurdere sentrale kommunikasjonsteoriers verdimessige forutsetninger ut fra et kristent livssynsperspektiv bruke livssynsteori som utgangspunkt for tekstanalyse av medietekster generelt og filmtekster spesielt begrunne og argumentere for egne standpunkter holdninger som fremmer bevissthet om kommunikasjonsprosesser bevissthet om egne og andres livssynsmessige forutsetninger toleranse i møte med andre mennesker og deres livssyn respekt for argumentasjon og dialog InnholdKL212-1 Kommunikasjonsteori og livssynHer videreføres kommunikasjonsteori som tema fra KL101-1, med fokus på en drøfting av ulike aktuelle teorier og tilnærmingsmåter ut fra et kristent livssynsperspektiv. Pensum (173 s.) KL212-2 Praktisk livssynsanalyse og formidlingHer videreføres livssynsanalyse som tema fra KL101-2, med vekt på livssynsteori som perspektiv i tekstanalyse. Bruken av relevant analyseverktøy – som gir mulighet til å kunne beskrive livssynsfenomen i en gitt kontekst på en saksvarende, empatisk og kritisk måte – står sentralt. Fokus rettes særlig mot et utvalg aktuelle filmer. Pensum (363 s.) KL212-3 Argumentasjon i kristen apologetikkHer videreføres apologetikk som tema fra KL101-4 og KL211-1, med fokus på bruken av argumentasjon i kristen apologetikk. Delemnet løfter fram argumentasjonens idealer og begrensninger. Pensum (263 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL212 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For begge variantene gjelder tre innledende obligatoriske kursdager der undervisningen består av konsentrerte forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes. For fjernstudenter skjer den påfølgende undervisningen i form av åtte nettleksjoner. For lokale studenter gis undervisning i tilsvarende omfang, med veksling mellom forelesninger og seminarer.   Selvstendig arbeid med tre arbeidsoppgaver (à 2000 ord) utgjør en sentral del av emnet.   Faglærers veiledning på formidlingsoppgaven er viktig for læringsprosessen her.   ArbeidskravKursdagene er obligatoriske og ligger som et premiss for det videre arbeidet med studiet. Det kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen. Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at arbeidsoppgavene og formidlingsoppgaven skal bli vurdert:   a) Arbeidsoppgavene skal være levert innen fastsatte frister b) Formidlingsoppgaven skal være levert innen fastsatt frist c) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL212 er todelt med følgende vektlegging: a) Tre arbeidsoppgaver (teller 60 % til sammen)b) En muntlig eksamen (teller 40 %) For arbeidsoppgavene og formidlingsoppgaven gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manualer.   Vurderingen skjer etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]

Mål med studietBachelorstudiet i praktisk teologi starter med undervisning i fagene kristendom, religion og livssyn. Samtidig gis det undervisning i minst ett praktisk-teologisk emne hvert semester. Det legges vekt på at undervisningen skal være relevant for arbeid i kirke og menighet. Er du student på studieprogrammet i praktisk teologi ved Ansgar Teologiske Høgskole (ATH) vil du få: innføring i emner som praktisk menighetsbyggende arbeid, forkynnelse og kommunikasjon, personlighet og identitet, barne- og ungdomsarbeid, sjelesorg, mentoring, m.m.  god kunnskap om Bibelen og kirkens tro og historie god kunnskap om andre religioner og livssyn og etikk og modernitet praksis som skal forberede deg for arbeid i kirke og menighet Integrert praktisk teologiPraktisk teologi består av teoretiske og praktiske emner og kurs som er rettet inn mot arbeid og tjeneste i kirke og menighet. Underveis i studiet vil du møte emner som analyserer og tolker menighets- og gudstjenestelivets ulike uttrykksformer. Samtidig må du ta i bruk kunnskapene fra de andre teologiske fagområdene i møte med praktisk-teologiske utfordringer. I undervisningen legges det vekt på kommunikasjon, samarbeid, veiledning og på arbeid med egen identitet og personlighet. BasisgrupperStudentene vil ved studiestart bli inndelt i basisgrupper med fokus på spørsmål og problemstillinger knyttet til liv og tjeneste. Fokusområder vil være åndelig fellesskap, kall og tjeneste, bønn og forbønn, kommunikasjon og forkynnelse, sosialt samvær, m.m. Basisgruppene vil ledes av studentene selv og være timeplanfestet. Det anbefales at studentene på studieprogrammet Bachelor i praktisk teologi følger basisgruppene regelmessig selv om de ikke er obligatoriske. Veiledning og coachingStudentene på studieprogrammet Bachelor i praktisk teologi vil få tilbud om fast veileder og 6 til 8 veiledningssamtaler i løpet av studietiden. I tilknytning til veiledningssamtalene vil studentene også kunne få tilbud om coaching. JobbmuligheterStudieprogrammet Bachelor i praktisk teologi gir deg følgende jobbmuligheter: arbeid som pastor arbeid som ungdomspastor eller ungdomsarbeider annet arbeid i kirke og menighet arbeid i en kristelig organisasjon eller forening Muligheter for videreutdanningStudieprogrammet Bachelor i praktisk teologi kvalifiserer for videre masterstudier. Delstudier utenlandsAlle studenter ved Ansgar Teologiske Høgskole har anledning til å ta deler av utdanningen i utlandet. For mer informasjon klikk her. Fagoversikt for Bachelor i praktisk teologiFagoversikten nedenfor viser hvilke emnegrupper og emner som inngår i bachelorgraden. For å få en BA i praktisk teologi må du ta følgende emnegrupper: Årsstudiet i kristendom, religion og livssyn (KRL 60 studiepoeng) Fordypning i kristendom, religion og livssyn (KRL 20 til 40 studiepoeng) Praktisk teologi (60 til 70 studiepoeng) Examen philosophicum/facultatum (20 studiepoeng) Hvert semester vil det være ett integrert emne med praktisk-teologiske kurs. Studieåret 2008-2009 planlegges følgende emner og kurs for første året i bachelorgraden i praktisk teologi: (Endringer vil kunne forekomme.) KRL101 Bibelen KRL102 Fag og formidling PRA103 Kommunikasjon og forkynnelse KRL105 Kultur og livssyn KRL106 Kirkens tro PRA107 Oppvekst, religion og identitet [-]

Bibelskole/FagskoleMenighetsbibelskolen hadde sitt første studentkull så tidlig som høsten 1976. Den gang var det et tremåneders bibelkurs som var skoletilbudet. Allerede i 1981 mottok skolen sin godkjenning fra Utdanningsdepartementet og august 1981 startet skolens første ettårige tilbud. Bibelskolegodkjenningen innebar at skolen ble plassert på videregående nivå, noe som aldri egentlig var helt naturlig. Den nye privatskoleloven åpner for at bibelskoler kan flyttes fra videregående nivå til fagskolenivået (tertitærnivået). Dette vil innebære at skolen får et større fokus på å tilby studentene en målrettet utdanning som skal istandsette studentene til arbeid innenfor menighet og misjonsarbeid, både heltid eller som frivillig arbeider. Nivået på undervisningen, pensumlitteratur og den målrettede kvalitetskontrollen er også oppgradert.   Selve menighetsbibelskoleprofilen opphører ikke. Det betyr at formidlingen av bibelkunnskap forankret i en aktiv og fremtidrettet menighet fremdeles vil være svært viktig. Skolen vil legge til rette for at Menighetsbibelskolen ønsker å være blant de aller første som foretar en slik oppgradering. Med forbehold av at NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) godkjenner vår fagplan og rutiner for kvalitetskontroll vil skolens fagskoletilbud være gjellende fra høsten 2005. Dersom søknaden ikke blir ferdigbehandlet før skolestart vil skoleåret 2005/06 drives under eksisterende godkjenning som bibelskole. Om så skjer vil ikke det ha noen konsekvenser for den enkelte student ved tanke på mulighetene for lån og stipend, men det kan bety noe for skolens muligheter for å tilby utdanning på alle de ønskede studiesteder. [-]

... En klargjøring av disse og hvordan de er blitt møtt med utgangspunkt i det kristne livssynets apologetikk, er derfor av stor relevans inn i samtidens livssynsmangfold. En slik videreføring av KL101 sitt fokus på livssyn og apologetikk er dermed svært aktuell.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL103 gir økt kompetanse i refleksjon over det kristne livssynets møte med spørsmål, innvendinger og alternativer, og dermed økt kompetanse for arbeid med formidling innen kristne organisasjoner og kirkesamfunn. Samtidig er emnet meget relevant for undervisning i ulike skoleslag.   Dette emnet bidrar også både til allmenndannelsen i et kristent perspektiv og til å gi større grunnlag for arbeid med intellektuelle spørsmål i ulike faglige sammenhenger, som blant annet filosofi, historie og psykologi.   KL103 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i andre semester. Emnet kan imidlertid også tas som enkeltemne i forbindelse med andre studieløp ved MhG eller som etter- og videreutdanning for ulike aktuelle formidlingsgrupper. Studenter som ønsker å få innpasset KL103 i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universiteter og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette.    MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale grunntema i kristen apologetikk ferdigheter til å kunne reflektere selvstendig over sentrale apologetiske tema møte aktuelle spørsmål, innvendinger og alternativer som den kristne troen utfordres av i dag holdninger som fremmer nysgjerrighet og åpenhet i møte med spørsmål, innvendinger og alternativer intellektuell integritet og tydelighet i møte med livssynsalternativene   Innhold KL103 Apologetikk for det kristne livssynet: sentrale temaerEmnet gir en grunnleggende innføring i sentrale grunntema for kristen apologetikk. Dermed videreføres introduksjonen som ble gitt i KL101-4, samtidig som det gir grunnlag for videreføringen av apologetiske tema i KL207, KL208, KL210, KL211, KL213 og KL215.   1. Tro og viten som apologetisk grunntema 2. Pluralisme og sannhet som apologetisk grunntema 3. Gud og virkeligheten som apologetisk grunntema 4. Mennesket og det onde som apologetisk grunntema 5. Kildene og historien som apologetisk grunntema 6. Jesu identitet og oppstandelse som apologetisk grunntema 7. Etikkens begrunnelse som apologetisk grunntema   Pensum (724 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL103 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For fjernstudentene gjelder tre innledende obligatoriske kursdager, der undervisningen består av konsentrerte forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes sammen med studentene. Den påfølgende undervisningen skjer i form av åtte nettleksjoner.   For lokale studenter gis undervisning i tilsvarende omfang, med vekt på forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes sammen med studentene.   Arbeidet med to arbeidsoppgaver à 900 ord utgjør ellers en sentral læringsform. For arbeidsoppgavene gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   InternasjonaliseringDette emnet planlegges også på engelsk, med desentraliserte kursdager i sentral-Europa og/eller England.   ArbeidskravFor fjernstudentene er kursdagene obligatoriske. For lokalstudentene kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen.   Følgende arbeidskrav må være oppfylt for å kunne gå opp til skriftlig hjemmeeksamen: a) Arbeidsoppgavene må være levert innen fastlagt(e) frist(er)b) Arbeidsoppgavene må være godkjentc) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL103 består av skriftlig hjemmeeksamen over sju dager med et omfang på 4000 ord. For hjemmeeksamen gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   Vurderingen skjer etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]

Grunnstudiet i KRL, deltid Grunnstudiet i KRL kan også tas på deltid over to år. I deltidsstudiet har du kun 4 bolker med undervisning i året. Du går gjennom akkurat de samme emnene, men får kun halvparten av undervisningen. I stedet for oppgaver underveis i studiet har du en 6 timers skoleeksamen pr semester.   Grunnstudier i KRL Grunnstudier i KRL er vår grunnleggende utdannelse innenfor kristendom, religion og livssyn. Du får en innføring i bibelen, kirkens historie, vår teologi og andre religioner. Møtet med andre religioner og kulturer i moderne samfunnsliv har på nytt aktualisert kunnskap om tro og religion. Slik kunnskap er etterspurt både i skoleverket, i samfunnslivet og i multinasjonale bedrifter. Grunnstudier i KRL er på 60 studiepoeng og består av emnene:   KRL-101 Bibel og fortolkning I (10 stp) Emnet gir deg en innføring i bibelen. Du får en introduksjon til Det gamle testamente og vi ser på Det nye testamentets teologi. Bibelens tekst er i fokus og vi spør oss selv om hvordan vi kan lese den på den beste måten.   KRL-102 Bibel og fortolkning II (10 stp) Emnet gir den en innføring i Det nye testamente. Du får en innføring i NT\'s bøker. Vi ser på bakgrunnshistorien og ser hvordan den første menighet forstod Jesus budskap.   KRL-103 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp) Kristendommen har hatt ulike ansikter og profiler opp gjennom historien. Du får en innføring i denne historien av ulike åndelige uttrykk. Vi ser spesielt på hvordan de frikirkelige bevegelser ble til og har skapt sin helt særegne teologi.   KRL-104 Troslære og etikk (10 stp) For oss henger tro og handling sammen. Derfor er det naturlig å tenke teologi og etikk i sammenheng. I emnet får du en innføring i den kristne teologi, og hvordan man kan begrunne sin etikk ut fra blant annet en kristen overbevisning.   KRL-105 Religionskunnskap (10 stp) Før var andre religioner noe som fantes på eksotiske steder. I dag lever vi i et pluralistisk samfunn. Bli med på en oppdagelsesreise i møte med de store verdensreligioner, og se hvordan disse religionene er plukket opp i moderne nyreligiøse bevegelser.   KRL-106 Religion, samfunn og skole (10 stp) Emnet gir en innføring i religionspedagogikk og religionssosiologi. Vi ønsker at du på en best mulig måte skal kunne formidle religiøse verdier og tema. Samtidig er det svært viktig å forstå hvordan religioner påvirker samfunnet, og hvordan religion blir påvirket av det samfunnet religionen er en del av.   [-]

Emneliste for årsstudium i kommunikasjon og livssyn: EX101 Examen Philosophicum (10 stp)KL101 Kommunikasjon og livssyn: Innføring (30 stp)KL102 Kristen tro som livssyn (10 stp)KL103 Kristent livssyn i apologetisk perspektiv (10 stp) Studenter med Examen Philosophicum kan i stedet velge KL204 Bibelformidling og bibelfortolkning (10 stp)   StudieevalueringerFølgende arbeidskrav må være oppfylt for å ha rett til å bli vurdert: - Obligatoriske studieevalueringer skal besvares innen fastlagte frister.   BakgrunnSamtidens mangfold av verdier og kulturer utfordrer til gjensidig forståelse og åpen dialog på tvers av livssynsgrenser både på den offentlige og den private arena. Siden begrepet livssyn står for en helhetsoppfatning av livet – der virkelighetsoppfatning, menneskesyn, verdispørsmål og tro kan sies å være grunnleggende elementer – er nettopp forståelsen av kommunikasjon mellom representanter for ulike livssyn grunnleggende for vår tid. Situasjonen for den kristne kirke i den pluralistiske situasjonen er utfordrende. Mange har omtalt dette som en identitets- og kommunikasjonskrise. På denne bakgrunnen har kirken behov for å reflektere både over eget ståsted i møte med andre livssyn og over sin kommunikasjon av dette ståstedet. Samtidig medfører den pluralistiske situasjonen et behov for individuell refleksjon omkring den menneskelige identitetsbyggingen. Denne er et resultat av både personalisering og sosialisering, der verdier og trossystemer inngår som sentrale deler. Mangfoldet av verdier og kulturer utfordrer videre til refleksjon omkring eget livssyn i møte med spørsmål, innvendinger og alternativ. Denne prosessen skaper rom for nye oppdagelser og perspektiver, både innen ens egen og andres tradisjon. Her utfordres også evnen til å utvise sann toleranse.   Ethvert livssynsmessig ståsted har behov for å legitimere seg og forsvare sine standpunkt i møte med andre alternativer. Dermed skapes det et behov for arbeid nettopp med begrunnelser og argumentasjon. Dette gjelder selvsagt også det kristne livssynet.   Den aktuelle samfunnskonteksten skaper også behov for refleksjon omkring kirkens møte med mediekulturen generelt og populærkulturen spesielt. Samtidig utfordres kirken til å arbeide konstruktivt og kritisk både med Bibelens og samtidens tekster, for å kunne formidle kristen tro på en autentisk og relevant måte.   Årsstudiet kommunikasjon og livssyn (KL) søker å møte disse sentrale behovene.   Særpreg og relevansÅrsstudiet i KL er tverrfaglig i sin karakter, og springer i særlig grad ut av disiplinene kommunikasjonsteori, livssynskunnskap og kristen teologi. Det hentes imidlertid også perspektiver fra filosofi, religionsvitenskap, medievitenskap og sosiologi. Studiet er ellers preget av at det knytter sammen teori og praksis og har et internasjonalt utblikk.   Årsstudiet i KL er relevant for alle som er opptatt av å få en dypere forståelse av livssynsmangfoldet i samtiden. Denne forståelsen er viktig både for egen selvinnsikt og identitet, for evnen til å utvise sann toleranse og for kommunikasjon av kristen tro i møte med ulike alternativer.   Årsstudiet i KL gir en vesentlig kompetanse for ulike formidlingsoppgaver innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner. Dette gjelder enten arbeidsfeltet er innen undervisning, trosopplæring, forkynnelse, veiledning, eller innen medier. Relevansen årsstudiet i KL har for en slik spennvidde av arbeidsfelt, innbefatter også at det er meget relevant som del av ulike utdanningsløp på høgskole og universitet.  Mål kunnskap om kommunikasjonsteori og kommunikasjonsprosesser livssyn og livssynsmangfold, med fokus på aktuell samtids- og populærkultur kristen tro som livssyn, med særlig vekt på kommunikative og livssynsmessige utfordringer i aktuell (post)moderne kontekst sentrale grunntema i kristen apologetikk ferdigheter til å kunne beskrive, analysere og vurdere ulike livssyn i aktuell vestlig kontekst analysere livssynsformidlingen i mediemangfoldet formidle kristen tro på en autentisk og relevant måte møte spørsmål, innvendinger og alternativer til det kristne livssynet holdninger som fremmer bevissthet omkring eget livssyn i en pluralistisk kontekst respekt og toleranse i møte med andre mennesker og deres livssyn åpenhet for å lære av andre mennesker og deres livssyn respekt for dialog og argumentasjon    Merknad om pensumPensumlistene legges fram med forbehold om endringer. Pensumlitteratur merket med ¤ kan kjøpes i resepsjonen ved MhG.   I særskilte tilfeller, avhengig av faglig bakgrunn og formål, kan studenter søke om å erstatte noe av pensumlitteraturen med annen relevant litteratur. [-]

Siden begrepet ”livssyn” står for en helhetsoppfatning av livet – der virkelighetsoppfatning, menneskesyn, verdispørsmål og tro kan sies å være grunnleggende elementer – er forståelsen av kommunikasjon mellom representanter for ulike livssyn grunnleggende for vår tid.   Vår pluralistiske samtid skaper en utfordrende situasjon for den kristne kirke, og det hevdes at kirken befinner seg i en identitets- og kommunikasjonskrise. Samtidskonteksten medfører at kirken har behov for bevisst refleksjon både over sitt eget ståsted i møte med andre livssyn og over hvordan dette ståstedet kommuniseres.   Den aktuelle samfunnssituasjonen skaper også et behov for refleksjon omkring den menneskelige identitetsbyggingen, som jo er et resultat av både personalisering og sosialisering, der verdier og trossystemer inngår som sentrale deler. Behovet for en slik refleksjon er vesentlig både for enkeltindividet og for kirken.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL101 er relevant for enhver som er opptatt av å formidle kristen tro inn i vår samtid. Koblingen mellom de ulike delemnene gir en unik kompetanse for ulike formidlingsoppgaver innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner, samtidig som emnet er meget relevant for livssynsrelatert arbeid innen ulike skoleslag og mediebedrifter.   KL101 er integrert i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet utgjør dette emnet første semester. KL101 kan også tas som enkeltemne i andre studieløp ved MhG eller som etter- og videreutdanning for ulike aktuelle formidlingsgrupper.   Studenter som ønsker å få innpasset KL101 i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universiteter og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale kommunikasjonsteorier, relevant livssynsterminologi, aktuell ungdomskultur og kristen apologetikk ferdigheter til å kunne beskrive, analysere og vurdere ulike livssyn, med særlig vekt på den (post)moderne vestlige konteksten analysere livssynsformidling i ulike medier reflektere bevisst omkring eget livssyn i en pluralistisk kontekst formidle det kristne livssynet på en autentisk og relevant måte inn i den vestlige konteksten holdninger som fremmer respekt og toleranse i møte med andre mennesker og deres livssyn   Innhold KL101-1 Kommunikasjon: teori, kontekst og formidling a) Kommunikasjon: Grunnleggende teoriDet gis en grunnleggende innføring i kommunikasjonsteori, med hovedvekt på mellommenneskelig og offentlig kommunikasjon. Gruppekommunikasjon og massekommunikasjon er imidlertid også sentrale tema. Pensum (183 s.) b) Kommunikasjon: Aktuell kulturell kontekstDet gis en generell innføring i den (post)moderne konteksten, med særlig vekt på religionens rolle i samtidskulturen. I tillegg til at det legges et sosiologisk perspektiv på den norske livssynskonteksten, står temaet ”postmodernitet/ postmodernisme” sentralt. Pensum (258 s.) c) Kommunikasjon: Kristen formidlingDet gis en generell innføring i ulike sider ved formidlingen av det kristne livssynet, med vekt på møtet med andre livssyn. Pensum (246 s.) KL101-2 Livssynskunnskap og livssynsanalyse a) LivssynskunnskapDet gis en grunnleggende innføring både i livssynsbegrepet og aktuelle religiøse og sekulære livssynsalternativer, samt en oversikt over den moderne livssynsdebatten i Norge. Pensum (334 s.) b) LivssynsanalyseDet gis en sammenlignende og kritisk analyse av aktuelle livssyn. Vekten ligger på en kritisk-normativ tilnærming med utgangspunkt i et kristent livssynsperspektiv. Pensum (374 s.) KL101-3 Medier, ungdomskultur og livssynsmarkedFokus rettes mot en grunnleggende innføring i ungdomskulturen, med særlig vekt på relasjonen til medienes livssynsformidling. Livssynselement i aktuelle kommersielle kulturprodukter analyseres og vurderes med utgangspunkt i et kristent livssyn. Pensum (408 s.) KL101-4 Kristen apologetikkFokus rettes mot en drøfting av det kristne livssynets påstander om sannhet og relevans, på bakgrunn av KL101–1, -2 og -3. Vekten legges på møtet med livssynsmangfoldet. Kirkens apologetiske oppgave i en postmoderne kontekst belyses fra bibelsk, historisk og aktuell synsvinkel. Pensum (362 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL101 tilbys både som deltidsstudium over to semestre og som heltidsstudium over ett semester. Begge alternativene har et fleksibelt studieopplegg, med kun to obligatoriske, intensive kursuker; en innføringsuke på MhG og en 7–10-dagers studietur til England.   Undervisningen både i innføringsuka og på studieturen veksler mellom konsentrerte forelesninger og seminarer, der studentenes bidrag danner utgangspunkt for samtale og drøfting. Analyse av relevante medietekster inngår som en integrert del av emnet. Studieturen skjer i samarbeid med sentrale kristne fagmiljø i England og bidrar til å gi et internasjonalt perspektiv på emnets problemstillinger.   Studentene får ellers tilbud om jevnlige nettleksjoner, opplegg for selvstudium og kollokviegrupper samt veiledning via nettet. Det tilbys også helgeseminar, samt veiledning for skriving av prosjektoppgaver. I tillegg arrangeres obligatoriske innføringskurs i bruk av bibliotektjenester ved MhG.   Organiseringen av KL101, med kun to obligatoriske kursuker, innebærer at KL101 kan tas både som lokalt studium og som fjernstudium.   InternasjonaliseringDette emnet planlegges også på engelsk, med desentralisert innføringsuke i sentral-Europa og/eller England.   ArbeidskravInnføringsuka og studieturen er obligatoriske og ligger som et premiss for det videre arbeidet med studiet.   Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at prosjektoppgavene skal bli vurdert: a) Prosjektbeskrivelsene skal være levert innen fastlagt(e) frist(er)b) Prosjektoppgavene skal være levert innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL101 består av tre deler med følgende vektlegging: a) Skriftlig prosjektoppgave i kommunikasjon (KL101-1) (30%)b) Skriftlig prosjektoppgave i livssyn/ungdomskultur/kristen apologetikk (KL101-2/3/4) (30%)c) Skriftlig dagseksamen (5 timer) (40%) For de to prosjektoppgavene gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manualer. Prosjektoppgavene og den skriftlige dagseksamenen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]

Stipend og lånElevene ved Fjelltun Bibelskole kan regne med stipend og lån fra Statens Lånekasse for Utdanning.   ØkonomiSkolepenger inkludere kost og losji og utgifter i forbindelse med turneer.   Prisen pr måned er kr 4.800,-. Til bøker, kopier, noter etc. må en regne med ca kr 2.000,- for ett år, og kr 1.500,- for et halvt år. Egenandel for valgfag “idrett og friluft” blir på kr 1.700 pr halvår. Egenandel for “kunst og håndverk”, reelle materiellkostnader.   Elever som ikke bor i internatet betaler kr 1.100,- pr måned i semesteravgift. Opptaksgebyr: Kr 800,- Pris på studietur: Tillegg for studietur blir ca. 14.500,-   InternatElevene bor på enkeltrom. Alle rommene har telefon, kablet bredbåndsnettverk (Lyse fiber), dusj og toalett. Internatet fungerer også som studentheim for ungdom som studerer i Stavanger. Internatet inneholder bl.a. lesesal, bibliotek, dagligstue, aktivitetsrom, vaskerom, TV-rom og kjøkken. Skolens ordensregler blir gjort kjent ved opptak.   Turnéer og arrangementI løpet av skoleåret arrangeres det et par helgeturneer. Dessuten besøkes noen av NLMs internatskoler. Skoleåret avsluttes med en 8-10 dagers møteturné. Elevene tar også aktivt del i Fjelltuns basar og loppemarked. Noen obligatoriske arrangement er lagt til kveldstid eller til helger, men de fleste helgene er fri. [-]

BakgrunnSiden Bibelen ble til i en helt annen tid og i andre kulturer enn vår egen, er kunnskap om bibeltekstenes egen kontekst og ulike sjangere en nødvendig forutsetning for en saksvarende fortolkning og formidling av disse. Med bakgrunn i kommunikasjonsteori, livssynskunnskap og kristen tro (KL, 101-102, og KL 212-213) viderefører KL204 ved å sette fokus på bibelformidling i vår tid. Bibelformidling har alltid vært en av kirkens nøkkeloppgaver. Den aktuelle samfunnskonteksten skaper behov for å arbeide konstruktivt og kritisk både med Bibelens og samtidens tekster. Slik kan kristen tro formidles på en autentisk og relevant måte.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL204 gir økt kompetanse for bibelformidling innen kristne organisasjoner og kirkesamfunn, samtidig som det er meget relevant for bibelrelatert formidlingsarbeid i ulike skoleslag og mediebedrifter.   KL204 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i femte semester. KL204 kan også tas i forbindelse med andre studieløp ved MhG eller som etter- og videreutdanning for ulike aktuelle formidlingsgrupper.   Studenter som ønsker å få innpasset dette emne i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universitet og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette. MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om bibeltekstenes historiske kontekst, ulike sjangrer og plassering innen den bibelske metafortellingen ferdigheter til å kunne fortolke bibeltekster av forskjellige genre anvende bibeltekster i formidling holdninger som fremmer respekt, kreativitet og bevisst kritisk sans i møte med bibeltekstene   Innhold KL204-1 Bibelfortolkning: En grunnleggende innføringDelemnet gir en praktisk innføring i grunnleggende prinsipper for fortolkning av bibeltekster, med vekt på forståelsen av ulike sjangrer. I tillegg legges det vekt på tekstenes plass i den store bibelske fortellingen. Pensum (350 s.) KL204-2 Bibelformidling: En generell innføringDelemnet gir en innføring i sentrale teologiske og kommunikative prinsipper for formidling av bibeltekster. Pensum (ca. 337 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL204 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For fjernstudentene gjelder tre innledende obligatoriske kursdager, der undervisningen består av konsentrerte forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes sammen med studentene. Den påfølgende undervisningen skjer i form av åtte nettleksjoner.   For lokale studenter gis undervisning i tilsvarende omfang, med vekt på forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes sammen med studentene.   ArbeidskravKursdagene er obligatoriske. Det kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen.   Følgende arbeidskrav skal være oppfylt for å kunne gå opp til skriftlig hjemmeeksamen: - Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL204 består av skriftlig hjemmeeksamen over tre dager med et omfang på ca 2000 ord. For hjemmeeksamen gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manualer.   Vurderingen skjer etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]