Religion

BakgrunnTemaområdene innen KL212 og KL213 utfordrer til praktisk anvendelse og bevisst refleksjon. Studentenes individuelle faglige bakgrunn og interessefelt gjør imidlertid at noen problemstillinger oppleves som mer relevante å arbeide videre med enn andre. Samtidig er studentenes roller og arenaer ulike.   KL214 forener disse behovene ved å la den enkelte student skrive en kommunikasjonsoppgave ut fra selvvalgt tema hentet fra KL213, forent med metode fra KL212.   KL214 avslutter den obligatoriske delen av bachelorgraden med en praktisk kommunikasjonsoppgave.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL214 videreutvikler kompetansen studenten har tilegnet seg ved arbeidet med KL212 og KL213, både med hensyn til teoretisk refleksjon og praktisk anvendelse.   For målgrupper: se omtalen under KL212 og KL213. KL214 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i fjerde semester.   KL214 kan ikke kombineres med KL203 i en bachelorgrad, grunnet overlapping.   MålGjennom arbeidet med KL214 skal studentene tilegne seg: kunnskap om det valgte temaet, med spesiell vekt på livssynselementer i kristen tro sammenliknet med andre livssynsperspektiver kommunikasjonsutfordringene i formidlingen av det valgte temaet på menighetsarenaen det valgte temaets relevans for den valgte målgruppen ferdigheter til å kunne formidle temaet på en relevant måte i gitt format og for gitt målgruppe anvende livssynsperspektivet i praktisk formidling reflektere over livssyn relatert til egen formidling holdninger som fremmer bevissthet om livssynselementer i kristen tro og alternative livssynsperspektiver respekt og forståelse for andre livssyn respekt for formidlingsprosessen, budskapet og tilhøreren   InnholdDette emnet består av en selvstendig kommunikasjonsoppgave med fokus på valgt tema fra KL213 og bruk av teori/metode fra KL212. Refleksjon over ulike livssynselementer og alternative livssynsperspektiver skal være en sentral del av oppgaven. Arbeidet består av to deler: Studenten skal gjennomføre kommunikasjonsprosjekt på en relevant kristen formidlingsarena som tar utgangspunkt i tema fra KL 213. På bakgrunn av utført formidlingsprosjekt skal studenten skrive et refleksjonsnotat på 2000 ord som baserer seg på pensum fra KL212. Organisering og arbeidsmåterKL214 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For begge variantene gjelder to innledende kursdager, der undervisningen består av seminarer som danner utgangspunkt for studentenes videre arbeid med kommunikasjonsoppgaven.   Emnet består ellers av selvstendig arbeid med denne oppgaven, under veiledning av faglærer ved direkte møter og/eller telefon/e-post/fronter. Prosjektbeskrivelse skal godkjennes av faglærer.   Refleksjonsnotatet baserer seg på pensum for KL212 samt et relevant selvvalgt pensum på 600 sider. Dette pensumet skal godkjennes av faglærer. Ved valg av litteratur oppfordres studenten til å ta utgangspunkt i anbefalt tilleggslitteratur.   ArbeidskravKursdagene er obligatoriske og ligger som et premiss for det videre arbeidet med studiet. Det kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen.   Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at formidlingsprosjektet og refleksjonsnotatet skal bli vurdert: a) Prosjektbeskrivelsen skal leveres innen fastlagt frist.b) Prosjektbeskrivelsen skal være godkjentc) Litteraturliste over selvvalgt pensum skal leveres innen fastlagt fristd) Litteraturliste over selvvalgt pensum skal være godkjente) Utkast til refleksjonsnotat skal leves innen fastlagt fristf) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er).   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL214 er todelt med følgende vektlegging: a) Formidlingsprosjektet, i skriftlig dokumentert form (40%)b) Refleksjonsnotat, basert på selvvalgt pensum (60%) For formidlingsprosjektet og refleksjonsnotatet gjelder ellers de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   Kommunikasjonsoppgaven vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen Gimlekollen. [-]

Bibelskole/FagskoleMenighetsbibelskolen hadde sitt første studentkull så tidlig som høsten 1976. Den gang var det et tremåneders bibelkurs som var skoletilbudet. Allerede i 1981 mottok skolen sin godkjenning fra Utdanningsdepartementet og august 1981 startet skolens første ettårige tilbud. Bibelskolegodkjenningen innebar at skolen ble plassert på videregående nivå, noe som aldri egentlig var helt naturlig. Den nye privatskoleloven åpner for at bibelskoler kan flyttes fra videregående nivå til fagskolenivået (tertitærnivået). Dette vil innebære at skolen får et større fokus på å tilby studentene en målrettet utdanning som skal istandsette studentene til arbeid innenfor menighet og misjonsarbeid, både heltid eller som frivillig arbeider. Nivået på undervisningen, pensumlitteratur og den målrettede kvalitetskontrollen er også oppgradert.   Selve menighetsbibelskoleprofilen opphører ikke. Det betyr at formidlingen av bibelkunnskap forankret i en aktiv og fremtidrettet menighet fremdeles vil være svært viktig. Skolen vil legge til rette for at Menighetsbibelskolen ønsker å være blant de aller første som foretar en slik oppgradering. Med forbehold av at NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) godkjenner vår fagplan og rutiner for kvalitetskontroll vil skolens fagskoletilbud være gjellende fra høsten 2005. Dersom søknaden ikke blir ferdigbehandlet før skolestart vil skoleåret 2005/06 drives under eksisterende godkjenning som bibelskole. Om så skjer vil ikke det ha noen konsekvenser for den enkelte student ved tanke på mulighetene for lån og stipend, men det kan bety noe for skolens muligheter for å tilby utdanning på alle de ønskede studiesteder. [-]

Bachelor i kristendom Tar du bachelor i kristendom hos oss får du en utdannelse som fra første dag er rettet inn mot arbeidslivet i menighet og frivillige organisasjoner. Du kan velge å spesialisere deg innenfor menighetsledelse og ungdomsarbeid. Ledere skaper endring rundt seg. Vi tror dette skjer best sammen med andre. En god leder får frem det beste i sine medarbeidere og bygger team. Studiet tar deg gjennom refleksjon og nye erfaringer av hva det vil si å være leder.   Vi håper at du skal finne hvilken ledertype du er og hvordan du skal kunne lede på en best mulig måte. Vi setter fokus på kommunikasjon og hvordan du skal gi mening og retning for dem som du er leder for. Du lærer om visjon og strategier. Kort sagt ønsker vi å gi deg det beste fundamentet for suksess som leder i menighet eller andre frivillige organisasjoner.   Ungdomskulturen er i stadig endring. Dette stiller store krav til lederen i ungdomsarbeidet. Vi våger å påstå at vi har en av de beste utdannelsene for ungdomsledere i Norden. Vi har de beste foredragsholdere fra inn- og utland. Hos oss deler vi erfaringer og det siste nye fra hele verden.   Bachelor studiet er delt inn i 4 moduler hos oss : Grunnstudier i KRL (60 stp)  Fordypning i KRL (30 stp)  Spesialisering (60 stp)  Praksis (30 stp)    Grunnstudier i KRL Grunnmodulen kaller vi grunnstudier i KRL. Her får du en innføring i bibelen, kirkens historie, vår teologi og andre religioner. Grunnstudiet danner fundamentet for resten av utdanningen.   Grunnstudier i KRL er på 60 studiepoeng og består av emnene: KRL-101 Bibel og fortolkning I (10 stp) KRL-102 Bibel og fortolkning II (10 stp) KRL-103 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp) KRL-104 Troslære og etikk (10 stp) KRL-105 Religionskunnskap (10 stp) KRL-106 Religion, samfunn og skole (10 stp)    Fordypning i kristendom Enhver bachelorgrad må ha minst 80 poeng innen et emne. Vår fordypning i kristendom gir deg sammen med grunnstudiet i KRL den nødvendig fokus for å kunne få en bachelor i kristendom. I fordypning i kristendom blir du med å løse spennende problemer i skjæringspunktet   mellom teologi og menighetspraksis.   Fordypningen i kristendom er på 30 studiepoeng og består av emnene: KRL-201 Tverrfaglige problembaserte emner I (10 stp) KRL-202 Tverrfaglige problembaserte emner II (10 stp) KRL-203 Terminoppgave (10 stp)   Spesialisering På HLT kan du velge to ulike spesialiseringer. Spesialiseringene er organisert som to årsenheter.      Årsenhet i ungdomsarbeid Årsenheten i ungdomsarbeid gir deg en spennende innføring i ulike sider ved ungdomsarbeid. Hvordan skal vi egentlig forstå misjonsbefalingen inn i ungdomskulturen? Går det an å lede de unge på samme måte som eldre ledes? Hva betyr egentlig vennskap og vil ungdommen egentlig ha ritualer?   Årsenheten i ungdomsarbeid er på 60 studiepoeng og består av emnene: PAL-101 Praktisk teologisk innføring (10 stp) UNG-101 Ungdomsarbeidets teologiske fundament (10 stp) UNG-102 Fra posisjon til funksjon - om ledelse i ungdomsarbeidet (10 stp) UNG-103 Ungdomsarbeid med diakoni og misjon i fokus. (10 stp) UNG-104 "Noen ganger tror jeg på Gud, men.." - om unge, tro og etterfølgelse (10 stp) UNG-105 Etablering og utvikling av ungdomsarbeid i en postmoderne kontekst (10 stp) Årsenheten i ungdomsarbeid kvalifiserer det til barne og ungdomsarbeid i menigheter og frivillige organisasjoner.     Årsenhet i menighetsledelse Det å være leder er i stadig forandring. Tar du årsenheten i menighetsledelse blir du med å fokusere på den spennende oppgaven det er å lede en menighet. Vi reflekterer over lederens rolle og gir deg redskaper til å være en god leder i en lokal menighet.   Årsenheten i menighetsledelse er på 60 studiepoeng og består av emnene: PAL-101 Praktisk teologisk innføring (10 stp) PAL-102 Kommunikasjon og prekenlære (10 stp) PAL-103 Konflikthåndtering (10 stp) PAL-104 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon I (10 stp) PAL-105 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon II (10 stp) PAL-106 Kultur og endring (10 stp) Årsenheten i menighetsarbeid kvalifiserer til lederoppgaver i menigheter og frivillige organisasjoner.     Praksis Vår siste modul er praksis som til sammen utgjør 30 studiepoeng hos oss. Dette fordeles normalt ut over 3 år, men du kan også velge å ta praksis over kortere tid. Praksis tar du i din egen menighet under forutsetning av at menigheten har et tilfredsstillende aktivitetsnivå og en relevant mentor. [-]

Siden begrepet ”livssyn” står for en helhetsoppfatning av livet – der virkelighetsoppfatning, menneskesyn, verdispørsmål og tro kan sies å være grunnleggende elementer – er forståelsen av kommunikasjon mellom representanter for ulike livssyn grunnleggende for vår tid.   Vår pluralistiske samtid skaper en utfordrende situasjon for den kristne kirke, og det hevdes at kirken befinner seg i en identitets- og kommunikasjonskrise. Samtidskonteksten medfører at kirken har behov for bevisst refleksjon både over sitt eget ståsted i møte med andre livssyn og over hvordan dette ståstedet kommuniseres.   Den aktuelle samfunnssituasjonen skaper også et behov for refleksjon omkring den menneskelige identitetsbyggingen, som jo er et resultat av både personalisering og sosialisering, der verdier og trossystemer inngår som sentrale deler. Behovet for en slik refleksjon er vesentlig både for enkeltindividet og for kirken.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL101 er relevant for enhver som er opptatt av å formidle kristen tro inn i vår samtid. Koblingen mellom de ulike delemnene gir en unik kompetanse for ulike formidlingsoppgaver innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner, samtidig som emnet er meget relevant for livssynsrelatert arbeid innen ulike skoleslag og mediebedrifter.   KL101 er integrert i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet utgjør dette emnet første semester. KL101 kan også tas som enkeltemne i andre studieløp ved MhG eller som etter- og videreutdanning for ulike aktuelle formidlingsgrupper.   Studenter som ønsker å få innpasset KL101 i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universiteter og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale kommunikasjonsteorier, relevant livssynsterminologi, aktuell ungdomskultur og kristen apologetikk ferdigheter til å kunne beskrive, analysere og vurdere ulike livssyn, med særlig vekt på den (post)moderne vestlige konteksten analysere livssynsformidling i ulike medier reflektere bevisst omkring eget livssyn i en pluralistisk kontekst formidle det kristne livssynet på en autentisk og relevant måte inn i den vestlige konteksten holdninger som fremmer respekt og toleranse i møte med andre mennesker og deres livssyn   Innhold KL101-1 Kommunikasjon: teori, kontekst og formidling a) Kommunikasjon: Grunnleggende teoriDet gis en grunnleggende innføring i kommunikasjonsteori, med hovedvekt på mellommenneskelig og offentlig kommunikasjon. Gruppekommunikasjon og massekommunikasjon er imidlertid også sentrale tema. Pensum (183 s.) b) Kommunikasjon: Aktuell kulturell kontekstDet gis en generell innføring i den (post)moderne konteksten, med særlig vekt på religionens rolle i samtidskulturen. I tillegg til at det legges et sosiologisk perspektiv på den norske livssynskonteksten, står temaet ”postmodernitet/ postmodernisme” sentralt. Pensum (258 s.) c) Kommunikasjon: Kristen formidlingDet gis en generell innføring i ulike sider ved formidlingen av det kristne livssynet, med vekt på møtet med andre livssyn. Pensum (246 s.) KL101-2 Livssynskunnskap og livssynsanalyse a) LivssynskunnskapDet gis en grunnleggende innføring både i livssynsbegrepet og aktuelle religiøse og sekulære livssynsalternativer, samt en oversikt over den moderne livssynsdebatten i Norge. Pensum (334 s.) b) LivssynsanalyseDet gis en sammenlignende og kritisk analyse av aktuelle livssyn. Vekten ligger på en kritisk-normativ tilnærming med utgangspunkt i et kristent livssynsperspektiv. Pensum (374 s.) KL101-3 Medier, ungdomskultur og livssynsmarkedFokus rettes mot en grunnleggende innføring i ungdomskulturen, med særlig vekt på relasjonen til medienes livssynsformidling. Livssynselement i aktuelle kommersielle kulturprodukter analyseres og vurderes med utgangspunkt i et kristent livssyn. Pensum (408 s.) KL101-4 Kristen apologetikkFokus rettes mot en drøfting av det kristne livssynets påstander om sannhet og relevans, på bakgrunn av KL101–1, -2 og -3. Vekten legges på møtet med livssynsmangfoldet. Kirkens apologetiske oppgave i en postmoderne kontekst belyses fra bibelsk, historisk og aktuell synsvinkel. Pensum (362 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL101 tilbys både som deltidsstudium over to semestre og som heltidsstudium over ett semester. Begge alternativene har et fleksibelt studieopplegg, med kun to obligatoriske, intensive kursuker; en innføringsuke på MhG og en 7–10-dagers studietur til England.   Undervisningen både i innføringsuka og på studieturen veksler mellom konsentrerte forelesninger og seminarer, der studentenes bidrag danner utgangspunkt for samtale og drøfting. Analyse av relevante medietekster inngår som en integrert del av emnet. Studieturen skjer i samarbeid med sentrale kristne fagmiljø i England og bidrar til å gi et internasjonalt perspektiv på emnets problemstillinger.   Studentene får ellers tilbud om jevnlige nettleksjoner, opplegg for selvstudium og kollokviegrupper samt veiledning via nettet. Det tilbys også helgeseminar, samt veiledning for skriving av prosjektoppgaver. I tillegg arrangeres obligatoriske innføringskurs i bruk av bibliotektjenester ved MhG.   Organiseringen av KL101, med kun to obligatoriske kursuker, innebærer at KL101 kan tas både som lokalt studium og som fjernstudium.   InternasjonaliseringDette emnet planlegges også på engelsk, med desentralisert innføringsuke i sentral-Europa og/eller England.   ArbeidskravInnføringsuka og studieturen er obligatoriske og ligger som et premiss for det videre arbeidet med studiet.   Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at prosjektoppgavene skal bli vurdert: a) Prosjektbeskrivelsene skal være levert innen fastlagt(e) frist(er)b) Prosjektoppgavene skal være levert innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL101 består av tre deler med følgende vektlegging: a) Skriftlig prosjektoppgave i kommunikasjon (KL101-1) (30%)b) Skriftlig prosjektoppgave i livssyn/ungdomskultur/kristen apologetikk (KL101-2/3/4) (30%)c) Skriftlig dagseksamen (5 timer) (40%) For de to prosjektoppgavene gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manualer. Prosjektoppgavene og den skriftlige dagseksamenen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]

En innføring i kristen tro forstått innen rammen av kategorien livssyn er derfor svært relevant og et nyttig supplement til livssynsdelen i KL101.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL102 gir økt kompetanse i forståelsen av kristen tro som livssyn og dermed økt kompetanse for arbeid med formidling innen kristne organisasjoner og kirkesamfunn. Samtidig er emnet meget relevant for undervisning i ulike skoleslag.   KL102 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i andre semester. Emnet kan imidlertid også tas som enkeltemne i forbindelse med andre studieløp ved MhG eller som etter- og videreutdanning for ulike aktuelle formidlingsgrupper. Studenter som ønsker å få innpasset KL102 i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universiteter og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om livssyn som forutsetninger og fortelling det kristne livssynets grunnleggende forutsetninger og store fortelling forholdet mellom det kristne livssynet og andre livssyn ferdigheter til å kunne gjøre rede for det kristne livssynets sentrale forutsetninger og sentrale fortelling reflektere over det kristne livssynet i relasjon til andre livssyn holdninger som fremmer kristen integritet i møte med livssynsmangfoldet respekt og toleranse i møte med andre livssyn Innhold KL102-1 Livssyn som forutsetninger og fortellingDette delemnet viderefører arbeidet med livssynsbegrepet fra KL101-2, og retter fokus mot hvordan ethvert livssyn både kan formuleres som forutsetninger og som fortelling. Dermed legges et nødvendig grunnlag for delemnene KL102-2 og KL102-3. Pensum (147 s.) KL102-2 Kristen tro – de grunnleggende forutsetningeneDette delemnet tar utgangspunkt i at livssyn kan formuleres som grunnleggende forutsetninger. Det gis en helhetlig fremstilling av kristen tro, med fokus på de grunnleggende kristne livssynsforutsetningene. Pensum (405 s.) KL102-3 Kristen tro - den store fortellingenDette delemnet tar utgangspunkt i at livssyn kan formuleres som fortelling. Det gis en helhetlig fremstilling av kristen tro som den store fortellingen. Fokus rettes mot et overblikk over Bibelens store fortelling, samt mot sentrale bibeltekster som settes inn i sin helhetlige sammenheng. Pensum (186 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL102 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For fjernstudentene gjelder tre innledende obligatoriske kursdager, der undervisningen består av konsentrerte forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes. Den påfølgende undervisningen skjer i form av åtte nettleksjoner. For lokale studenter gis undervisning i tilsvarende omfang, med vekt på forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes. Arbeidet med tre arbeidsoppgaver utgjør ellers en sentral læringsform.   ArbeidskravKursdagene er obligatoriske for fjernstudentene. For lokalstudentene kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen. Følgende arbeidskrav må være oppfylt for å kunne gå opp til muntlig eksamen: a) Arbeidsoppgavene må være levert innen fastlagt(e) frist(er)b) Arbeidsoppgavene må være vurdert og bestått c) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)      Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL102 er todelt med følgende vektlegging: a) Tre arbeidsoppgaver à 1000 ord (teller 40 % til sammen)b) Muntlig eksamen med utgangspunkt i pensum for hele emnet (teller 60 %) For arbeidsoppgavene gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   Arbeidsoppgavene og muntlig eksamen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]

Fundamenter for kristenlivetDenne studieenheten gir grundig innføring i fundamentet for kristen tro og opplevelse med utgangspunkt i Hebreerbrevet 6,1-2. Du får lært om sann omvendelse og dens betydning for en kristen livsstil. Troens plass i kristenlivet blir også forklart. Dåp i vann som ofte er kontroversielt blant kristne blir undersøkt fra Skriften uten fordommer, - resultatet vil glede deg! Dåp i Den Hellige Ånd og de karismatiske gaver vil du også få innsikt i. Hva skjer ved håndspåleggelse? Hvilken plass har denne praksis idag? De dødes oppstandelse og evig dom hører ikke bare fremtiden til, men har store følger for kristne idag. Denne modulen vil utfordre og hjelpe deg selv om du har vært kristen i lengre tid.   Guds rikeDette kurset vil hjelpe deg å forstå et av de mest sentrale bibelske begrep både i Det gamle og nye testamente. På tross av at det er et hovedemne i Bibelen er fortsatt mange kristne uklare i hva Guds rike er. Hva er forholdet mellom menigheten og Guds rike? Guds rikes karakter er nøkkelen til et rikt liv. Hvordan blir kristen karakter formet? Konflikten mellom Guds rike og mørkets makter, hvordan føres den og hvordan kan kristne seire i troens gode strid? Lignelsene om Guds rike hvilken budskap har de til oss idag? Hvilken framtid er det for Guds rike? Hva er Bibelens lære om endetiden? Hva betyr det å være borger av Guds rike idag? Disse og mange flere ting vil denne modulen gi deg innsikt i.   PaktGud har alltid opprettet et paktsforhold med sitt folk. Denne studieenheten gir deg grundig innføring i dette viktige emne i Bibelen som alt for mange kristne har en mangelfull forståelse av. Alle paktene som Gud har opprettet med mennesker fra Adam fram til den nye pakt i Jesus Kristus blir gjennomgått. Den nye pakten i Jesu Kristi blod som er bedre enn alle de foregående pakter blir grundig gjennomgått. Hvilken plass har loven i det nye paktsfellesskapet? Hvilken betydning har paktsmåltidet - nattverden - for kristne idag? Hva sier Bibelen om mellommenneskelige pakter? Er det bibelsk for kristne å inngå pakt med hverandre idag?   Forstå BibelenEt veldig nyttig studium for alle som ønsker å forstå Bibelen. Hvorfor kristne tror at Bibelen er Guds ord. - at Gud åpenbarer seg gjennom Bibelen. Hvordan Bibelen ble til og hvorfor den består av de nåværende 66 bøker og ikke andre. Grunnleggende tolkningsregler som vil hjelpe deg å få tak i Bibelens budskap. Eksempler og praktisk anvendelse av disse reglene gjør dem lette å lære. Hvordan tolker Det nye testamentes forfattere Det gamle testamente? Profetisk fortolkning av bibelhistorien. Profeti og typologi og billedspråk - hvordan unngå å falle i grøftene, men tolke profetordet på en sunn måte. Dette kurset vil hjelpe deg å la Bibelen forme din tro og dine opplevelser og la Bibelen være din trygge veileder gjennom livets mange problemer.    Mennesket og Guds frelsesplanHva er Bibelens lære om mennesket og hva er menneskets plass i Guds evige hensikt? Hvilke følger hadde syndefallet for mennesket? Forsoningen i Jesus Kristus: Hva betyr det at vi nå er forløst og frikjøpt? Rettferdiggjørelse - frikjent for Guds domstol. Soning - Guds vrede er opphørt. Forsoning - skilsmissen er oppløst. Hva med helbredelse i forsoningen?  Hva innebærer Jesu triumf på korset? Hva med personlig frelse og utvelgelse? Hva lærer Bibelen om døden, helvete og de ufrelstes skjebne? Hvordan blir livet for den troende i den kommende verden? Denne modulen gir deg svarene på disse spørsmålene og mange andre.    Oversikt over Bibelen 1 og 2Disse to kursene vil gi deg en virkelig oversikt over hele Bibelen. Du vil oppdage nye ting når du forstår den store sammenheng og ser hvordan detaljene passer inn i denne. Oversikt over Bibelen 1 begynner med en betraktning over hele Bibelen og viser hvordan de ulike deler hører sammen. Dette gjelder begge testamentene. Deretter følger en mer detaljert gjennomgang av Det gamle testamente som blir delt inn i tredeler: 1.Historiske bøker; 2 Erfaringsbøker - visdomsbøker; 3. Profetiske bøker.  Oversikt over Bibelen 2 dekker perioden mellom Det gamle og nye testamente med sine apokryfiske skrifter og gir deretter en grundig oversikt over alle skriftene i Det nye testamente.   Læren om Gud Dette er et fantastisk kurs som på en grundig, men enkel måte viser hvem de kristnes Gud er. Kristendommen er Jesus Kristus og hvem han er og hva han har gjort er sentralt i denne modulen. Du vil også lære å forstå og verdsette betydningen av at Gud er vår Far. Likeså vil kurset hjelpe deg til å forstå Åndens vesen og gjerning. To av leksjonene gir en inspirerende undervisning om Guds egenskaper. Etter å ha fullført dette kurset vil du være overveldet av Guds godhet og storhet.    Guds evige plan Dette kurset åpner Guds ord for deg til å forstå Guds evige plan og hensikt, forkynt og demonstrert hele Bibelen igjennom. Du vil få perspektiv på det sentrale i Guds plan og forstå hva Gud holder på med i vår tid og hvordan han arbeider. Kurset er meget spennende og det vil utvilsomt hjelpe deg til å se ditt eget liv og din egen rolle i Guds hensikt.    MenighetenGjennom denne undervisningen vil du bli kjent med alle bilder Bibelen gir på menighet, og se hvordan disse samlet lærer oss om de ulike sider ved menigheten som er helt avgjørende for at Gud skal få den menigheten han vil ha. Hva er menighet? Hva er menighetens hensikt? Hvordan bygges menigheten? Hva er den strukturelle form menigheten har i Bibelen?  Dette er spørsmål mange i dag stiller seg og kjemper for å finne svar på. Dette kurset vil gi deg svaret. [-]

VALGFAG OG ANDRE TILBUD Elever som ønsker det kan få undervisning i hebraisk eller gresk (kun ett av fagene). I hebraisk kan en regne med at undervisningen i gramatikk og syntaks vil omfatte omtrent det samme pensum som kreves i teologistudiet. I gresk vil ikke undervisningen være like omfattende. Elever som ønsker det kan også få ekstra musikkundervisning ut over den ordinære timeplanen. Alle elever som kan og vil synge deltar i et kor som øver på skolen (Fossneskoret). Koret består av ca 10 ungdommer/unge voksne fra Vestfold med tillegg av elever fra Bibelskolen. Det er også anledning til å delta i andre kor (mannskor, damekor, sanglag) eller synge i mindre grupper. Ut over dette kan elever også få elementær undervisning i gitar og piano. VEDRØRENDE KRISTENDOM GRUNNFAG Det er nå mulig å ta kristendom grunnfag som privatist (for eksempel ved NLA i Bergen). En kan da få hjelp og oppfølging via internett. Et grunnfagsstudium innebærer et møte med bibelkritikk og mange andre spørsmål. Det kan være godt for mange å drøfte disse spørsmålene og få veiledning i møte med bibelkritikken. Vi vil derfor tilby elever som ønsker å ta kristendom grunnfag å følge et vanlig bibelskolekurs ved Bibelskolen på Fossnes, samtidig som de får hjelp og veiledning av lærerne slik at de kan avlegge eksamen til kristendom grunnfag. Dette kan godt gjøres parallelt med at de følger eksamensstedets opplegg via skolens internett-tilknytning. Bibelskolen på Fossnes er særpreget for bibelskolene i Norge ved sin fordypning i de bibelske skrifter, troslære og kirkehistorie. Ingen av de andre bibelskolene har så mange timer i disse fagene. Det betyr også at elever som går på skolen får et veldig godt fundament for et grunnfagsstudium. Nå vil ikke elevene møte bibelkritikk i undervisningen på bibelskolen, men bibelkritikkens synspunkter vil drøftes og elevene vil på en slik måte bli tilstrekkelig kjent med synspunktene og få veiledning i møte med de spørsmål en vil møte i et grunnfagsstudium. Det tror vi mange vil ha stor glede og nytte av. [-]

BakgrunnSiden Bibelen ble til i en helt annen tid og i andre kulturer enn vår egen, er kunnskap om bibeltekstenes egen kontekst og ulike sjangere en nødvendig forutsetning for en saksvarende fortolkning og formidling av disse. Med bakgrunn i kommunikasjonsteori, livssynskunnskap og kristen tro (KL, 101-102, og KL 212-213) viderefører KL204 ved å sette fokus på bibelformidling i vår tid. Bibelformidling har alltid vært en av kirkens nøkkeloppgaver. Den aktuelle samfunnskonteksten skaper behov for å arbeide konstruktivt og kritisk både med Bibelens og samtidens tekster. Slik kan kristen tro formidles på en autentisk og relevant måte.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL204 gir økt kompetanse for bibelformidling innen kristne organisasjoner og kirkesamfunn, samtidig som det er meget relevant for bibelrelatert formidlingsarbeid i ulike skoleslag og mediebedrifter.   KL204 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i femte semester. KL204 kan også tas i forbindelse med andre studieløp ved MhG eller som etter- og videreutdanning for ulike aktuelle formidlingsgrupper.   Studenter som ønsker å få innpasset dette emne i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universitet og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette. MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om bibeltekstenes historiske kontekst, ulike sjangrer og plassering innen den bibelske metafortellingen ferdigheter til å kunne fortolke bibeltekster av forskjellige genre anvende bibeltekster i formidling holdninger som fremmer respekt, kreativitet og bevisst kritisk sans i møte med bibeltekstene   Innhold KL204-1 Bibelfortolkning: En grunnleggende innføringDelemnet gir en praktisk innføring i grunnleggende prinsipper for fortolkning av bibeltekster, med vekt på forståelsen av ulike sjangrer. I tillegg legges det vekt på tekstenes plass i den store bibelske fortellingen. Pensum (350 s.) KL204-2 Bibelformidling: En generell innføringDelemnet gir en innføring i sentrale teologiske og kommunikative prinsipper for formidling av bibeltekster. Pensum (ca. 337 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL204 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For fjernstudentene gjelder tre innledende obligatoriske kursdager, der undervisningen består av konsentrerte forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes sammen med studentene. Den påfølgende undervisningen skjer i form av åtte nettleksjoner.   For lokale studenter gis undervisning i tilsvarende omfang, med vekt på forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes sammen med studentene.   ArbeidskravKursdagene er obligatoriske. Det kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen.   Følgende arbeidskrav skal være oppfylt for å kunne gå opp til skriftlig hjemmeeksamen: - Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL204 består av skriftlig hjemmeeksamen over tre dager med et omfang på ca 2000 ord. For hjemmeeksamen gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manualer.   Vurderingen skjer etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]

Undervisningen Alle elevene går i samme klasse og i samme klasserom. Skoledagen har tre timer før lunch og tre timer etter.   UndervisningsformCa ¾ av undervisningen er vanlig tavleundervisning eller forelesninger. Ca ¼ av undervisningen er knyttet til ulike praksisoppgaver. Det er stor åpenhet for spørsmål og samtale i timene.   Fagene består av:- Bibelfag (innføring i bibelske bøker)- Historiske fag (f.eks. Israelshistorie, kirkehistorie)- Temafag (f.eks. bønn, trosforsvar, sjelesorg)- Disippelfag (praksis)   LønnkammerTo timer i uka har vi lønnkammer-time. Selvstudium.   IdrettVi leier to idrettshaller som vi har gym-timer i hver uke   FleksibilitetSkoleåret er inndelt i seks terminer. Tre før jul og tre etter. Dette er for å kunne ta inn elever som ikke skal gå helårs-kurs, og fordi vi reiser mye. Det er nye fag hver termin.   Ingen eksamenSkolen har ingen eksamener.   TeologiAll undervisning er basert på den forståelse av Bibelen vi finner i de tre oldkirkelige trosartikler, Luthers lille katekisme og den Augsburgske bekjennelse (Augustana). (Bekjennelsesskriftene slik vi finner de i Den Norske Kirke)   Vårt mål med undervisningen- at elevene i løpet av skoleåret skal bli tryggere i sitt gudsforhold, - øke sin bibelkunnskap, - lære seg selv bedre å kjenne, - bli trygg på egne evner og anlegg og - tjene i Guds rike med de nådegaver Gud har gitt den enkelte. Elevene skal lære å arbeide og leve tett sammen i team, se, respektere og glede seg over de andre sin egenart. [-]

BakgrunnAlle livssyn har sin apologetikk og dermed ulike apologetiske metoder. Samtidskulturen gir store utfordringer for det kristne livssynets apologetikk, både i relasjon til tilnærmingsmåter og temaområder. En videreføring av KL101-4 og KL103 er dermed svært relevant, med fordypning både i den kristne apologetikkens ulike tilnærmingsmåter og i de to sentrale grunntemaene ’det onde’ og spørsmålet om de nytestamentlige evangelienes troverdighet. Disse temaenes aktualitet viser seg både gjennom religions- og filosofihistorien og gjennom historien til den kristne teologi og apologetikk, så vel som i samtidens populærkultur.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL211gir økt kompetanse i å møte aktuelle tankemessige utfordringer for det kristne livssynet og dermed økt kompetanse for arbeid med formidling innen kristne organisasjoner og kirkesamfunn. Samtidig er emnet meget relevant for undervisning i ulike skoleslag.   Dette emnet bidrar også i sterk grad til dypere refleksjon omkring intellektuelle spørsmål i ulike faglige sammenhenger, som blant annet filosofi, historie og psykologi.   KL211 inngår i MhG’s bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i tredje semester. MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om ulike apologetiske tilnærmingsmåter ’det onde’ som apologetisk grunntema i møte mellom ulike livssyn og i populærkulturen evangeliene i NT som apologetisk grunntema i møte mellom ulike livssyn og i populærkulturen ferdigheter til å kunne reflektere bevisst omkring apologetiske metoder reflektere bevisst omkring ’det onde’ som apologetisk grunntema reflektere bevisst omkring evangeliene i NT som apologetisk grunntema relatere apologetiske tema til populærkulturen holdninger som fremmer grundighet og integritet i møte med spørsmål og innvendinger toleranse i møte med andre livssyn respekt for argumentasjon og dialog   Innhold KL211-1 Ulike tilnærmingsmåter til grunntema (4 stp)Dette delemnet gir en innføring i apologetisk metode i kristen kontekst. Fokus rettes mot en kritisk gjennomgang av diskusjoner mellom fem aktuelle apologetiske hovedretninger. Pensum (286 s.) KL211-2 ’Det onde’ som apologetisk grunntema (8 stp)Dette delemnet gir en innføring i temaet ’det onde’ fra tre ulike innfallsvinkler. En kristen tilrettelegging av ’det onde’ presenteres, en debatt om temaet mellom representanter fra et teistisk, panteistisk og naturalistisk livssynsperspektiv fokuseres og søkelyset rettes mot hvordan forskjellige perspektiv på ’det onde’ og det ondes problem reflekteres i populærkulturen. Uansett innfallsvinkel, legges det vekt på å se temaet i lys av de ulike livssynenes helhetsperspektiv. Pensum (525 s.) KL211-3 Kildene og historien som apologetisk grunntema (8 stp)Dette delemnet retter fokus mot evangeliene som historiske kilder. De klassiske argumentene for evangelienes historiske troverdighet presenteres og temaet tas opp i debatt mellom det kristne og det naturalistiske livssynet. Søkelyset rettes også mot hvordan temaet reflekteres i populærkulturen. Pensum (583 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL211 tilbys som lokalstudium. Undervisningen består av forelesninger og seminarer. På seminarene drøftes sentrale tema og fokus rettes mot aktuelle case fra populærkulturen. Videre danner studentenes arbeidsoppgaver og prosjektoppgave utgangspunkt for drøfting.   Til KL211 er det også knyttet et obligatorisk oppgavekurs som danner grunnlag for det videre arbeidet både med arbeidsoppgavene og prosjektoppgaven. I arbeidet med prosjektoppgaven er også faglærers veiledning vesentlig.   For arbeidsoppgavene gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   ArbeidskravOppgavekurset er obligatorisk, og det kreves minst 75 % tilstedeværelse på henholdsvis forelesninger og seminarer.   Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at prosjektoppgaven skal bli vurdert: a) Oppgavekurset må være gjennomførtb) Arbeidsoppgavene må være levert innen fastlagt(e) frist(er)c) Arbeidsoppgavene må være godkjentd) Prosjektbeskrivelsen må være levert innen fastlagt friste) Studieevalueringen(e) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL211 består av en skriftlig prosjektoppgave med et omfang på 6000 ord med tema knyttet til KL211-2 og/eller KL211-3.   For prosjektoppgaven gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   Vurderingen skjer etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]

Mål med studietBachelorstudiet i praktisk teologi starter med undervisning i fagene kristendom, religion og livssyn. Samtidig gis det undervisning i minst ett praktisk-teologisk emne hvert semester. Det legges vekt på at undervisningen skal være relevant for arbeid i kirke og menighet. Er du student på studieprogrammet i praktisk teologi ved Ansgar Teologiske Høgskole (ATH) vil du få: innføring i emner som praktisk menighetsbyggende arbeid, forkynnelse og kommunikasjon, personlighet og identitet, barne- og ungdomsarbeid, sjelesorg, mentoring, m.m.  god kunnskap om Bibelen og kirkens tro og historie god kunnskap om andre religioner og livssyn og etikk og modernitet praksis som skal forberede deg for arbeid i kirke og menighet Integrert praktisk teologiPraktisk teologi består av teoretiske og praktiske emner og kurs som er rettet inn mot arbeid og tjeneste i kirke og menighet. Underveis i studiet vil du møte emner som analyserer og tolker menighets- og gudstjenestelivets ulike uttrykksformer. Samtidig må du ta i bruk kunnskapene fra de andre teologiske fagområdene i møte med praktisk-teologiske utfordringer. I undervisningen legges det vekt på kommunikasjon, samarbeid, veiledning og på arbeid med egen identitet og personlighet. BasisgrupperStudentene vil ved studiestart bli inndelt i basisgrupper med fokus på spørsmål og problemstillinger knyttet til liv og tjeneste. Fokusområder vil være åndelig fellesskap, kall og tjeneste, bønn og forbønn, kommunikasjon og forkynnelse, sosialt samvær, m.m. Basisgruppene vil ledes av studentene selv og være timeplanfestet. Det anbefales at studentene på studieprogrammet Bachelor i praktisk teologi følger basisgruppene regelmessig selv om de ikke er obligatoriske. Veiledning og coachingStudentene på studieprogrammet Bachelor i praktisk teologi vil få tilbud om fast veileder og 6 til 8 veiledningssamtaler i løpet av studietiden. I tilknytning til veiledningssamtalene vil studentene også kunne få tilbud om coaching. JobbmuligheterStudieprogrammet Bachelor i praktisk teologi gir deg følgende jobbmuligheter: arbeid som pastor arbeid som ungdomspastor eller ungdomsarbeider annet arbeid i kirke og menighet arbeid i en kristelig organisasjon eller forening Muligheter for videreutdanningStudieprogrammet Bachelor i praktisk teologi kvalifiserer for videre masterstudier. Delstudier utenlandsAlle studenter ved Ansgar Teologiske Høgskole har anledning til å ta deler av utdanningen i utlandet. For mer informasjon klikk her. Fagoversikt for Bachelor i praktisk teologiFagoversikten nedenfor viser hvilke emnegrupper og emner som inngår i bachelorgraden. For å få en BA i praktisk teologi må du ta følgende emnegrupper: Årsstudiet i kristendom, religion og livssyn (KRL 60 studiepoeng) Fordypning i kristendom, religion og livssyn (KRL 20 til 40 studiepoeng) Praktisk teologi (60 til 70 studiepoeng) Examen philosophicum/facultatum (20 studiepoeng) Hvert semester vil det være ett integrert emne med praktisk-teologiske kurs. Studieåret 2008-2009 planlegges følgende emner og kurs for første året i bachelorgraden i praktisk teologi: (Endringer vil kunne forekomme.) KRL101 Bibelen KRL102 Fag og formidling PRA103 Kommunikasjon og forkynnelse KRL105 Kultur og livssyn KRL106 Kirkens tro PRA107 Oppvekst, religion og identitet [-]

Grunnstudier i KRL Grunnstudier i KRL er vår grunnleggende utdannelse innenfor kristendom, religion og livssyn. Du får en innføring i bibelen, kirkens historie, vår teologi og andre religioner. Møtet med andre religioner og kulturer i moderne samfunnsliv har på nytt aktualisert kunnskap om tro og religion. Slik kunnskap er etterspurt både i skoleverket, i samfunnslivet og i multinasjonale bedrifter. Grunnstudier i KRL er på 60 studiepoeng og består av emnene:   KRL-101 Bibel og fortolkning I (10 stp) Emnet gir deg en innføring i bibelen. Du får en introduksjon til Det gamle testamente og vi ser på Det nye testamentets teologi. Bibelens tekst er i fokus og vi spør oss selv om hvordan vi kan lese den på den beste måten.   KRL-102 Bibel og fortolkning II (10 stp) Emnet gir den en innføring i Det nye testamente. Du får en innføring i NT\'s bøker. Vi ser på bakgrunnshistorien og ser hvordan den første menighet forstod Jesus budskap.   KRL-103 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp) Kristendommen har hatt ulike ansikter og profiler opp gjennom historien. Du får en innføring i denne historien av ulike åndelige uttrykk. Vi ser spesielt på hvordan de frikirkelige bevegelser ble til og har skapt sin helt særegne teologi.   KRL-104 Troslære og etikk (10 stp) For oss henger tro og handling sammen. Derfor er det naturlig å tenke teologi og etikk i sammenheng. I emnet får du en innføring i den kristne teologi, og hvordan man kan begrunne sin etikk ut fra blant annet en kristen overbevisning.   KRL-105 Religionskunnskap (10 stp) Før var andre religioner noe som fantes på eksotiske steder. I dag lever vi i et pluralistisk samfunn. Bli med på en oppdagelsesreise i møte med de store verdensreligioner, og se hvordan disse religionene er plukket opp i moderne nyreligiøse bevegelser.   KRL-106 Religion, samfunn og skole (10 stp) Emnet gir en innføring i religionspedagogikk og religionssosiologi. Vi ønsker at du på en best mulig måte skal kunne formidle religiøse verdier og tema. Samtidig er det svært viktig å forstå hvordan religioner påvirker samfunnet, og hvordan religion blir påvirket av det samfunnet religionen er en del av.   [-]

Blåbærsyltetøy [-]

  Vi håper at du skal finne hvilken ledertype du er og hvordan du skal kunne lede på en best mulig måte. V setter fokus på kommunikasjon og hvordan du skal gi mening og retning for dem som du er leder for. Du lærer om visjon og strategier.    Kort sagt ønsker vi å gi deg det beste fundamentet for suksess som leder i menighet eller andre frivillige organisasjoner. Du kan ta utdannelsen som en selvstendig enhet, eller som en del av din bachelorgrad i Kristendom [-]

Emneliste for kommunikasjon og livssyn - deltid: KL101 Kommunikasjon og livssyn: Innføring (30 stp)   StudieevalueringerFølgende arbeidskrav må være oppfylt for å ha rett til å bli vurdert: Obligatoriske studieevalueringer skal besvares innen fastlagte frister.   BakgrunnSamfunnet vårt preges av et mangfold av livssyn, kulturer og verdier. Dette utfordrer til gjensidig forståelse og åpen dialog. Siden begrepet ”livssyn” står for en helhetsoppfatning av livet – der virkelighetsoppfatning, menneskesyn, verdispørsmål og tro kan sies å være grunnleggende elementer – er forståelsen av kommunikasjon mellom representanter for ulike livssyn grunnleggende for vår tid.   Vår pluralistiske samtid skaper en utfordrende situasjon for den kristne kirke, og det hevdes at kirken befinner seg i en identitets- og kommunikasjonskrise. Samtidskonteksten medfører at kirken har behov for bevisst refleksjon både over sitt eget ståsted i møte med andre livssyn og over hvordan dette ståstedet kommuniseres.   Den aktuelle samfunnssituasjonen skaper også et behov for refleksjon omkring den menneskelige identitetsbyggingen, som jo er et resultat av både personalisering og sosialisering, der verdier og trossystemer inngår som sentrale deler. Behovet for en slik refleksjon er vesentlig både for enkeltindividet og for kirken.   Den aktuelle samfunnskonteksten skaper også behov for refleksjon omkring kirkens møte med mediekulturen generelt og populærkulturen spesielt. Samtidig utfordres kirken til å arbeide konstruktivt og kritisk både med Bibelens og samtidens tekster, for å kunne formidle kristen tro på en autentisk og relevant måte.  Særpreg og relevansEmnet KL101 er tverrfaglig i sin karakter, og springer i særlig grad ut av disiplinene kommunikasjonsteori, livssynskunnskap og kristen teologi. Det hentes imidlertid også perspektiver fra filosofi, religionsvitenskap, medievitenskap og sosiologi. Emnet er ellers preget av at det knytter sammen teori og praksis og har et internasjonalt utblikk.   KL101 er relevant for alle som er opptatt av å få en dypere forståelse av livssynsmangfoldet i samtiden. Denne forståelsen er viktig både for egen selvinnsikt og identitet, for evnen til å utvise sann toleranse og for kommunikasjon av kristen tro i møte med ulike alternativer.   Dette emnet gir viktig kompetanse for ulike formidlingsoppgaver innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner, enten arbeidsfeltet er innen undervisning, trosopplæring, forkynnelse, veiledning eller innen medier.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale kommunikasjonsteorier, relevant livssynsterminologi, aktuell ungdomskultur og kristen apologetikk ferdigheter til å kunne beskrive, analysere og vurdere ulike livssyn, med særlig vekt på den (post)moderne vestlige konteksten analysere livssynsformidling i ulike medier reflektere bevisst omkring eget livssyn i en pluralistisk kontekst formidle det kristne livssynet på en autentisk og relevant måte inn i den vestlige konteksten holdninger som fremmer respekt og toleranse i møte med andre mennesker og deres livssyn Merknad om pensumPensumlistene legges fram med forbehold om endringer. Pensumlitteratur merket med ¤ kan kjøpes i resepsjonen ved MhG.   I særskilte tilfeller, avhengig av faglig bakgrunn og formål, kan studenter søke om å erstatte noe av pensumlitteraturen med annen relevant litteratur. [-]