Begrepet medavhengighet er mye brukt i forbindelse med pårørendeproblematikk, ofte som en betegnelse på hvordan barn som vokser opp i familier med rus- og alkoholproblematikk tilpasser seg og utvikler strategier for å ivareta de voksnes behov. Dette gjør de for å bli sett og føle seg verdifulle, fremfor å være et barn som opplever å bli ivaretatt som et barn under trygge rammer.

Foredrag holdes blant annet for personer som arbeider innen helse- og sosialtjenesten med familier som sliter med ulike utfordringer med rus.

Hvordan vil disse barna utvikle seg inn i voksenlivet? Kommer de samme rollene frem i ubehagelige situasjoner, og i samspillet med andre og hvordan utvikler de relasjoner til autoriteter?

Rollen som foreldre til rusavhengige barn er kompleks. Manglende følelse av mestring, og opplevelser av at ens eget barn utvikler en fremmed personlighet med tilknytning til kriminelle miljøer, blir en hverdag fylt av frykt. 

Rus- og avhengighetsproblemer kan anses som en familiesykdom. Rundt en rusavhengig eller alkoholiker er det gjerne flere hjelpere.

Balansen mellom å være en hjelper eller en som muliggjør videre misbruk, er utfordrende og uoversiktlig. En som er medavhengig til en som sliter med rus sitter ofte i samme båt og de drar hverandre ned.

Pårørende- og medavhengighetsproblematikk i familier og nære relasjoner er sammensatt.  De som er berørt, har ofte stort utbytte av å søke hjelp.