Oversikt over alle kurs innen Samfunnskunnskap

Følger læreplan for opplæring i samfunnskunnskap:  Opplæringen skal bidra til at deltakerne • får kunnskap om viktige historiske, sosiale, økonomiske, kulturelle, rettslige og politiske forhold i Norge – og at de kan uttrykke kjennskap til disse forholdene • utvikler kunnskap om egne rettigheter, muligheter og plikter i det norske samfunnet – og at de kan bruke denne kunnskapen i hverdagen • reflekterer over og samtaler om grunnleggende verdier og utfordringer i det norske samfunnet knyttet til demokrati, likestilling og menneskerettigheter – og at de kan uttrykke egne meninger om slike spørsmål Emner Læreplanen for 50 timer samfunnskunnskap inneholder sju emner: 1. Ny innvandrer i Norge 2. Historie, geografi og levesett 3. Barn og familie 4. Helse 5. Utdanning og kompetanse 6. Arbeidsliv 7. Demokrati og velferdssamfunn [-]

Social studies for adult immigrants   Do you want to apply for permanent recidency in Norway? Then you might need 75 hours of social studies. At Skagen kompetanse AS you can take those hours from January 2023 to April 2023. The course will be in English at our location in Munkegaten 3, Tønsberg. It will go twice a week, at Tuesdays and Thursdays from 09.00 to 11.30. The first day will be Tuesday the 4.th of January 2023. It will be brake at week 8 and 14. The course will help you prepare to take the test in social studies or Norwegian citizenship test in spring 2023.   The course consist of three modules.   Module 1: Norway before and now  Facts about Norway  Norwegian history, geography   Human rights and democracy  Sustainability and environment    Module 2: Family, health and daily life  Immigrants in Norway  Family  Spare time  Health   Personal economy  Human rights    Module 3: Education, skills and the labour market  School and education   Working life  Critical thinking and digital judgement   [-]

Samfunnskunnskap Generell studiekompetanse Dette kurset gir deg kunnskap innen samfunnskunnskap på videregående skole. Det inngår i generell studiekompetanse og som fellesfag i Vg2 på samtlige yrkesfaglige utdanningsløp. Kurset er basert på læreplanen i samfunnskunnskap Vg1/Vg2, og tar for seg tar for seg emnene utforskning, globale perspektiver, økonomi- arbeids- og samfunnsliv, sosialisering- identitet og livsmestring, demokrati og medborgerskap Krav til forkunnskaper: Ingen spesielle. Målgruppe: Kurset er utviklet for deg som vil ha generell studiekompetanse, eller ønsker å gå opp til eksamen på nytt for å få en bedre karakter. Varighet: Du får tilgang til kurset i 180 dager fra den dagen du melder deg på. Studiebelastning: 3 uketimer som tilsvarer 84 årstimer Finansiering: NooA Videregående er godkjent for lån i Lånekassen. De gir støtte til utdanninger som omfatter minst 50 % av et fulltidsstudium, dvs at du må ha minst 420 årstimer i skoleåret for å få støtte. Alle læremidler inngår i kursprisen: Samfunnskunnskap for NooA Videregående: Nettsider med oppgaver: NooA 2022. Karakterer og kursbevis : Innsendingene og kurset bedømmes med karakterer fra 1 til 6. Når alle innsendingene er bestått, vil du automatisk få tilgang til et kursbevis på nettet som viser din sluttkarakter. For å oppnå studiekompetanse, må du melde deg opp og bestå privatisteksamen. Eksamen: Du må selv melde deg opp til eksamen ved Privatistkontoret i hjemfylket ditt, eller via www.privatistweb.no . Privatisteksamen arrangeres normalt to ganger i året ved videregående skoler. Frister for oppmelding er vanligvis 5. -15. januar for eksamen til sommeren og 5. - 15. september for eksamen til jul. Eksakt dato får du ved å kontakte fylkeskommunen. Pris per eksamen er ca. kr. 300, men kan variere fra fylke til fylke. Kursbeskrivelse: Kurset er basert på læreplanen i samfunnskunnskap https://www.udir.no/lk20/sak01-01 Fagkode SAK1001 Faget er delt opp i fire emner/studieenheter. Hver studieenhet består av: læringsmål for studieenheten fagstoff øvingsoppgavver innsendingsoppgaver som vurderes og kommenteres av lærer [-]

Velg deg et reisemål På Borg finnes ikke tradisjonelle linjer. Derimot velger du deg et reisemål. Her er åtte reiser å velge mellom fordelt på seks kontinenter. Flere av disse er knytta opp mot aktiviteter som for eksempel idrett eller fredsarbeid, mens andre appellerer til interesser som språk, spesifikke kulturer eller generell reiselyst. Du får undervisning i det valgte reisemålet gjennom hele skoleåret. Den godt planlagte reisa varer fra 2 til 3 uker, avhengig av reisemålet.    Velg mellom: - Afrika - Australia - Canada - Himalaya - Idrett Kenya - Sør-Amerika - Thailand/Vietnam - Usa - Island    Lag din egen timeplan I tillegg til reisemålsundervisning velger du selv et knippe seminarer ut fra en innholdsrik seminarmeny. Skoleåret er inndelt i terminer, og for hver termin får du velge seminarer og bygge din egen timeplan. Det er valgfrie seminaremner innen media, musikk, kunsthåndverk, idrett, religion, reiseliv, språk, kulturfag m.m.     [-]

Varme kilder og vulkaner - fjellstammer - "Dark tourism" Reiseliv og utvikling er en linje for deg som er lysten på nye eventyr og opplevelser. Vi setter turismen inn i et samfunnsperspektiv, og ser på hva masseturismen gjør med reisemålene. Fokus vil også ligge på hva turismen betyr for etniske stammer og fattige, og hva disse betyr for turismen. Kan turismen avskaffe fattigdommen? Hvordan utvikle turismeprodukter i distriktene i Norge? Opplevelser På studieturene får vi mange opplevelser, med fokus på hva turismen gjør med reisemålene og samfunnene, og på hvordan det tilrettelegges for turisme. Hovedfokus på Reiseliv og Utvikling retter seg mot tre studieturer. Øst-Europa En av hovedturene går til Øst-Europa. Området har gått gjennom store og dramatiske endringer siden Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991. Hviterussland er kalt Europas siste diktatur, men også i Russland strammes det til igjen. Ukraina slites mellom øst og vest, og Polen og de baltiske landene begynner igjen å frykte Putin og Russland. Det russiske imperiet ble grunnlagt av vikinger, og flere av våre gamle vikingkonger hadde nære kontakter i området. Området har de senere årene utviklet turismen, og dette er fantastiske land å reise i. Men, turistene oppsøker også steder som har fått tragiske konsekvenser for store områder, som Tsjernobyl-området. Thailand Vår andre studietur går til Thailand, hvorfra vi normalt også får med oss en snarvisitt inn i Burma. Opplevelsene står i kø på denne turen. Island Den tredje studieturen vår går til vulkanøya Island, Snorre Sturlasons hjemsted. Vi bader i varme kilder, drar på hvalsafari, ser geysiren Strokkur sende vannsøylen 25-30 meter til værs, ser fantastiske fossefall, og studerer Islands kultur og turisme. Det kan også bli anledning til en ridetur på islandshester, for de som ønsker det. Sørlandet Vi trenger ikke dra langt fra skolen for å ha spennende opplevelser. Søgne har en fantastisk skjærgård, og fra internatet kan man se rett ut på Ny-Hellesund, der Olav den hellige i følge sagnet skal ha æren for det kjente  Olavssundet. På andre siden av det trange sundet, der man i fjellsiden kan se konturen av Olav, er det naturlige båthavner på begge sider, noe båtfolket vet å sette pris på. Turistene som kommer med lokalbåten fra Høllen i Søgne går også gjerne i land her, for å oppleve den vakre naturen og historien. Skolen ligger ikke langt fra Kristiansand, og vi har også ei stor hytte med gode fasiliteter på Hovden. Faglig bredde Faglig er vi innom mange områder. Nevnes kan blant annet teambuilding, kunnskap om andre kulturer, turlederkurs med Turistforeningen (DNT Sør), guide og reiseleder, hotell- og resepsjonsledelse, festivaler, bærekraftig turisme, destinasjonsutvikling, og mye annet. Reiseliv og Utvikling er for deg som vil forstå mer av turismen enn det som blir beskrevet i turistbrosjyrene. Folkehøgskolen er uten eksamen og fast pensum. En viktig del av læreprosessen skjer i møte med mennesker og miljøer utenfor skolen. Du møter faglige og sosiale utfordringer på mange plan.   [-]

Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpMålgruppa for JO202 er studenter som ønsker en teoretisk og praktisk innføring i ulike samfunnsinstitusjoner som journalisten møter i sitt arbeid. Emnet tar sikte på å gi studentene den grunnleggende innføring på dette felt. Et viktig mål er å bidra til at studentene får opparbeidet et kildeunivers. JO202 Samfunnskunnskap for journalister inngår i Mediehøgskolens bachelorgrad i journalistikk i tredje semester.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om: viktige samfunnsinstitusjoner lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. ferdigheter til å kunne: orientere seg i viktige samfunnsinstitusjoner på ulike nivå. gjennomføre journalsøk i offentlig postjournal. holdninger som fremmer: en samfunnsbevisst holdning.   InnholdFaget konsentrerer seg om de organer og organisasjoner i samfunnet som journalister oftest kommer i kontakt med i sin daglige yrkesutøvelse. Disse organers oppbygging, oppgaver og arbeidsmåter blir gjennomgått. Det blir også lagt vekt på samfunnsteori der endring og maktforståelse står sentralt. I undervisningen får studentene også et overblikk over moderne norsk historie innen politikk og økonomi.   Emnet er delt inn i følgende fem hovedtemaer: 1. Journalisten i møte med den offentlige forvaltning og det politiske livEn grunnleggende innføring i samfunnsteori, politisk styring og forvaltningens oppbygging og oppgaver.   2. Journalisten i møte med globale utfordringer Undervisning om journalistens møte med globale spørsmål og en innføring i noen av de internasjonale organisasjonene Norge er medlem av. Ulike utviklingsteorier og internasjonal nyhetsformidling står også sentralt.   3. Journalisten i møte med næringslivet En grunnleggende innføring i næringslivsjournalistikk.   4. Journalisten i møte med politi, påtalemyndighet og rettsvesen.En grunnleggende innføring i kriminaljournalistikk.   5. Journalisten i møte med organisasjons-Norge/det sivile samfunn En grunnleggende innføring i hvordan frivillige og humanitære organisasjoner, interessegrupper og bevegelser fungerer og deres samspill med politikere og forvaltningen.   Organisering og arbeidsmåterUndervisningen blir gitt i form av forelesninger. Studentene oppfordres til å danne kollokviegrupper.   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i faget skjer på grunnlag av en todagers skriftlig hjemmeeksamen. Eksamenen vurderes etter en gradert skala fra A til E som bestått og F som ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved Mediehøgskolen. Det vises ellers til forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen Gimlekollen. [-]