Servicekurs - fagbrev

 Vårsemester med oppstart medio januar. Høstsemester med oppstart medio august. Hair Art Skolen har fortløpende opptak. Det vil være en fordel om du søker allerede i dag. Undervisningen foregår fra mandag til fredag fra klokken 0900 til1600   Undervisningen er både teoretisk og praktisk med stor vekt på den praktiske treningen. Skolen har profesjonelle lærere/frisører med solid bransjekunnskap og bred erfaring. [-]

Driftsveilederen tar for seg driftsmessige forhold, utfordringer og muligheter for bygdeturismeverter. Tema er bl.a. driftsrutiner, markedskunnskap og markedsføring, salg/booking, service/vertskapsrolle, kvalitetssikring og økonomi. Her får du kunnskap og verktøy til å analysere egen bedrift, som kan legge et godt grunnlag for den videre drift og eventuelt viderutvikling av bedriften.  Driftsveilederen inneholder: Hvordan står det til med bedriften? Hvordan er markedssituasjonen for bedriften? Ressurskartlegging - med fokus på muligheter  Produktutvikling gir konkurransefortrinn Markedsføring er en god investering Lønnsomhet gir større handlefrihet Gode driftsrutiner bidrar til øke kvaliteten Kvalitet sikrer framtida Vertskapet - det viktigste ved produktet Matopplevelsen Aktiviteter og opplevelser - en viktig del av totalopplevelsen Det er viktig å bo godt når en er på reise. I tillegg til veiledning i ulike deler av driften, får du også maler i word og exel, som du kan benytte i egen virksomhet. Maler som kan benyttes i planlegging, markedsplanlegging, i driftsrutiner, i informasjon mv. I regnearkene er det lagt inn formler for beregning, så det er bare å legge inn egne tall. Her kan du kalkulere priser og budsjettere. Nå kan du få god oversikt over virksomhetens økonomi, hva du tjener penger på eller ikke, samt kunne spørre regnskapsfører eller samarbeide med regnskapsfører for å få en bedre oversikt over økonomien i virksomheten. [-]

Fint at du tenker å prioritere et år på folkehøgskole. Det kommer du nok ikke til å angre på. Jeg heter Kitty Vang og er lærer på Gourmet og Reiseliv. Hensikten med dette brevet er å presentere det fagtilbudet denne linja kan gi deg.   Jeg veksler mellom praktisk og teoretisk undervisning, med størst vekt på den praktiske delen.   Gourmetdelen Mat og kultur: Her lager elevene mat fra mange land og lærer om det enkelte lands matkultur og skikker. Dette er både spennende og nyttig lærdom når vi skal ut i verden og bli kjent med en eller annen fremmed kultur. Meny, borddekking og servering: Elevene får prøve seg på å lage egen meny og servere denne maten til sine medelever på gruppa – pluss en gjest eller flere. Borddekking og servering foregår etter alle kunstens regler.   Ernæring/matvarekunnskap: Litt kunnskap om næringsstoffer og matvarer er som regel bare positivt. Jeg stopper når nok er nok. Her ser vi også en del spennende og morsomme videoer om mat.   Reiselivsdelen Til reiselivsdelen hører også en del interessante tema. Turplanlegging: Reisemål i inn- og utland.I skoleåret ditt 2008/2009 reiser vi til Lofoten i begynnelsen av skoleåret.. Her er tema nordnorsk natur, kultur og historie .Med hurtigruta fra Harstad er dette en fantastisk sjøreise. Kanskje kan boblebad under åpen himmel friste? Utenlandsturen: går til Mexico eller Tunisia i april 2009. En utrolig spennende og lærerik studietur. En opplevelse for livet!!   Kultur, natur og samfunn: er en viktig del av det å reise. Dette studerer vi i forbindelse med turene våre – og vi har forskjellige måter å tilnærme oss temaene på.   Fotografering:  Å fotografere kan utvikle seg til en spennende hobby. Vi er på fotosafari høst, vinter og vår. Dette gir også muligheter for mange fine naturopplevelser. Ta med kameraet ditt – og husk bruksanvisningen.   Utplassering – 2 ukerDette er et tilbud til alle elever på gourmet – og reiseliv. Aktuelle arbeidsplasser kan være hotell, restaurant, gjestegård, turistkontor eller reisebyrå – eventuelt andre fagrelaterte arbeidsplasser. Utplassering foregår fortrinnsvis på hjemstedet ditt – men er også mulig andre steder. En fin mulighet for sommerjobb senere om det er ønskelig,   Ekskursjoner: Disse har vi i nærmiljøet – blant annet besøker vi en ca 200 år gammel Gjestegård som etter hvert er blitt en attraksjon i Harstad, Trondenes Kirke og Trondenes Historiske Senter.   Håper du synes dette virker så pass interessant at du kan tenke deg et år på Gourmet og Reiseliv. Selvsagt skjer det mye annet også på folkehøgskole, mest morsomme og hyggelige ting. Å treffe ungdommer fra hele landet og fra andre land er et privilegium. Lykke til med valget og hjertelig velkommen skal du være.   Til deg som har bekreftet plassen på Gourmet & Reiseliv, må ta med: - 1-2 Forklær- Lette, gode sko (til innebruk)- Tykke Grytelapper av bomull- Noe som dekker til håret under matlaging- Kamera med bruksanvisning- Pass- Gummistøvler- Regntøy- Sovepose- Masse godt humør :D   Jeg ønsker deg en fin sommer, og ser fram til å møte deg til høsten.   Vennelig hilsen Kitty [-]

Kursledere: Norsk Turistutvikling AS (NTU) har utviklet kurset. NTU ble etablert i 1992 i Lillehammer, og har bred erfaring og kompetanse innen rådgivning og reiseliv i Norge. Se www.ntu-as.no. Kursledere er Torhild Jørgensen Solbakken og Anne Anmarkrud Lier fra NTU.   Studiebelastning: Estimert tidsbruk for lesing og gjennomgang av læringsstoffet er ca. 20-30 timer. I tillegg kommer tidsbruk for arbeid med egen forretningsplan. Kurset er åpent i 6 måneder. Læremidler som inngår i kursprisen: Alt kursinnhold er i nettkurset, veiledning, eksempler, linker til andre nyttige nettsteder mv og maler i word og excel som du kan laste ned på egen data og benytte i planleggingen, samt enkle oppgaver/quiz. Nettkurset er alltid tilgjengelig.  Læremidler som ikke inngår i kursprisen: I dette kurset trenger man ikke andre læremidler enn dem som inngår i kursprisen. Karakterer og kursbevis: For å få kursbevis kreves innsending av egen forretningsplan med karakteren bestått. Kursbeskrivelse: Alt kursinnhold er nettbasert, hvor det også er linket til andre nettsteder hvor du kan finne mer informasjon. For hvert kapittel er det noen spørsmål som du kan svare på eller tenke igjennom for din egen del. Du finner også maler i word og excel for hvert kapittel som du kan arbeide med samtidig som du tilegner deg stoffet.  Kapitlene i kurset er: Rammebetingelser (lover, forskrifter, typer vernestatus, sertifiseringsordninger) Muligheter for næringsutvikling Forretningsplan Markedsmuligheter Konsept- og produktutvikling Markedsføring Økonomi Aktiviteter og opplevelser Overnatting/servering Hyttebygging Målet er at du skal kunne utarbeide forretningsplan for egen virksomhet som gir gost grunnlag for lønnsom og bærekraftig bedrift.  [-]

KRUS inviterer tilsatte i kriminalomsorgen til kurs i kulturforskjeller i praksis. Dette er et tilbud til ansatte som jobber med innsatte fra ulike kulturer, og som ønsker å få mer innblikk og bevissthet rundt egne holdninger og verdier, økt forståelse av kulturforskjeller og verktøy for analyse av utfordrende situasjoner fra hverdagspraksis. Vi ønsker på dette kurset å bidra til diskusjoner om holdninger, kulturforståelse og problemstillinger deltakerne står overfor i det daglige arbeidet med varetektsinnsatte og domfelte i kriminalomsorgen.    Mål: Bevisstgjøre i forhold til egne holdninger, verdier og kulturforskjeller, samt å sette fokus på opplevde kulturforskjeller i arbeidet i kriminalomsorgen. Forberedelser: Deltakere som ønsker plass på dette kurset bes om å sende inn egne eksempler på opplevde kulturforskjeller og konflikter i det daglige arbeidet i friomsorgen og fengsler innen 1. september 2008.    Innhold: • Flerkulturell forståelse, grunnlag for innlevelse og kommunikasjon.• Hvordan forholder vi oss til kulturforskjeller?• Kulturanalyse.   Undervisningsform: Forelesning, gruppearbeid, erfaringsutveksling, øvelser. [-]

U 6.3 Sikkerhet i Friomsorgen (SIFO) - Erfaringssamling I 2006 var 40 friomsorgsledere og tilretteleggere gjennom en tredelt opplæringsprosess. Det siste trinnet i denne prosessen var å arbeide med SIFO lokalt på det enkelte friomsorgskontor. Et av målene med SIFO er å utvikle en felles sikkerhetskultur på tvers av enheter. For å utvikle en sikkerhetskultur må erfaringer deles og fokuset på sikkerhetsrelevante temaer og problemstillinger i friomsorgen videreføres. Erfaringssamlingen skal bidra til dette.    Mål: Lære av hverandres erfaringer lokalt, samt stå bedre rustet til å videreføre sikkerhetsarbeidet. Innhold: • Erfaringsutveksling.• Faglig påfyll innenfor relevante temaer (som planlegges i dialog mellom KRUS, regionene og målgruppene i god tid før samlingen).   Undervisningsform: Presentasjon, diskusjon og gruppearbeid. [-]

I et flerkulturelt og flerspråklig samfunn er det nødvendig at den som skal drive handel med produkter og tjenester, tilegner seg kunnskap for å ivareta både tradisjoner, kulturer og etiske normer. Det er også viktig å vite hvordan man gir god service og at man lærer seg å samarbeide med andre.       Som servicemedarbeider vil du være bedriftens ansikt utad. For å kunne utføre en god jobb trenger du brede basiskunnskaper om arbeidet du selv og andre skal utføre i bedriften. Om du ønsker å arbeide innenfor reiseliv, data, vekteryrket, butikk eller andre serviceyrker, vil de kunnskaper du får på studieretning for salg og service være av stor nytte   Det er satt en rekke undervisningsmål for Vg1 service- og samferdselsfag. I løpet av kurset skal elevene opparbeide grunnleggende økonomisk forståelse, samt en forståelse for markedsføring og organisasjonsspørsmål. Elevene skal videre lære å benytte disse kunnskapene i praksis, blant annet gjennom faget ungdomsbedrift. [-]

UtdanningsforløpFengselsskolen starter ordinært med et forkurs ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS i Oslo. Forkurset begynner i januar og varer normalt i fire uker. Deretter følger elleve måneder ved et praksisfengsel. Denne perioden arbeider aspirantene i fengsel, med oppgaver som fengselsbetjentene. Aspirantene har tildelt en praksisårsveileder. I tillegg har aspirantene vanligvis en skoledag ved fengselet hver uke. Det gjennomføres enkelte eksamener også i løpet av praksisåret. Teoriåret starter ett år etter forkursets oppstart. Ved et ordinært skoleforløp avbrytes teoriåret mot slutten av juni med en niukers periode hvor aspirantene vikarierer som fengselsbetjenter ved landets fengsler. I løpet av denne perioden skal aspirantene også avvikle egen hovedferie.I løpet av høstsemesteret gjennomføres en ekskursjonsuke hvor de fleste aspirantene velger å reise på studietur til London. Skolen avsluttes med vitnemålutdeling i slutten av november, med oppstart av pliktår fra 1. desember.   JOBBMULIGHETERDet er stort behov for faglærte fengselsbetjenter ved de fleste fengsler i Norge. Muligheten for ikke å få jobb ved et fengsel er minimal. ETTERUTDANNINGDet er mange muligheter for videre spesialisering etter endt Fengselsskole. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS arrangerer kurs som engasjerer ansatte i hele kriminalomsorgen, se vår KRUS-katalog. [-]

Innholdet i piloten vil bestå av kriminalomsorgsfaglig teori og gi trening i praktiske ferdigheter for tilsatte i fengsel og friomsorg. Etterutdanningen består av flere moduler og er tilpasset tilsatte i både fengsel- og friomsorg. En del av utdanningen vil foregå på KRUS og en del vil foregå lokalt. Undervisningen på KRUS vil skje i grupper og det vil bli gitt individuelle oppgaver knyttet til opplæringen. Formålet med utdanningen er at den enkelte skal få økt sin kompetanse og sine ferdigheter, noe som igjen vil kunne bidra til utvikling av kriminalomsorgen.    Mål: Utdanningen skal styrke og utvikle ny kompetanse i kriminalomsorgen og gi trening i praktiske ferdigheter knyttet til arbeidet i fengsel og friomsorg. Innhold: Sentrale områder vil være:• Endrings- og påvirkningsarbeid.• Jus og saksbehandling.• Kriminalomsorg i utvikling.• Sikkerhet. Eksempler på moduler:• Press og påvirkning.• Etnisitet og kultur.• Organisasjon og ledelse.• Rusmiddelkunnskap. [-]

Med en bachelor i reiseliv tilbyr vi deg en utdanning som gjør det mulig å tilføre reiselivsnæringen ettertraktet og verdifull kompetanse, enten du ønsker å jobbe i et stort internasjonalt selskap eller i en mindre organisasjon. I den senere tid, har flere utdanninger blitt kritisert for å være for fjernt fra ”den virkelige verden”. Næringen ønsker seg ressurspersoner som er i stand til å omsette teori til praksis, og som har lært de fagene som gjør dem til gode medarbeidere og ledere. Derfor har vi rådført oss med representanter for de viktigste reiselivsbedriftene i Norge. De har fortalt oss om hvilken kompetanse de trenger. Denne kunnskapen, sammen med vår faglige kompetanse, har gjort oss i stand til å sette sammen en bachelor i reiseliv som gir studentene de ferdigheter de trenger når de skal jobbe for reiselivs- og hotellnæringen.   Vi har derfor et sterkere markedsfokus på vår reiselivsutdanning enn de fleste andre høyskoler. Det betyr at vi har fokus på det som du aldri kan slippe av syne når du er leder i reiselivsnæringen; lønnsomhet. Derfor er den røde tråden i våre studier nettopp økt lønnsomhet gjennom å få tilfredse kunder, gi kunden best mulig verdi for pengene, og utvikle bærekraftige konsepter, som vil være lønnsomme i lang tid, fremfor kortsiktige gevinster.   En bachelor i reiseliv gir deg forståelse for hva reiselivsnæringen er, kunnskap om hvordan du får tilfredse gjester, organisering av reiselivsbedrifter samt teknikker for å markedsføre og utvikle både destinasjoner og reiselivsbedrifter.   Vi gir deg både praktisk og teoretisk kunnskap, slik at du kan utføre spennende og meningsfylte arbeidsoppgaver. Med de rette holdninger og erfaring vil du være kvalifisert for ledelsesoppgaver i reiselivet. Vi gir deg en bred innføring i reiselivnæringen samtidig som fagene i ditt bachelorløp gir deg spesialkunnskaper i følgende: utvikling og markedsføring av reiseopplevelser, organisering av hoteller og restauranter, spesialkunnskap i service og kommunikasjon, salg og økonomistyring, innsikt i førstegangsledelse, internasjonal posisjonering og reisetrender. For at du skal kunne styrke din kompetanse og dine jobbmuligheter ytterligere, velger du i tillegg til bachelor i reiseliv, en spesialisering som du gjennomfører 2. studieår. [-]

En bred satsning på miljøarbeid på alle sikkerhetsnivåer er nedfelt i kriminalomsorgens strategiplan for faglig arbeid. En arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra ulike nivåer og enheter utarbeidet KRUS-rapport 2/2006 Miljøarbeid i fengsel. I denne rapporten presenteres kvalitetskriterier for strukturert miljøarbeid i fengsel, basert på de to hovedpilarene i miljøarbeidet; tilbakevendende strukturer   og troverdige relasjoner. I 2007 startet arbeidet med å prøve ut denne modellen i praksis, ved at det ble valgt ut en pilotavdeling i hver region. KRUS utvikler kursopplegg og læremateriell med utgangspunkt i grunnprinsippene som er beskrevet i rapporten, slik at disse tilpasses aktuelt sikkerhetsnivå. KRUS står faglig ansvarlig for opplæring og veiledning som gjennomføres sentralt og lokalt.    Pilotavdelingene er i gang med et opplæringsprogram som er satt sammen av en del med felles generell teori og en del som utformes ut i fra lokale rammebetingelser, målsetninger og eksisterende kompetanse. Opplæringen og forankringen foregår i fire etapper. I 2008 sluttføres denne lokale basisopplæringen og temaene videreføres i Trinn 5, hvor vi gjennomfører enkeltstående lokale fagdager etter behov.   U 4.4 Miljøarbeid trinn 4Mål: De ulike opplæringsfasene har som mål å informere, forankre og overføre kompetanse på miljøarbeid i fengsel. Trinn 4 og oppfølgnings-dagene etterpå har til hensikt å gi forståelse for de teoretiske prinsippene, samt praktiske, metodiske og relasjonelle ferdigheter i direkte arbeid med innsatte.   Innhold: Ytterligere detaljer utarbeides i samarbeid med regioner og pilotenheter.   Undervisningsform: Forelesning, gruppearbeid og praktiske øvelser.   Tid: Oppstart høsten 2007, sluttføres første kvartal 2008.   Miljøarbeid trinn 5 Samlingene i trinn 4 følges opp med inntil 5 fagdager ved hver pilotavdeling, fordelt etter behov utover høsten. Innhold og form planlegges i samarbeid med regionen og pilotavdelingen.       [-]

Kunnskap om priskalkulasjon og prissetting er grunnleggende og avgjørende for lønnsomheten i bedriften. Kurset gir kunnskap om hvordan du kan beregne priser på et opphold eller arrangementer, slik at du oppnår lønnsomhet og tjener penger på det du tilbyr. Ofte ser vi på nabobedriftene når prisen til gjestene fastsettes. Eller så bruker vi bare prisen som vi brukte i fjor og årene før der, kanskje bare justert noen kroner eller prosent år for år. Men vet vi egentlig om prisen er riktig? Tjener vi penger på de ulike produkte vi tilbyr? Hvor langt ned i pris kan vi gå når vi skal levere et tilbud? Dette er spørsmål som du vil være bedre i stand til å svare på etter å ha gjennomgått kurset. Kurset skal innledningsvis gi en innføring i noe teori om temaet. Du vil bl.a. lære om prissetting gjennom bidrag- og selvkostkalkyler, og etterkalkyler for å kontrollere lønnsomheten på ulike produkter, tjenester og arrangement. Videre legges det opp til en praktisk tilnærming gjennom bruk av en eksempelbedrift som viser hvordan kalkulasjon foregår som et samspill mellom regnskap og kalkyler. Avslutningsvis er det noen oppgaver som du kan få prøve deg på.   [-]

Erfaringssamlingene har som hensikt at enhetene deler erfaringer seg imellom. I tillegg vil innspill til gode grep og forbedringer i arbeidet med å utvikle hensiktsmessig sikkerhet og god sikkerhetskultur drøftes. Det vil også gis faglig påfyll.  Mål: Dele lokale erfaringer fra SiF-arbeid. Utvikle og forbedre det praktiske arbeidet med sikkerhet.   Innhold: • Erfaringsutveksling.• Status.• Innspill til forbedringer av SiF i praksis.• Sikkerhetsfaglig påfyll.   Undervisningsform: Presentasjon, diskusjon og gruppearbeid.     [-]

Kurset er gratis for dei som får godkjend vaksenrett etter søknad (født før 01.01.1978 og ikkje fullført vidaregåande opplæring).   Ta kontakt med:Monica Belsvik, Midtnorsk Opplæring - tlf 72497070Mads Løkeland, ORME ressurs - tlf 95056726 [-]

Visste du at det finnes nesten 13.000 reiselivsbedrifter i Norge? Et år på reiselivslinje gir deg muligheten til å finne ut om du kanskje en dag kan tenke deg å jobbe i en av disse bedriftene. Du får ingen formell kompetanse ved å studere reiseliv på folkehøgskole, men året vil helt sikkert gi deg mange nye erfaringer og opplevelser knyttet til reiseliv. Forhåpentligvis vil denne kunnskapen kunne være nyttige for deg senere i livet uansett hvilket yrke du til sist velger! På linja Reiseliv Australia/Thailand jobber vi med ulike sektorer innenfor reiselivsbransjen. I størst mulig grad reiser vi på besøk til bedrifter for å få et innblikk i ulike arbeidsoppgaver i reiselivsnæringen. For å bli enda bedre kjent med ulike reiselivsbedrifter gjennomfører alle elevene en praksisperiode i en bedrift i løpet av året. I undervisningen på skolen fokuserer vi dessuten mye på service, kommunikasjon og presentasjonsteknikk. Praktiske reiseferdigheter, turplanlegging, turistgeografi, kulturforståelse, mat, historie og religion er andre viktige tema for reiselivsklassen. I tillegg jobber vi med å planlegge og gjennomføre større og mindre utflukter for klassen og for resten av skolen. Og sist, men ikke minst: Vi har mye gøy sammen! Linjeturen til Thailand og Australia blir gjennomført i vårsemesteret og varer i mellom tre og fire uker. Reiseruten kan variere noe fra år til år, men samtidig har vi bygget opp litt erfaring med hva som fungerer med hensyn til opplegg og aktiviteter. I Thailand har vi reist både i nord og i sør, og på den måten fått oppleve både templer, jungel, strand og hav. I Australia har vi konsentrert oss om Sydney-området og roet ned etter mye reising i Thailand. I løpet av linjeturen blir vi bedre kjent med landenes kultur og historie, vi får beveget oss i naturen og vi får prøvd oss som reiseledere. Dessuten har vi hatt tradisjon for å besøke et prosjekt i Thailand som vi har samlet inn penger til. [-]