Sosialfag

Hverdagsrehabilitering Kunnskap om Hverdagsrehabilitering er etterspurt. Studiet passer for deg som ønsker å utfordre deg selv og som ønsker å se på den tradisjonelle hjelperrollen i et nytt og spennende perspektiv. Det er 6 obligatoriske innsendingsoppgaver, hvor av to er selvtest oppgaver. Det er tre eksamener i denne fagskolen. Fagskoleutdanningen, Hverdagsrehabilitering har fokus på en rekke relevante ferdigheter om hverdagsrehabilitering som teoretisk konstruksjon, om ulike verktøy som er utarbeidet og som kan benyttes i praksis, uten å være i kontakt med pasienter eller brukere. Utdanningens hovedmål, er å utdanne yrkesutøvere som har kunnskap om hverdagsrehabilitering som både et tankesett og en arbeidsform. Studiet passer for deg som jobber i helse- og omsorgsektoren og som ønsker å styrke din kompetanse i Hverdagsrehabilitering. Fagskoleutdanningen er akkreditert av NOKUT og gir 30 studiepoeng. Studiet er lagt opp som et deltidsstudium med styrt progresjon og foregår via nettstudier. [-]

En fagskoleutdanning i Målrettet miljøarbeid i tjenester til personer med utviklingshemming, gir deg spisskompetanse i arbeid med personer med utviklingshemming. Målet er å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard. Du tilegner deg kunnskap om funksjonsevne, diagnoser og miljørettede tiltak, for å kunne ivareta tjenestemottakernes selvbestemmelse og brukermedvirkning. [-]

En rød tråd gjennom hele året er at hver enkelt elev skal bli bedre kjent med seg selv.   VerdifullUndervisningen på linja bygger på et verdigunnlag som går ut på at hvert eneste menneske er interessant, viktig og verdifullt. Det gjelder elevene i klassen, og det gjelder dem man møter i løpet av skoleåret og ellers i livet. En annen og viktig del av dette verdigrunnlaget er at hver og en av oss må ta ansvar for sitt eget liv. Når noe går galt, kan vi ikke bare sette oss og ned og hevde at vi har vært ekstremt uheldige, møtt de gale menneskene, hatt feil venner eller håpløse lærere. I de fleste situasjoner er det slik at vi må gjøre noe selv, finne løsninger, ta initiativ og prøve å komme opp og videre i livet.   BevisstNår det er sagt, er det klart at det skjer ting som gjør at folk virkelig trenger hjelp. I klassen vil vi jobbe med å se sammenhenger. Det er viktig å være klar over at sammenbrudd eller kriser som oftest ikke bare ramler inn fra intet. Her gjelder det å tenke seg om og finne forståelse for at personen er som han er, eller har det så vondt som tilfellet er. Grunnen eller grunnene til problemet kan være forskjellige fra person til person, og vi kommer til å arbeide med å være bevisste på årsaker og følger.   SosialpsykologiAlle som kommer til Haugetun, blir en del av skolesamfunnet. Fra midten av august er de en del av et helt nytt fellesskap. Her vil de ha forskjellige roller og tilhøre ulike grupper. Derfor er det naturlig å starte med sosialpsykologi som nettopp tar for seg hvordan mennesker oppfører seg og finner sine plasser i ulike miljøer. Hver av oss kan ha mange og ulike roller alt etter hvor vi er og hva vi gjør.   Siden det også skal jobbes med å bli kjent med seg selv, vil dette komme sterkt inn her. Hvilke grupper er jeg med i, og hvilke roller har jeg i forskjellige sammenhenger? Kanskje vi også kan finne ut hvorfor man havner nettopp der man befinner seg.   Samtale og diskusjon preger mye av undervisningen. Erfaringene viser at denne formen for dialog gir gode muligheter for mange til å delta aktivt og komme med sine innspill, meninger og spørsmål.   NærmiljøetSosialt engasjement betyr at man ønsker å gjøre noe for andre, og vi skal ha kontakt med et bofellesskap for funksjonshemmede. Vi skal besøke dem, og vi kommer til å være med dem på tur eller på en eller annen aktivitet. Det fins mange muligheter for sosialt engasjement og innsats for andre mennesker. Her må vi i klassen gjøre noen valg, og dem vil ta i fellesskap. I Fredrikstad ligger et asylmottak som også er en svært aktuell samarbeidspartner, og det samme gjelder et eldresenter ikke langt fra skolen. Et idrettslag for funksjonshemmede er også med i planene når dette skal tas opp.   I tillegg til slike kontakter kommer ekskursjoner og turer både i området nær skolen og til Oslo. Vi har gode erfaringer med å dra sammen med norskklassen noen ganger, og skøyteturene til Sparta Amfi er et høydepunkt i så måte. Det blir mye moro når noen av norskelevene skal ferdes på isen for aller første gang.   Gjestelærere kan også komme innom       [-]

  Barne- og UngdomsarbeidVi gir deg kunnskap, nøkler, og kreative midler og metoder til å formidle liv, glede og evangeliet om Jesus til dagens barn og ungdom. Du vil også få innsikt i hvordan du kan hjelpe barn og ungdom til å utvikle sine gaver og talenter for å oppnå sitt fulle potensiale.   Her følger en kortfattet beskrivelse av noen av fagmodulene: Kommunikasjon Grunnleggende bibellære v/ Terje Hystad, rektor ved Sandvik Fhs. Skoleevangelisering v/ Espen Gilsvik, leder for Ny Generasjon Elev- og Studentunion Lovsang og tilbedelse v/ David Andre Østby, redaktør og lovsangsleder Økonomi og administrasjon v/ Morgan Kalleberg, økonomileder ved Sandvik Fhs. Arrangering av events, leirer m.m. v/ Solveig Rundberg, administrator og forkynner i NG Barnearbeid v/ Svein Robert Solberg, barnepastor Filadelfia Hamar Ungdomsarbeid v/ Thomas Øverby, ungdomspastor Filadelfia Hamar Lederskolen v/ Aril Svartdahl, Øyvind Haugland og Scott Wilson     Du kan bl.a. velge å delta på følgende konferanser i løpet av året:     * Ny Generasjon – her kan du også delta som crewmedlem, noe som er en flott erfaring å ha med seg    * PBU (Pinsevennenes barne- og ungdomsutvalgkonferanse)    * Impuls lederdager – Normisjon sin ungdomslederkonferanse)    * PYMs Misjonskonferanse på Hedmarktoppen I tillegg vil du få tilbud om å være 3 x 2 uker i praksis. Skolen vil være behjelpelig med å finne praksisplass, hvis du ikke allerede har en menighet du kan ha praksis i. Velkommen til et år med fokus på å utruste fremtidens ledere. [-]

Kurset gir deg kunnskap om: Ulike metoder for oppstart av grupper for ungdom Hvordan rekruttere gruppedeltakere Hvordan videreutvikle gruppevirksomheten Erfaringer viser at det å arbeide med ungdom i grupper er en god måte å nå dem på. Slike grupper er møteplasser hvor ungdommene kan bidra med egne erfaringer og lære av hverandre. Ingen kan unngå utfordringer og hindringer i hverdagen. Derfor er det viktig at vi blir bevisst på ulike strategier å mestre disse. For å oppnå dette trenger ungdom både støtte og coaching fra voksne for å utvikle sin identitet og selvtillit. Dette kurset gir deg verktøy og metoder som gjør deg til en kvalifisert gruppeleder i stand til å hjelpe ungdom i deres utvikling.   Kursinnhold   Dag 1 kl. 10.00 – 12.00 Hvilke fordeler har grupper og gruppevirksomhet? Hva er ungdomsgrupper og når egner det seg å etablere slike? Hvordan planlegge grupper og invitere ungdommer? Metoder for å rekruttere unge og skape høy status for gruppeaktiviteter. kl. 12.45 – 16.00 Hvilke forutsetninger må være til stede for å lykkes? Mandat og forankring. Hva kjennetegner en god gruppeleder?  Modeller for gruppeprosesser og forskjellige roller i gruppen. Dag 2 kl. 09.00 – 12.00 Refleksjon og oppsummering av dag 1. Hvilket innhold skal gruppevirksomheten ha - modeller for struktur og innhold. kl. 12.45 – 15.00 Praktiske øvelser i grupper: planlegging og hvordan komme i gang med egen gruppe. Praktisk informasjon   Tid: Dag 1 kl. 10.00-16.00, dag 2 kl. 09.00-15.00 Pris: Inkludert lunsj  Kursavgiften inkluderer ”STEP – ungdom møter ungdom Selvtillit, selvbilde og relasjoner” Påmelding før 16. mai 2007                   kr 2.800,- (personlig medlem)    kr 3.025,- (bedriftsmedlem)       kr 3.250,- (ikke-medlem)            Påmelding etter 16. mai 2007 kr 2.960,- (personlig medlem) kr 3.205,- (bedriftsmedlem) kr 3.450,- (ikke-medlem) Overnatting: Ordnes av den enkelte deltager.       [-]

Mål for utdanningen-          Studentene skal gjennom utdanningen tilegne seg breddekompetanse innen psykisk helsearbeid; om ulike psykiske problem og lidelser, om forebygging, behandling og rehabilitering, samt de viktigste tilnærmings- og behandlingsformer og metoder.  -          Studentene skal ha fått solide kunnskaper om brukermedvirkning. Her er individuell tilnærming, selvbestemmelse og relasjonskompetanse er nøkkelord.   -          Studentene skal ha fått økt kunnskap om aktuelt lovverk, blitt bevisst viktigheten av tverrfaglig samarbeid innen og mellom forvaltningsnivåene, og de skal ha utviklet samhandlingskompetanse.  -         Studentene skal ha ervervet en etisk reflektert grunnholdning i arbeidet med mennesker med rus- og avhengighetsproblemer. De skal være mer bevisst om sine egne kunnskaper og ferdigheter, og derved skal de også kunne erkjenne egne grenser både faglig og personlig. De skal ha økt trygghet i å ta initiativ til, organisere og iverksette tiltak sammen med brukere, pårørende, teamet, frivillige lag og organisasjoner m.m.   Praksis er en obligatorisk del av studietiden og skal utgjøre 25 % av samlet studietid, altså 10 uker, som legges mot slutten av studiet.Praksisperioden gjennomføres samlet med 35 timer pr. uke.   [-]

Fagskoleutdanningen i helse og sosialfag er en viktig nyskapning som har stor betydning for utviklingen av kvalitative gode helse og sosialtjenester for befolkningen. Det er kun 3 år siden den første fagskoleutdanningen i helse og sosialfag ble godkjent. Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse og sosialfag ble etablert senhøstes 2006. Dette utvalget er bredt sammensatt og skal bidra til videreutvikling av disse tilbudene. Fagskoleutdanning er formelt godkjent av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Videreutdanningen er  et modulbasert deltidsstudium over 2 år med fellessamlinger i Narvik og  gjennomføres i samarbeid med Nordnorsk Kompetansesenter- Rus  MÅL:Utdanningen skal dekke både kommunale og institusjonsbaserte kompetansebehov i miljøarbeid innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og rusforebyggende arbeid. - Ivareta mangfoldet ved at ulike faggrupper vil dra nytte av hverandres innsikt og erfaringer- Utvikle en felles faglig plattform innenfor miljøarbeid der helhetssyn, tverrfaglig breddekompetanse og brukerperspektiv er spesielt vektlagt- Gi mulighet til faglig fordypning, personlig utvikling og kollegasamarbeid- Bidra til å gi brukerne et kvalitativt bedre tjenestetilbud [-]

Etter Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfaget, kan du gå videre med opplæring i bedrift i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Opplæringen er delt inn i tre moduler: arbeid med barn i alderen 0-5 år, 6-12 år og unge og voksne fra 12 år og oppover. Som lærling skal du for alle disse tre aldersgruppene ta del i det daglige arbeidet i en pedagogisk institusjon eller organisasjon, delta i planlegging og gjennomføring av pedagogiske opplegg og kunne evaluere disse. I opplæringen inngår hvordan du kan fremme gode lekemuligheter, grensesetting, pedagogiske hovedprinsipper, fritidspedagogikk, tilbereding av mat til barn, ungdom og voksne med ulike nærings- og hjelpebehov, dessuten helse, miljø og sikkerhet.   Barne- og ungdomsarbeider - Fagbrev For å få jobb som barne- og ungdomsarbeider kreves vandelsattest. Som barne- og ungdomsarbeider kan du få arbeid i barnehager, barneparker, skoler, fritidsordninger, klubber og kommunale etater med ansvar for sosiale tjenester.   Utdanningen gir også muligheten for arbeid innen støtteapparatet for ulike undervisningstilbud for barn og unge i offentlig eller privat sektor. Faget har barn og unges behov som utgangspunkt. Arbeidsoppgavene vil være å planlegge, gjennomføre og evaluere pedagogiske opplegg og aktiviteter for barn og unge. Det er viktig å kunne omsette teoretiske kunnskaper i praktisk handling. Gjennom handlinger skal du synliggjøre positive holdninger og aktivt engasjement i forhold til barn og unge. Du må være flink til å komme i kontakt med og kommunisere med mennesker, ha samarbeidsvilje, observasjonsevne og være ansvarsbevisst.   Felles programfag:     * Helsefremmende arbeid. Handler om hvordan fysisk og psykisk helse og positiv selvfølelse kan stimuleres. Videre handler faget om hvordan barn og unge utvikler evne til å ta medansvar for eget liv, og hvordan de bruker sine ressurser og sitt sosiale nettverk. Ulike sider ved barn og unges forhold til tobakk, rusmidler og kriminalitet inngår. Temaene kjønnsroller, selvfølelse, mobbing og rasisme er også en del av faget. Betydningen av utfordrende aktiviteter, utholdenhet og styrke som grunnlag for barn og unges vekst og utvikling inngår i faget. Videre handler faget om trygg og sunn mat for barn og unge.     * Kommunikasjon og samhandling. Handler om hvordan en kan stimulere vekst og utvikling hos barn og unge med ulik livssituasjon, kulturtilhørighet og funksjonsnivå. Faget handler videre om de voksne som rollemodell og betydningen av språkbruk og omgangsform. Sosialiseringsprossesen hos barn og unge, utvikling av sosial kompetanse, empati, respekt og toleranse inngår i faget. Programfaget handler også om samarbeid, gruppeprosesser og konflinkthåndtering.     * Yrkesutøvelse. Handler om barn og unges oppvekstvilkår i et flerkulturelt og mediepåvirket samfunn, og om ulike typer aktiviteter som brukes i det pedagogiske arbeidet for barn og unge. Observasjon, planlegging, dokumentasjon, motivering, vurdering ogt valg av hensiktsmessige pedagogiske metoder er grunnleggende i faget. Betydningen av lek og aktivitet for læring og utvikling inngår i faget. Rammefaktorer, regelverk og måldokumenter som er styrende for pedagogiske virksomheter og andre arenaer der barn og unge oppholder seg, og yrkesforståelse, inngår i faget. Standpunktvurdering: Eleven skal ha en standpunktkarakter i hvert av programfagene.   Eksamen for elever: Eleven skal opp til en tverrfaglig praktisk eksamen hvor de felles programfagene inngår. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen for privatister: Privatisten skal opp til en skriftlig eksamen i hvert av programfagene. I tillegg skal privatisten opp til en tverrfaglig praktisk eksamen hvor de felles programfagene inngår. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.   [-]

Barn med psykisk syke foreldre trenger noen som ser dem og lytter til dem!  Barn som har vokst opp med psykisk syke foreldre forteller at de har savnet informasjon og kunnskap om psykisk sykdom, i en form som var forståelig for dem der og da. Profesjonelles innsats kan derfor spille en stor rolle for mange barn og deres familier.   Mål med kurset: Formidle nødvendig kunnskap for å lede samtalegrupper for barn av psykisk syke I etterkant av kurset kan vi tilby en veiledningsdag for gruppeledere som starter opp grupper. Dette er ikke inkludert i prisen for gruppelederkurset Kurstemaer   Dag 1: Erfaringer i å samtale med barn enkeltvis og i gruppe Relasjonens vitale betydning for kommunikasjonen (også kalt relasjonskompetanse) Barns uttrykksmåter Hvordan virker foreldres psykiske lidelser inn på barn? Hva kan vi som voksne gjøre/si for at barna våger å vise oss hvem de er Barnegrupper og individuelle samtaler - to sider av samme sak   Dag 2: Rekruttering til samtalegruppe – motivasjon av foreldre Rekruttering til samtalegruppe – tverrfaglig samarbeid Struktur og organisering av samtalegrupper Forslag til tema for 10 gruppemøter Gruppeledernes interne samarbeid Veiledning underveis i prosessen Avslutning og oppfølging av gruppene   Praktisk informasjon   Tid: Dag 1 kl. 10.00-16.00, dag 2 kl. 09.00-15.00   Pris: Inkludert lunsj Kursavgiften inkluderer veilederen ”CU2 – GRUPPEVIRKSOMHET FOR BARN OG UNGE”.   Påmelding før 16. mai 2007            kr 4.750,- (ikke-medlem)           kr 4.375,- (bedriftsmedlem)         kr 4.000,- (personlig medlem)       Påmelding etter 16. mai 2007kr 4.950,- (ikke-medlem) kr 4.555,- (bedriftsmedlem)kr 4.160,- (personlig medlem)   Overnatting ordnes av den enkelte deltager. [-]

HVA GJØR VI?Det er flere lærere og førskolelærere rundt om i landet som startet sin yrkesutdannelse med et år på Barn og Ungdom på BF. Vi gir deg en smakebit på disse spennende og utfordrende yrkene gjennom både teori og praksis, og vi håper at du i løpet av året kommer nærmere en avklaring på om du vil satse videre i denne retningen.   Teoriundervisningen vil veksle mellom forelesninger, samtaler, prosjektoppgaver og arbeid i grupper. Ganske mye av undervisningen vil være praktisk orientert, der du vil lære ting du kan gjøre deg direkte nytte av i videre studier eller i jobbsammenheng, for eksempel leker, musikk og barne- og ungdomslitteratur. Vi drar på ekskursjoner til barnehager, skoler, ungdomsklubber og andre faglig relevante institusjoner for å observere og lære, og vi får selv besøk av barnehager, der vi er ansvarlige for et opplegg for barna. I høstsemesteret legges det opp til punktpraksis i ulike fritidsaktiviteter i bygda, og i vårsemesteret er det to uker praksis i barnehage, skole eller skolefritidsordning . Velg mellom flere spennende skoleturer. [-]